Én etter én svarer KrF- og Venstre-representantene at Sandberg i regjering vil føre til ytterligere splittelse mellom samarbeidspartiene og Frp, melder Aftenposten.

- Per Sandberg er ikke en person som vil virke samlende for det borgerlige samarbeidet, mener stortingsrepresentant Anders Tyvand (KrF).

- Sandberg gir uttrykk for en politikk KrF ikke kan leve med. Men vi har fått til en samarbeidsavtale innenfor dette feltet som alle parter har akseptert. Det er det politiske innholdet som er avgjørende, sier Tyvand.

Det var i TV2 søndag, at Per Sandberg meldte seg på i statsrådskampen. De siste dagene har flere Frp-representanter rost Sandberg opp i skyene og sagt de mener han bør få en plass i regjeringen.

LES PÅ PLUSS: - «Innenriksminister Sandberg» blir tema i Frp-sentralstyret

Ønsker en helt annen retorikk

KrFU-leder Emil André Erstad mener heller ikke at det er en god idé å gjøre Sandberg til statsråd.

- Jeg tror ikke Per Sandberg inn i regjering vil styrke tilliten mellom regjeringen og KrF, sier Erstad til Aftenposten.

Da han ble spurt om det er greit at Per Sandberg blir statsråd, svarte stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad følgende i NRKs Politisk Kvarter tirsdag morgen.

- Jeg tror det ville være en enda større utfordring, med tanke på hvordan han har opptrådt, særlig når det gjelder retorikk. Det viser kanskje også den store utfordringen som har vært. En ting er de konkrete resultatene som oppnås, men KrF ønsker en helt annen retorikk, særlig når det gjelder for eksempel innvandringsspørsmål.

- Men du stiller ikke noe ultimatum?

- Nei, igjen tror jeg det er lurt at statsministeren velger regjeringen sin. Men det er klart at for KrFs side tror jeg ikke det vil oppfattes som en invitt til at vi skal ha et bedre samarbeid, sier Ropstad til NRK.

Sandberg sier han blir «kjempeglad» for tilbud

- Jeg har nok mer lyst til å være statsråd nå, enn det jeg hadde i 2013, sa Sandberg til TV2 søndag kveld.

For to år siden sa han at det å bli statsråd krevde at man var «110-120 prosent motivert», og at han derfor hadde takket nei til to departementer. Nå ville han sagt ja - i hvert fall dersom han fikk tilbud om å være sjef for et innenriksdepartement, slik han tidligere har drømt om.

- Hadde jeg fått det, ville jeg ikke vært i tvil i det hele tatt, sa Sandberg til TV2 mandag.

- Om du blir tilbudt en statsrådpost, hva sier du da?

- Da blir jeg kjempeglad.

Frp-leder Siv Jensen vil ikke si noe konkret om eventuelle endringer i Regjeringen, men uttrykker glede over at Sandberg nå er mer positiv til å bli statsråd.

- Jeg synes det er veldig fint at Per har masse overskudd, så tror jeg alle vet at vi har god bruk for Per, uansett hvilken rolle, sa Siv Jensen til TV2.

Statsministeren vil ikke kommentere saken overfor TV2.

- Det må utvises stor klokskap

Stortingsrepresentant Rigmor Andersen Eide (KrF) skjønner ikke poenget med å opprette et nytt innenriksdepartement.

- Jeg stiller meg undrende til at det skal være behov for en innenriksminister. De ministrene vi har i dag dekker godt de områdene som innenrikspolitisk er viktige, mener hun.

Eide viser til at KrF har «hatt sine disputter» med Sandberg, men vil ikke kommentere forslaget om å gjøre ham til statsråd.

Stortingsrepresentant Hans Fredrik Grøvan skriver i en sms til Aftenposten at han forutsetter at de valg av statsråder statsministeren gjør skjer på grunnlag av samarbeidsavtalen regjeringen har med KrF og Venstre.

«Det betyr at statsrådene enkeltvis og Regjeringen samlet må stå fullt og fast på denne avtalen. Det må utvises stor klokskap ved statsrådsutnevnelser som ikke bare Regjeringen men også samarbeidspartiene kan ha tillit til og tro på kan gjøre en god jobb med utgangspunkt i samarbeidsavtalen», skriver Grøvan.

- Vil være utfordrende

Venstre-representant Iselin Nybø understreker at «det er opp til statsministeren hvilke statsråder hun vil ha og hvordna departementene skal settes sammen». Om Frp-nestlederens statsrådsambisjoner, sier hun:

- Per Sandberg har hatt noen kraftige utfall mot Venstre på saker som er viktige for oss, eksempelvis asyl og innvandring. Så det er klart at det ville være utfordrende dersom han ble statsråd.

- På hvilken måte?

- Vi samarbeider med regjeringen på daglig basis, og jeg - som er ansvarlig for utdanning og justispolitikk - har god kontakt med «mine statsråder». Det er viktig med et godt samarbeid når vi har denne ordningen for samarbeid mellom støttepartiene og regjeringen som vi har. Hvis vi da får statsråder som så til de grader har uttalt seg mot oss, så er det klart at det blir utfordrende, sier Nybø.

Usikker på Sandbergs temperament

Hennes partikollega på Stortinget, Ketil Kjenseth, er midtveis i sin første fireårsperiode, og sier han ikke kjenner Sandberg så godt.

- Han har vært med lenge i norsk politikk, vært leder for flere komiteer på Stortinget, og har politisk bredde og god oversikt. Han har en del kvalifikasjoner som gjør at han kunne gått på en statsrådsjobb, sier Kjenseth.

Før han sier:

- På den andre siden: Når jeg ser hvordan han opptrer fra Stortinget i dag, som nestleder i et parti som har en regjeringsallianse så styrker ikke det hans posisjon som mulig statsråd. Jeg er usikker på om han er samlende, og jeg er usikker på om temperamentet hans bærer i en slik jobb. Det er mye bra med Per Sandberg, men det vil også bli noen utfordringer. For oss som har en samarbeidsavtale, er jeg usikker på om dette vil styrke samarbeidet.

Delte syn på innenriksdepartement

Frp-nestlederen har dyrket en rolle på Stortinget der han med jevne mellomrom har kommunisert med partiets grasrot i klartekst. Sandbergs utspill har jevnlig inneholdt kraftige oppgjør med regjeringens støttepartier. Selv om Sandberg skulle forsvinne inn i regjeringsapparatet, har ikke Kjenseth tro på at støttepartiene får fred av den grunn.

- Jeg regner med at Frp rekrutterer en ny til den rollen. Jeg har ikke problemer med å se talenter som kan fylle en slik rolle, for å si det slik, sier han, uten å ville utdype hvem han sikter til.

Kjenseth ønsker imidlertid velkommen en debatt om et mulig innenriksdepartement, og påpeker at både kommunal- og justisfeltet er «tunge og vanskelige saksområder». Han viser til at eksempelvis beredskap og klimatilpasninger, to temaer som blir stadig viktigere, er eksempler på politikkfelter som trenger en bedre organisering.

- Her er det for fragmentert i dag, det ligger under for mange departementer. Jeg er med på diskusjonen, men om vi er modne for det før jul, er en annen sak, sier han.