– Professor Lars Mehlum spurte: Hvem med høyt blodtrykk ville godta at helsevesenet bare svarer: «Dessverre, behandling finnes, men vi mangler kapasitet, så du får klare deg som best du kan på egen hånd?» Når skal det bli slik i Norge at du får hjelp når du er sterkt psykisk syk, på lik linje med når du har hjerteproblemer eller brukket en fot?
– Det er vanskelig å si når vi er der. Vi har utvilsomt et kapasitetsproblem – vi må utdanne nok fagpersonell, og etablere god nok kompetanse i kommunene. Det er mange steg som må tas. Vi gjør to viktige steg nå: Ett av dem er fritt behandlingsvalg fra 2015, for psykisk helsevern og rus. Men for dem som er kommet så langt ned at selvmord fremstår som en løsning, er neppe valg av behandlingssted så viktig. Dessverre er det slik at noen har fått hjelp så sent at de er blitt suicidale på veien. Dette håper vi å klare å gjøre noe med – og det handler først og fremst om forebyggende arbeid. Derfor skal vi få flere psykologer i kommunene. Vi må ha hjelp tilgjengelig tidlig, særlig til barn og unge. Samtidig må vi sørge for at hjelpen de får er kompetent. Vi må også arbeide for å senke terskelen for at de som trenger hjelp, oppsøker hjelp.
– Vi fant at 423 personer fra 2010 frem til i dag har tatt sitt liv mens de var innenfor psykisk helsevern. Hva tenker du om det tallet?
– At det er veldig høyt. Man er ikke god nok til å se symptomene. Kvaliteten på hjelpen er utrolig viktig. Vi har lagt ned masse arbeid på å standardisere innenfor somatikken, for å sikre kvalitet. Systematikken i det psykiske helsevernet har ikke vært der på samme måte. Vi må vite mer om hva som gir effekt og hva som ikke gir ikke effekt. Vi må forske på hvilke behandlingsformer som virker.
Les mer: Minst 423 tok sitt liv i psykisk helsevern
Statsministeren sier at kvaliteten i psykisk helsevern har vært et nedprioritert område.
– Samtidig er også kvantitet viktig, nettopp fordi dette feltet alltid har hatt lavere status og lavere prioritet. Derfor har vi sagt at psykisk helse skal vokse minst like mye som somatikken. Vi er nødt til å ha både et kvalitets- og kvantitetsfokus, sier Solberg som imidlertid ønsker å understreke:
– Men det er ikke alltid man klarer å bedømme om mennesker er suicidale, selv om de er syke. Og vi må huske at valget tas av den som begår selvmordet. Vi må ikke påføre gjenlevende dårlig samvittighet, om det er helsepersonell, familie eller venner, som ikke visste, som ikke skjønte. Passer vi oss ikke for det, kan vi gjøre mange andre syke, sier statsministeren.
Les mer: Et selvmord er ikke behandlerens skyld
– Vi har skrevet om Marlene på 21 som når hun først hadde funnet en behandler hun hadde tillit til, ikke kunne fortsette der, på grunn av organiseringen av psykisk helsevern. Vi har også bedt folk sende inn sine håphistorier. Håp får mange når de møter en de får tillit til, og som holder fast i dem. Oppdelingen er en av de største utfordringene i psykisk helsevesen sa Randolf Vågen, sjef for psykisk helsevern i St Olav. Hvordan vil dere løse dette?
Les mer: Kjære, kjære Marlene
–Det er en svært stor utfordring. Sykehussektoren baserer seg på vakter og skift. Og behandlerne er ofte knyttet til én institusjon, så når man skifter avdeling, skiftes behandleren. Det er lettere å få til stabilitet når man behandler folk uten innleggelse, men i stedet får hjemmebasert oppfølging, slik det finnes flere prosjekter på.
Les mer: 33 sterke historier om håp her.
– «Johanne» skadet seg, og hadde alvorlige selvmordsforsøk bak seg. Hun ble hjulpet når hun fikk én psykolog, alltid tilgjengelig og en ny behandlingsmetode?
–Nøkkelen er ofte å ha én behandler. Å ikke være i institusjon, men få tett oppfølging på andre måter. Vi må lære av de gode eksemplene.
Les mer: Johanne blogget om selvskading og selvmord
– Herman var innlagt på psykoseavdelingen på Ullevål i en uke uten å møte en psykiater eller annen spesialist. Marlenes mor etterlyser færre skjema og mer tid til pasienten. En spesialistvurdering betyr at pasienten er diskutert i et møte, ikke nødvendigvis at spesialistene har møtt pasientene selv. Hvorfor skal det så mye til for å møte en behandler?
– Fagfolk i poliklinikkene møter i snitt to pasienter om dagen. Vi må finne modeller der de som sitter med spesialkompetanse møter pasientene oftere. Det er ikke en ukjent problemstilling for meg å høre at når du er innlagt på institusjon i Norge, kan du risikere å treffe behandleren din bare én gang i uka. Selvsagt kan mange yrkesgrupper hjelpe, man trenger ikke møte en spesialist hver gang. Men å bygge kontakt med folk tar tid, og da er én gang i uka for lite.
