Solide sko anbefales også i år på den populære Topp7-turen, som i år arrangeres for fjerde gang. Men i år får deltakerne langt færre våte partier å forsere enn de tidligere årene.
Flere gode krefter er mobilisert for å legge til rette for den folkerike marsjen – et arbeid som naturligvis har varig verdi og som kommer det generelle turlivet til gode. Trondheim kommune, ved Trondheim Bydrift, Bymarkveteranene og Trondhjems Turistforening tar et felles tak for å gjøre fremkommeligheten bedre, spare myrene for slitasje – og ikke minst for å få tatt i bruk noen av de eldste turstiene i marka. Ettersom dette foregår i Bymarka naturreservat, er Fylkesmannen i Sør-Trøndelag dessuten med på laget som forvaltningsansvarlig i verneområdet.
På historisk grunn
Helt fra starten av Topp7-arrangementet har Trondhjems Turistforening (TT) ledet deltakerne inn på en av de eldste turstiene i marka, mellom Grønlia og Storheia. Den 2,6 km lange stien ble anlagt midt i 1890-årene, men har i mange år ligget gjengrodd og glemt.
–Vi vil gjerne at de gamle stiene som TT anla, tas i bruk igjen. En av disse er Kvistingstien fra Grønlia, over Skjelbreidalen, til utløpet av Kvistingen og opp til Storheia. På deler av strekningen er stien godt bevart, mens den andre steder er helt forsvunnet eller går litt ubestemmelig over myr. De siste par årene har vi bitvis funnet igjen den gamle traseen der den har vært usikker eller helt borte. I år kan folk være trygge på at de går på historisk grunn, samtidig som de kan gå tørrskodd over de mest myrlendte partiene, sier informasjonssjef Johnny Remmereti i TT.
Sammen med sin kollega Knut Balstad og en liten dugnadsgjeng av TT-medlemmer har Remmereit arbeidet i felten med å forbedre plankevandringene på den like gamle, men langt mer brukte Storheiastien nord og vest for Kvistingen. Med lekter på tvers av plankene i de bratteste partiene vil det bli lettere å ta seg frem i vått vær.
I den bratte oppstigningen mot Storheia er stien god nok som den er, med solid stein som gode trappetrinn. Lenger oppe møter denne velbrukte stien den langt mindre brukte Kvistingstien, som på Topp7-dagen gås nedover fra Storheia mot Grønlia.
Sti under torva
–Her har vi gått med spett og oppdaget stein som var lagt ned i stien for godt over hundre år siden. Uten slitasje av ferdsel, har partier av denne stien grodd igjen. Men når vi nå flekker av torva, er stien like god, sier Remmereit, som synes det er fint at TT de siste årene har kommet tilbake for fullt i markaområdene, der foreningen var en pionér i tilretteleggingen inntil vedlikeholdet av stiene ble overført til kommunen i 1908.
–Det er i nærområdet at turvanene dannes, og det er viktig å sørge for gode forhold her, sier han.
Prosjektleder for tilretteleggingen av begge de historiske stiene til Storheia er rådgiver for friluftsliv i Trondheim kommune, Helge Grenne. Han kan bekrefte at de to stiene benyttes svært ulikt i dag.
–Det er utplassert utstyr som teller trafikken forskjellige steder i marka, så dette kan vi si sikkert. Kvistingstien brukes lite, delvis fordi den er så ukjent, men også fordi den har vært vanskelig å ta seg frem på mange steder. Dette retter vi på nå og gir dermed turgåerne mulighet til en fin rundtur, sier Grenne, som roser det gode samarbeidet mellom de ulike gruppene i prosjektet. Det er totalt satt av 600000 kroner til arbeidet, som fortsetter frem til 2016.
Tørt på myra
På myra nedenfor Kvistinghylla og frem mot utløpet av Kvistingen er flere strekninger gjort gangbare ved kavllegging av traseen. 20 tonn med grankubber ble fløyet inn med helikopter onsdag i forrige uke, i alt 29 vendinger til og fra den øverste parkeringsplassen i Fjellseterveien. Siden er de knapt en meter brede rundkubbene lagt ned tett i tett i myra. Her har Trondheim bydrift stått for arbeidet, godt hjulpet av Bymarkveteranene.
En av de sistnevnte er Gunnar Tørud som har arbeidet med å stampe kubbene på plass med ei «jomfru».
–Søndag vil det passere et par tusen turgåere over disse stokkene, så de vil feste seg enda bedre til underlaget, sier han. Det beste er at de setter seg så godt i myra at det slipper lite luft til og danner råte i treverket, som i dette tilfellet er ung «stormskog» fra Byneset.
Karene i TT, som har gransket den gamle traseen nøyere enn de fleste, sier at spor i myra kan tyde på at en lignende metode ble brukt da stien ble anlagt i 1890-årene og at det fortsatt kan ligge nedgrodde kavler i grunnen. På årets Topp7 vil de som tar den lengste varianten på tre mil, passere den siste kavlbrua rett over demningen på Kvistingen. Nede på den neste flata i terrenget, der stien krysser Vårløypa, vil det fortsatt være litt bløtt, opplyser Johnny Remmereit, som tror på rekorddeltakelse i årets arrangement. En drøy uke før marsjen var det registrert 3150 påmeldte.
