Ansatte ved Høgskolen i Sør-Trøndelag får de største endringene i NTNU-fusjonen.

- Det blir nok først og fremst Hist som må tilpasse seg NTNU, og ikke omvendt, sier Ronny Kjelsberg.

Avtalen mellom NTNU-ledelsen og de tillitsvalgtes organisasjoner slår fast at ingen skal sies opp. Selv om avtalen bare gjelder frem til at fusjonen trer i kraft 1. januar 2016, er partene enige om at løftet skal videreføres i en ny avtale.

LES OGSÅ (PLUSS): Et universitet kan ikke planlegges

- Oppsigelser er ikke bekymringen, verken på kort eller lang sikt. Erfaringen fra andre fusjoner er at en større organisasjon krever enda mer administrasjon. I tillegg er høyere utdanning en bransje i vekst. Bekymringen til de ansatte er først og fremst rundt hvilke oppgaver de vil få. Størst endringer blir det for de teknisk- og administrativt ansatte. Folk i administrasjonen ved NTNU har mer spesialiserte oppgaver enn våre medlemmer ved Hist som jobber bredere, sier Ronny Kjelsberg.

Han mener bevhoet er stort for opplæring og videreutdanning og at Kunnskapsdepartementet ikke har stilt opp med nok penger.

LES OGSÅ (PLUSS): Ni ting du må vite om campus

Frykt for A- og B-lag

Blant de faglig ansatte er det stor spenning knyttet til hva slags fakultetsstruktur det nye NTNU får. Dagens NTNU består av syv fakulteter, Hist av fem. Både ved NTNU og Hist er man urolig for at fagmiljøer kan bli splittet mellom flere fakulteter.

Et annet følsomt tema er fordelingen mellom forskning og undervisning for vitenskapelig ansatte. Hovedregelen ved NTNU er 50 prosent av hver. Professorer og dosenter ved Hist har stort sett ikke dårlige vilkår enn kolleger ved NTNU, men praksisen er meget ulik for høyskolelektorer og amanuenser. Mange faglig ansatte ved Hist har lave prosentandeler for forskning og utvikling.

LES OGSÅ (PLUSS): Studenter drømmer om nye NTNU

- Blant de faglige er man redd for at det blir et A-lag og et B-lag. Da Universitetet i Tromsø fusjonerte med Høgskolen i Tromsø og Høgskolen i Finnmark, fikk ansatte med førstekompetanse (doktorgrad journ.anm.) fra høyskolene samme forskningsandel som universitetsansatte, 50 prosent. Noe annet er uryddig. Vi mener det er økonomi for å gjøre dette også ved NTNU, sier Kjelsberg.

Han mener det er viktig at Hist-ansatte får mer rom til faglig utvikling og forskning. Kjelsberg synes statusen for undervisningen må heves, slik at forskning ikke får en dominerende betydning.

LES OGSÅ (PLUSS): NTNU-fusjonen koster 250 millioner

- Likebehandling for de faglige

Knut Ole Lysø, hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet ved Hist, stoler også på ledelsens løfte om at det ikke skal bli oppsigelser.

- Men endringer blir det. Blant de teknisk-administrativt ansatte aner jeg en bekymring. For eksempel har vi nå fire institusjoner med hver sin lønnsavdeling. I fremtiden blir det bare én. Flere er urolig for sine femtidige arbeidsoppgaver. Kanskje vil en del søke seg bort fordi man ikke er fornøyd med nye oppgaver. For de faglig ansatte blir endringene trolig mindre, men medlemmne er klare på at de ønsker likeverdige arbeidsvilkår i det nye NTNU. I praksis innebærer det at ansatte i like stillingsgrupper får like mye tid til forskning. Det må til for å unngå utvikling av et A-lag og et B-lag, sier Lysø.

LES OGSÅ (PLUSS): Flytter 14000 studenter i Trondheim

Sammenlignet med Hist er fusjonspartnerne Høyskolen i Gjøvik og Høyskolen i Ålesund mer «beskyttet» mot endringer på grunn av geografien. Satellitthøyskolene argumenterer for å beholde funksjoner lokalt, både for interne behov og for kontakten med næringslivet og offentlige myndigheter i sin region.

LES OGSÅ (PLUSS) : - Klokt å velge NTNU