Advokatforeningens Brynjulf Risnes er ikke overrasket over at avtalepartnerne nå kommer med krav om at Regjeringen rydder opp.
– Det er behov for en klargjøring. Dersom Venstre og KrF vinner frem med dette, vil konsekvensen være at Utlendingsnemnda (UNE) må starte ny behandling i de fleste av sakene, sier Brynjulf Risnes.
Risnes representerte Advokatforeningen i høringsrunden for den nye forskriften. Advokatforeningen advarte mot ordlyden.
Ikke hørt
UNE er nå halvveis i sin klagehandling for de utsendte asylbarna og deres familier.
11 av 15 familier har fått avslag, fire familier får komme tilbake til Norge
To av de fire familiene har bare fått begrenset opphold, og må bo på mottak og søke nytt opphold hvert år.
UNE bekrefter at ingen av barna har vært hørt direkte i nemndbehandlingene.
LES PÅ PLUSS: Anundsen vil sende flere asylbarn ut av Norge
Venstre og KrF reagerer kraftig på at barna ikke er hørt direkte i prosessen. I flere av sakene har barna bedt om å bli hørt, men UNE har avslått. Nå blir det oppvask.
– Tolkningen av regelverket som UNE legger til grunn er uholdbar. Vi har vært veldig tydelige på at barna skal høres. Det ble laget åpning for ett unntak; de som åpenbart skulle få komme tilbake kunne man la være å høre for å spare tid. Dette skulle være den eneste unntaksordningen. Punktum, sier KrFs nestleder Dagrun Eriksen.
Tre av fire lengeværende familier får nei til å komme tilbake
UNE, derimot, har pekt på regelverket de har fått av Justisdepartementet og slått fast at nemndene ikke er nødt til å høre barna direkte dersom nemndene selv mener saken er nødvendig opplyst på annen måte.
– UNE driver med fri tolkning av et rundskriv. Dette viser at systemet vårt ikke virker lenger. Vi kan ikke ha en underliggende etat som – med departementets velsignelse – tolker enhver setning på verst mulig måte, avkoblet fra virkeligheten reglene ble laget i, sier Venstres leder Trine Skei Grande.
Svensk politimann med gripende hjertesukk om asylbarn
Enslige barn på 10 år søker asyl
Involverer SMK
Venstre og KrF har nå kontaktet Statsministerens kontor (SMK). De vil ha statsministeren på banen for å få justisminister Anders Anundsen (Frp) til å rydde opp i UNEs praksis rundt høring av barn.
UNEs ledelse fastslo i går at de «følger et politisk bestemt regelverk» fra nettopp Justisdepartementet.
– Det er derfor vi nå snakker direkte med SMK – og ikke politisk ledelse i Justisdepartementet, understreker Skei Grande.
Den foreløpige oversikten fra UNE viser at to av de fire familiene som har fått innvilget opphold, har fått dette med restriksjoner.
Det vil si at de må tilbake til mottak, ikke kan bosettes og må søke hvert år om opphold på nytt. Usikkerhet rundt identitet, er oppgitt som årsak for dette.
– Når man har nok ID til å sende barna ut og nok ID til å finne familiene igjen, så har vi nok ID til å la barna bli i Norge. De som kommer tilbake til Norge, må få bli. Denne praksisen har vi også kontaktet SMK for å få ryddet opp i, sier Eriksen.
Avviser kritikk fra SV
SVs Karin Andersen kritiserte i går formiddag Venstre og KrF for å «ha latt seg lure» i asylfor-handlingene med Frp.
SV mener også at sakene til de 30 utsendte asylfamiliene kan ha blitt svekket av at familiene ble uttransportert.
– Vi er ikke blitt lurt, vi har fått i stand en historisk avtale med tilbakevirkende kraft. Det er grunn til å merke seg at barna og familiene er sendt ut på bakgrunn av det rødgrønne regelverket., sier Grande.
Grande vil ikke være med på at de utsendte asylbarna ligger dårlig an når så mange som 11 av 15 familier har fått avslag.
– UNE er bare havveis. Vi lovte aldri opphold for alle disse familiene, vi lovte ny saksbehand-ling. Dersom vi ser på engangs-løsningen og regelendringen vi fikk på plass, har 307 barn sammen med de fire asylbarnfamiliene fått opphold. Alle disse hadde blitt kastet ut på permanent basis med Karin Andersens rødgrønne regelverk, sier Grande.
Kallmyr: Opp til nemndene
Statssekretær Jørgen Kallmyr (Frp) bekrefter at barna skal høres på nytt.
Men statssekretæren i Justisdepartementet fastslår likevel at det er UNE og hver enkelt nemnd som må vurdere hvordan.
– I regelverket hadde vi behov for å presisere at barna skulle høres på nytt. Det er altså ikke nok at barna er blitt hørt tidligere, for eksempel da de fikk avslag på asylsøknaden mens de var i Norge. Dette er å forstå som et strengt vilkår, sier Kallmyr.
Kallmyr fastslår at det er unntak. Både for å unngå forsinkelser på grunn av praktiske vansker med høringen, eller at saken er godt nok opplyst.
– Må følge loven
Kallmyr understreker at han legger til grunn at UNE følger FNs barnekonvensjon
– Men denne åpner også for indirekte høring, at barnet kan høres gjennom sine fullmektiger eller advokater, sier Kallmyr.
– Vår gjennomgang viser at ingen barn er hørt direkte?
– Det er vanskelig for meg å kommentere, og er noe UNE svare på.
– Er du overrasket over det, sett i lys av det strenge vilkår om ny høring?
– Som sagt; det er vanskelig for meg å gå inn i det. Jeg forutsetter at dette er gjort i tråd med FNs barnekonvensjon og det norske regelverket.
Klaget
Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) er fullmektig for 23 av de utsendte familiene – og deler Venstres og KrFs syn i spørsmålet om høringer. I flere runder har organisasjonen klaget på manglende høringer.
– Det var et klart politisk ønske om at barn selv skulle gis mulighet til å forklare seg om sin egen situasjon.
– Hvorfor er dette viktig?
– Bare barna selv kan fortelle eksakt om hvordan de opplever seg integrert i Norge, med venner og skole. Og om situasjonen etter utsendelse. Dette er viktig at nemndene hører dette ufiltrert, sier generalsekretær Ann-Magritt Austenå.