Det brenner tre til tre og en halv ganger oftere i asylmottak enn i private boliger, ifølge operatørbransjen og NHO.
Blant annet derfor ble brannsikringskravene skjerpet for norske mottak i fjor.
Her har flyktningdugnaden startet
For ordinære mottak stiller Utlendingsdirektoratet (UDI) krav om sprinkling av større beboerenheter (unntak kan gjøres), komfyrvakt og branntepper der det tilberedes mat. Alle madrasser skal ha flammehemmende trekk. I tillegg skal beboere og ansatte blant annet ha jevnlige brannøvelser og strikse sikkerhetsrutiner.
Krav til brannvern og sikkerhet er viktige faktorer når UDI skal vurdere ulike tilbud før kontraktsinngåelse.
Tidligere i år var både sikkerhet og innkvarteringstilbud vektet 20 prosent hver. Prisen var vektet 35 prosent. Men da UDI tidligere i september offentlig-gjorde hasteanbud for 7500 nye plasser fordelt på 50 nye mottak, var både sikkerhet og innkvartering nedjustert fra 20 til 17,5 prosent. Laveste pris ble oppjustert fra 35 til 45 prosent.
Bekymringsfullt
Hastverket med å finne egnede bosteder og lokaler til det overveldende antallet flyktninger, bekymrer Norsk brannvernforening, som i 2012 ropte varsko om faren for storbranner ved asylmottakene. En undersøkelse gjort av NHO ved 76 mottak viser at det var 24 branner og 43 branntilløp i 2014.
Administrerende direktør Dagfinn Kalheim i Norsk brannvernforening synes det er bekymringsfullt at UDI nå ser ut til å jenke brannsikkerheten for å møte behovet for mottaksplasser.
– UDI skal ha ros for å ha stilt krav ut over det som er minimumskravene. Men vi har sett at det er en høyere brannrisiko ved asylmottak. Man har spesielle utfordringer med beboere med en annen sikkerhetskultur og folk som ikke er kjent med våre elektriske apparater. Og så er det mennesker i traumatiske livssituasjoner, sier Kalheim til Aftenposten.
– Hvis man senker kravene til brannsikkerhet og de tekniske systemene, må man øke det organisatoriske, kompensere med flere ansatte og sørge for å sjekke ut at alle installasjoner er intakt, sier han.
Han peker på at kravet om sprinkleranlegg er under press når midlertidige mottak skal klargjøres.
– Det er viktig at man foretar grundige risiko- og sårbarhetsanalyser når man tar i bruk gamle kaserner og andre bygg. Dette er ikke bygget med tanke på denne typen beboere. I tillegg må man ikke glemme at det kan være trusler utenfra.LES PÅ PLUSS: Anundsen vil sende flere asylbarn ut av NorgeLES OGSÅ: Tre av fire lengeværende familier får nei til å komme tilbake
Brannsikkerhet høyere prioritet i 2013
Ifølge en rekke anbudsdokumenter fra UDI i 2012 var brannsikkerhet kraftig nedprioritert, med en vekting på 4,4 prosent. I 2013 er det flere eksempler på at sikkerhet løftes opp som et eget kriterium med 20 prosent vekting. I 2014 vektet UDI sikkerhet med 10 prosent (Haslemoen, Hvalsmoen og Lundeskogen), mens andre anbud vektet dette på 20 prosent.
UDI har bedt om mer tid før de kan svare på spørsmål om vektingen. Presserådgiver John Olav Kroken sier likevel at mange leverandører har investert i god brannsikkerhet og øker derigjennom sin sjanse for å få nye kontrakter.
– Det er i den forbindelse et poeng å understreke at pris er ett av flere kriterier når vi tildeler kontrakter. Vektingen av priskriteriet kan variere, men det ligger normalt mellom 35 og 45 prosent. Resten, altså mellom 55 og 65 prosent, handler om mer kvalitative kriterier, herunder brannsikkerhet, påpeker John Olav Kroken.
Kun 11 mottak fulgte alle brannsikringskrav
Utlendingsdirektoratet (UDI) krever i utgangspunktet at mottaksbygg med mer enn 20 beboere har installert brannvarslingsanlegg og sprinklingsanlegg. Det er også kommet en rekke andre skjerpede brannsikkerhetskrav til driften av mottakene.
Aftenpostens gjennomgang av tilsyn viser at under halvparten klarer å innfri kravene. Hittil i år har UDI gitt pålegg til 16 mottak for ulike mangler ved brannsikkerheten.
Administrerende direktør Dagfinn Kalheim i Norsk brannvernforening er lettere sjokkert over at 16 av 27 mottak fikk pålegg under årets tilsyn.
– Jeg kan ikke skjønne at de tør ikke å ta dette alvorlig. Det å drive et mottak er et veldig stort ansvar, sier han.
– UDI har en jobb å gjøre
Avdelingsleder Hans Arne Madsen i Kristiansandsregionen brann og redning har måttet stenge desentraliserte asylmottak (boliger i ordinære boligstrøk) der brannsikkerheten har vært for dårlig.
– Mange av disse byggene er slitte og har behov for opp-ussing til dagens standard. Men jeg har inntrykk av at utleier ikke gidder istandsette fordi det virker som man har en forståelse av at disse menneskene ikke er så kravstore som vanlige beboere, sier han.
Madsen, som leder tilsyn med særskilte brannobjektet i Kristiansand-området, mener at UDI må sørge for å få hevet brannsikkerheten der man bosetter asylsøkere i vanlige boliger.
– Det er grunn til å være bekymret for de desentraliserte mottakene. Her har UDI en jobb å gjøre, sier avdelingslederen.
Aftenposten har ikke fått svar fra UDI på spørsmål om avvikene.
Svensk politimann med gripende hjertesukk om asylbarn
Enslige barn på 10 år søker asyl