Langs Innherredsveien, mellom rundkjøringen og Verftsgata, kommer det fire ulike boligprosjekter med nærmere 80 leiligheter som alle vil bli igangsatt innen neste høst.
Med en gjennomsnittspris på over fire millioner kroner vil det bli solgt leiligheter for rundt 315 millioner kroner i de fire prosjektene.
Vil at kulturen skal sette fart på byen
Naboer på Lade frykter fortetting
- Barcodeforslaget en vegg mot sjøen på Brattøra
60-årig drøm i oppfyllelse
Først ute med byggestart er Frost Holding. I Innherredsveien 1 og 1B på nordsiden av rundkjøringen kommer det et seks etasjers bygg med 23 leiligheter.
På tomten er gravemaskinene i gang med å fjerne massene.
– Dette er en 60 år gammel drøm som går i oppfyllelse, sier en begeistret Rigmor Frost, daglig leder i Frost Eiendom, mens en ny lastebil fylles opp med masse.
– Helt siden min farfar Ola Frost en gang på 50-tallet kjøpte tomta Bakkegata 1B sammen med tomta Innherredsveien 1C, hvor Frostgården ligger i dag, har planen vært å bygge bolig her, forteller Frost.
På 50-tallet sto det et gammelt trehus i dårlig forfatning på tomta. Frost ønsket å rive huset og bygge nytt, men fikk ikke tillatelse. Etter at bygget brant ned til grunnen en gang på 80-tallet har eiendommen ligget brakk.
– Vi begynte arbeidet med et makeskifte mellom Bakkegata 1B og Trondheim Kommunes eiendom Innherredsveien 1 på slutten av 90-tallet. En endelig avtale om dette ble signert i 2010.
Etter en så lang prosess er det ekstra morsomt at vi endelig kommer i gang med byggingen. Vi begynner spuntingen for alvor i neste uke, sier Rigmor Frost.
Fortetting gir konflikter
6-etasjes boligblokker vil ødelegge Saxenborg
Politikerne godkjenner «alle» fortettings- prosjekter - Fylkesmannen avslår 1 av 3
Tre konkurrenter
Frost Holding får tre konkurrenter på leilighetsmarkedet i nabolaget.
På den andre siden av rundkjøringen, på eiendommen Nedre Bakklandet 83/85, skal entreprenør Karl Ove Bjørnstad sette opp et seks etasjers bygg med Bunnpris-butikk i 1. etasje og leiligheter i de øvrige fem etasjene.
Rett over gaten, i Innherredsveien 2B, bygger eiendomsutvikleren Hasle Gjerde et seks etasjers bygg med 19 en til treromsleiligheter.
Det største og fjerde leilighetsprosjektet ligger i Verftsgata 1E, hvor Roger Torgersen og kompanjongen Lars Lian reiser et seks etasjers bygg med 26 leiligheter og parkeringskjeller. 20 av leilighetene, som er fra 40 til 133 kvadratmeter, er allerede solgt.
- I slike bakgårder i Midtbyen bør det bygges nye boliger
- Fortetting gir flere grøntområder
Ved Byplankontoret hilses fortettingen velkommen.
– Vi vil at byen skal utvikle seg og at hullene skal tettes, men vi er avhengig av private initiativ, sier fagleder Per Arne Tefre.
Han avviser oppfatningen om at sentrumsfortettingen gir mer asfalt og betong og færre grøntområder.
– Nei, virkeligheten er helt motsatt. Takket være fortetting har Trondheim i dag flere friområder enn for 30 år siden.
Årsaken er at når en utbygger skal realisere et prosjekt, utløser det nye friområder. Se bare på utbyggingsprosjekter som Ila og Rosenborg Park hvor det har kommet grøntarealer som ikke eksisterte tidligere, påpeker Tefre.
Mange utfordringer for sentrumsutbyggere
Å bygge leiligheter i Midtbyen er mer utfordrende for utbyggeren enn et byggeprosjekt et stykke utenfor bykjernen.
Tefre nevner følgende utfordringer:
Arkeologiske utgravninger. Å bygge på fredet middelaldergrunn betyr at byggeprosjektet som hovedregel utløser arkeologiske utgravninger.
Antikvariske hensyn. Hensynet til kulturminnevernet gjør at som regel både Byantikvaren og Riksantikvaren har tungtveiende synspunkter.
Bygningsmessig uttrykk. For byplanleggerne er det viktig at nye prosjekt «passer inn» i helhetsinntrykket, blant annet med hensyn til byggehøyde.
Avfallshåndtering og vareleveranser. Å håndtere avfall og vareleveranser i et tettbygd kvartal er vanskeligere enn utenfor sentrum.
Sykkelparkering. Ifølge kommuneplanens arealdel skal det legges vekt på sykkelparkering i alle nye byggeprosjekt.
Bilparkering. En meget stor andel av leilighetsprosjekt bygges uten parkeringsplasser. Beboere skal i hovedsak benytte sykkel eller kollektivtransport. Beboere med bilbehov må ordne seg bilplass på annen måte, for eksempel i nærmeste parkeringshus.