Allerede for ti år siden begynte bonde Lars Hoem (t.v.) å planlegge vindmøllebygging på egen tomt på Byneset. Mandag ble den montert. Eirik Lind, seksjonsleder for arealplan hos Rambøll, var også til stede. Foto: TERJE SVAAN

Den private vindmølla på gården Langørjan Øvre på Byneset rager 30 meter over bakken. Den skal forsyne bonden med strøm. I tillegg skal han selge kraft videre via strømnettet.

- Målet er å produsere 400 000 kWh, noe som tilsvarer forbruket til 20 boliger i året, sier Lars Hoem.

- Og så kan du glemme strømmåleren i din egen bolig fra nå av?

- Tja, men jo mindre jeg bruker selv, jo mer kan jeg selge, smiler bonden.

Fikk nei først

Mandag var det hektisk aktivitet på eiendommen hans på Rye. En innleid dansk vindmølleekspert sørget for monteringen mens flere naboer sto og bivånet det hele. Vindprosjektet, som nå er en realitet, startet egentlig for rundt ti år siden. Allerede i 2006 skrev Adresseavisen om Hoems planer for første gang. Da hadde han nettopp fått vindmølle-nei fra bygningsrådet.

- Planen var å sette opp vindmølla i hagen bak fjøset mitt, og en enkel søknad ble sendt inn til kommunen. Den ble ikke god nok. I tillegg mente kommunen at vindmølla kom for nært huset. Etter dette ble det ei skikkelig papirmølle, sier Hoem.

Les mer: Vindkraft kan gi milliardoppdrag

Les mer: Skattelette til vindkraft

Støy-skepsis

Bonden hyret da Eirik Lind, seksjonsleder for arealplan hos Rambøll, til å hjelpe seg. Etter seks og et halvt års kamp, fikk Hoem i 2012 et enstemmig godkjenningsvedtak i bygningsrådet.

- Det måtte en egen reguleringsplan og konsekvensutredning til. Vi har faktisk gjort det som kreves for å bygge en stor vindpark og et par ting til. Sånn er det å være først ute, og sånn blir det når kommunen ikke har tenkt tanken på at et slikt vindmølletiltak kunne bli interessant. Det har vært utfordrende å forholde seg til byråkratiet, sier Lind.

I tillegg ble vindmølleprosjektet møtt av en del skepsis på Byneset, noe som gjorde at de ble avholdt et folkemøte om prosjektet.

- Skepsisen gikk mest på støy. Dette er utredet, og vi mener at støybildet som er knyttet til en slik mølle ikke skal være noe problem i forhold til bebyggelsen rundt. Avstanden til nærmeste nabo er 250 meter og vi utfordrer ikke støykravene, sier Lind.

- Men det har blitt litt av et landemerke?

- Den vil vises ja - i den første uka. Etterpå er det ingen som vil se den. Jeg kjørte lastebil i flere år i Europa, og det var bare i starten at jeg la merke til vindmøllene der nede, sier Lars Hoem.

Les mer: Overraskende nei fra Statkraft

Kostet tre mill.

Dyre strømpriser var en av årsakene til at bonden, som driver med korn og holder kyr og gris, besluttet å få satt opp vindmølla.

- Energiprisen er lav nå. Lønner dette seg?

- Ja, strømprisen er lav, men jeg slipper jo nettleie og i tillegg kan jeg søke om grønne sertifikater og få tilskudd for å produsere grønn strøm. Det hjelper mye. Gjennom gårdsdriften så forurenser jeg litt med traktorbruk osv. Kanskje veier produksjonen av grønn energi opp for denne forurensingen, sier Hoem.

Den ferske energiprodusenten regner med at vindmølla ender opp med en prislapp på totalt tre millioner kroner.

- Vindmølla kostet det dobbelte av det jeg trodde og det ble mer papirarbeid med søknadsprosessen enn planlagt. Det ble derfor mye dyrere enn planlagt.

- Når vil du ha tjent inn dette da?

- Den må virke noen år, ja. Jeg har ikke noe regnskap, men det må sikkert gå 10-15 år, sier han og legger til:

- Det er en god dag i dag.