I fire år og tre måneder hadde Iwinosa (4), hennes mor, Josephine, og tre søsken bodd på mottak i Norge da de en tidlig morgen i fjor høst ble hasteutsendt til Nigeria.
Nå venter de i landsbyen Agbado, en drøy times kjøretur fra hovedstaden Lagos.
– Situasjonen er svært vanskelig. Vi venter, sier Josephine på telefon fra Nigeria.
Familien ble i vår en del av et politisk drama som holdt på å velte justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp).
Asylbarna får nei
Det ble fremmet et sjeldent mistillitsforslag mot ham. Det ble ikke vedtatt, men han måtte svelge at stortingsflertallet rettet svært alvorlig kritikk mot ham for å ha sendt ut en rekke asylbarn.
LES PÅ PLUSS: Anundsen vil sende flere asylbarn ut av Norge
Det politiske oppgjøret endte med at KrF og Venstre tvang regjeringen til å akseptere at tvangsreturnerte barnefamilier skulle få sjansen til å få sakene sine prøvd.
Tre av fire lengeværende familier får nei til å komme tilbake
Så langt har UNE behandlet 15 saker. 11 familier har fått avslag, fire får komme tilbake. Ingen har hittil kommet til Norge.
To av de fire familiene får ikke permanent opphold, og må bo i asylmottak på ubestemt tid.
Løftebrudd
Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS), Redd Barna, asyladvokater og en spesialist på barnerett er sterkt kritiske til UNEs behandling av barna.
– Det forbauser meg ikke at bare et mindretall får opphold. Jeg synes den nye forskriften er dårlig formulert og den bedrer ikke barnas rettssikkerhet. At to av fire familier får midlertidig opphold, understreker dette. Det er jo det motsatte av hva man ønsket; en varlig løsning for disse barna. Det betyr at løftene ikke er ikke fulgt opp, sier forsker på barnerett, førsteamanuensis Elisabeth Gording Stang ved Høyskolen i Oslo og Akershus.
Asylbarna får svarteper
Det er advokat Brynjar Risnes enig i.
– Begrenset tillatelse er i realiteten et liv på asylmottak. Avslagene gjør at dette nærmer seg en parodi, sier Risnes.
Han representerte Advokatforeningen i høringsrunden for den nye forskriften. Advokatforeningen advarte mot ordlyden.
– Det er ingen tvil om at asylbarna nok en gang står igjen med svarteper, sier Risnes.
Svensk politimann med gripende hjertesukk om asylbarn
Enslige barn på 10 år søker asyl
Asyladvokat Arild Humlen er også kritisk:
– Behandlingene av sakene fremstår mer som en støtte til justisministerens uheldige håndtering av asylbarnsituasjonen, enn en grundig behandling av hvordan utsendelsen har virket på barna. Det overrasker meg at barnas rettsstilling fortsatt synes å være svakere enn FNs barnekonvensjon, og avtalen med støttepartiene i Stortinget forutsetter, sier Humlen.
Han mener barna får ytterligere belastninger med mer opphold i mottak, og at det understreker barnas svake rettsstilling og posisjon,
Halvparten Får begrenset tillatelse
De to familiene som bare får en begrenset tillatelse, vil bli plassert i et asylmottak på ubestemt tid. Assisterende direktør Ketil Larsen i UNE skriver i en e-post at årsaken er hovedregelen om at identitet må dokumenteres for at det skulle gis permanent oppholdstillatelse:
«Hvis identiteten senere dokumenteres bedre, vil begrensningene kunne falle bort.»
– Hvilke følger får dette for de to familiene?
– Inntil de dokumenterer identiteten bedre, vil de i utgangspunktet måtte fornye tillatelsene sine årlig, og tillatelsene gir ikke grunnlag for familiegjenforening. Ved søknader om fornyelse vil det være opp til UDI å avgjøre om begrensningen kan oppheves, skriver Larsen
To departementer, ledet av Frp-politikerne Solveig Horne og Anders Anundsen, har skrevet om begrenset tillatelse til underliggende etater:
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) fikk i juni beskjed av Barne-, likestillings- og integreringsdepartementet om at personer med begrensninger i tillatelsen ikke skal bosettes av IMDi.
Utlendingsdirektoratet har fått beskjed fra Justisdepartementet, med henvisning til kravet om dokumentert identitet, om at «det kan bli gitt oppholdstillatelse med begrensninger til familier som omfattes av ordningen.»
Uheldig med liv i mottak
NOAS mener det er bra de berørte familiene får komme tilbake, selv om det er uklarheter om identiteten, men at de burde sluppet usikkerheten og blitt sendt rett til en kommune for bosetting.
– Det er ikke gunstig at de havner på et mottak og må leve med midlertidighet. Det er jo ikke noe alternativ å sende disse familiene ut igjen, sier NOAS-rådgiver Mari Seilskjær.
– La de begynne et vanlig liv, sier hun.
Thale Skybak, seksjonsleder i Redd Barnas Norgesprogram, sier disse barna har levd årevis i uvisshet om sin fremtid.
– Vi ser ingen grunn til at de skal tilbake til et liv på vent i mottak. Det viktigste nå er at barna raskt får komme tilbake til Norge, og at de sikres et godt barndomshjem i en kommune.
Hun sier at midlertidighet og usikkerhet påvirker barns livskvalitet svært negativt.
– Det påvirker barna direkte, og det påvirker foreldrenes evne til å ta vare på barna på en god måte, sier hun.
NOAS reagerer også på det de beskriver som «vilkårlig forskjellsbehandling» og «horribelt strenge vurderinger» av UNE.
– Avgjørelsene får store konsekvenser for barna og har enorm betydning for livene deres, sier Mari Seilskjær.