Les mer: Herman var innlagt på psykoseavdelingen på Ullevål
– Ifølge fagfolk ved St. Olav må DPS'ene ta folk som er langt sykere enn det de er ment til, fordi det er få sengeplasser på Østmarka. Hvor mye mener du sengekapasiteten i psykiatrien må økes?
–Nå er kapasiteten for liten, det viser ventelistene. Men det kan hende at kapasiteten i spesialisthelsetjenesten hadde vært tilstrekkelig om det forebyggende arbeidet hadde vært bedre. Sintef har beregnet at 1/4 av innleggelsene kunne vært unngått om de hadde fått hjelp tidligere. Presset har nok også økt fordi det er kommet folk fra andre land som sliter med traumer. Nå vil jeg si at det viktigste er at det ikke legges ytterligere ned langtidstilbud. Og bygge opp tilbudet ute i kommunene.
– Over halvparten av de selvmordene som er klaget inn til Norsk Pasientskadeerstatning kunne vært unngått, ifølge NPE. Der et stort ansvar. Hva kan gjøres?
– Igjen: Det dreier seg om kvalitet. Når etterlatte får pasientskadeerstatning har det skjedd noe helsevesenet burde forhindret.
Les mer: De vil ikke dø, de vil ha hjelp
Statsministeren har lest flere av sakene Adresseavisen har hatt om selvmord i psykisk helsevern.
– Saken om Kim er én av dem som gjør stort inntrykk. Det norske samfunnet skal fungere bedre enn dette. Men når man har blitt 50 år, slik jeg har blitt, har man hørt så mange nedslående historier at man skjønner at vi har store utfordringer når det gjelder kvaliteten i psykisk helsevern.
Les mer: Kim bar på en stor hemmelighet
– Hjelper mer åpenhet, som for eksempel denne serien?
– Det har en stor betydning. Åpenhet om psykiske problemer naturliggjør dem. Mange ungdommer sliter med å føle seg annerledes, ting er vanskelige. Når de opplever at andre har følt det samme, er det lettere å snakke om det. Tidligere var man engstelig for smitteeffekten, men jeg tror ikke medieoppslagene bidrar til det. De kan bidra til at alle må bli flinkere til å se andres utfordringer, se og lytte. Mange ungdommer lever et «perfekt» liv. Men det er ingen som har det sånn, man tror bare det som står på Facebook er riktig. Unge med identitetsutfordringer ser andre som perfekte, og sosiale medier gjør dette ekstra utfordrende.
Les mer: Arnfinn ringte og ba om hjelp. Samme dag hadde samboeren tatt sitt liv
– Stadig flere unge, varsler om depresjoner og angst, denne utviklingen er den mest bekymringsfulle, sier psykologspesialist Nicholas Carr til oss. Den gode nyheten er at vi har mange år på å redde disse unges liv. Er denne foreldregenerasjonen for streng med krav om det perfekte for våre barn?
– Det tror jeg ikke. Men vi må være flinke til å snakke med ungdommen om at ting ikke er så perfekt, alltid. Samtidig er det også alvorlige ting i vårt samfunn: Det er barn som opplever mishandling, det er overgrep, mobbing, kriser i familier. Til de unge vil jeg si: Finn noen å snakke med. Om ikke med egne foreldre, finn andre voksne. Dessuten er det utrolig viktig at ungdom ser hverandre – de må være klar over om de selv er inkluderende eller ekskluderende, sier statsministeren og legger til:
– Jeg tror at ungdomstid alltid har vært vanskelig. Men enda vanskeligere nå. Det er mange som føler at de ikke hører til, de har det ofte materielt godt, men ikke så godt inni seg. Suksesskravene for unge i dag er høye. Er du jente, skal du være pen, flink på skolen, ha mange venner og være talentfull ellers. For gutter er det nesten samme listen. Og så har folk ulike terskler: Alt avhenger av din subjektive opplevelse av om du har det bra. Jeg har møtt mennesker som etter de fleste objektive kriterier burde være lykkelige, men som ikke er det.
– Retningslinjer som brukes i kontakten med suicidale voksne, kan ikke kan brukes direkte på barn og unge, ifølge Nicholas Carr. Hvorfor gjør man ikke noe med det?
– Forslaget høres i hvert fall veldig klokt ut.
Les mer: Slik sjekker du ungdommen din, hva er faresignalene
– Bipolare Marit Lesjø skriver om at hun får nye medisiner uten oppfølging, fra fagfolk som ikke kjenner henne. Hun er én av mange som har sendt oss tilsvarende historier om medisinering. Blir medisiner brukt som en lettvint erstatning for annen behandling?
– Det kan godt tenkes. Men jeg husker tiden før medisinene kom, og hvor lang tid det tok før det norske psykiske helsevernet begynte å bruke dem. Det er også en hukommelse. Noen trenger medisinene, uten alltid å vite det selv, men det er en faglig vurdering, ikke et politisk spørsmål.
Les mer: Brevet fra Marit
– Er psykisk helse noe du vil måles på når du er ferdig som statsminister?
– Ja, men jeg tror ikke vi blir ferdig med jobben på psykisk helse på mange, mange år. Vi skal bidra til å løfte behandlingstilbudet, vi skal heve kvaliteten og vi skal sørge for å øke åpenheten om temaet. Men dette er et utrolig langt lerret å bleke.
