Adresseavisen har snakket med fire eksperter som tar for seg statsbudsjettets profil på klima og miljø, helse, økonomi - og muligheten for å komme til enighet med Venstre og KrF.

Professor i økonomi ved NTNU, Ragnar Torvik, sier at hovedinntrykket er at regjeringen ikke har evnet å prioritere.

- Oljepengebruken øker friskt, hele 15 prosent, og det fra et rekordnivå i fjor. I tillegg kommer det at bare deler av skattelettelsene er utgiftsført i år, og at ekstrabevilgninger i forbindelse med flyktningkrisen kommer senere – noe som kan øke oljepengebruken ytterligere. Dette er ikke bra.

- Hvorfor mener du det er feil å bruke så mye oljepenger?

- Det er to grunner til det: Vi får stadig lavere oljeinntekter fremover, da har vi mindre penger å bruke. Når vi bruker mye i dag, blir det mindre til våre barn og fremtidige generasjoner. Den andre grunnen er at ved å bruke mer penger, blir det mindre rom for å sette ned renta, som igjen svekker konkurransekraften.

- Hva er bra i budsjettet?

- Når man ikke prioriterer blir det jo litt mer til alt. Når det er sagt, er innretningen på skatteopplegget i hovedsak bra. Å redusere selskapsskatten fra 27 til 25 prosent vil bidra til økte investeringer i næringslivet. At de igjen reduserer formuesskatten, forstår jeg ikke. Man får mye mer igjen for å redusere selskapsskatten. Det spørs om kuttet i formuesskatten overlever i forhandlingene med Venstre og KrF. Tiltakspakken virker også fornuftig. Å sette inn penger for å forhindre ungdomsarbeidsledighet er viktig også på lang sikt. Vedlikehold av bygg er også fornuftige tiltak i nedgangstider.

- Hva hadde du håpet kom, som ikke kom?

- Fagfolk er stort sett enige om at boliger bør skattlegges hardere, slik at det blir mindre gunstig å investere penger i eiendom, men det grepet tar de ikke. Det eneste i riktig retning her, er at fradraget på gjeldsrenter vil reduseres i takt med skattesatsen. Hvis du betaler 100 000 kroner i renter vil du i dag ha et skattefradrag på 27 000, neste år 25 000.

Hvor er det grønne skiftet?

Statsminister Erna Solberg har i lang tid snakket om viktigheten av å få til et grønt skifte i økonomien. Professor i miljøledelse, Annik Fet ved NTNU, konstaterer at det er lite som er lagt til rette for et grønt skifte på samferdsel.

- Det er lite grønt å spore, det er mest til vedlikehold og drift og slik får man ikke et grønt skifte. Det samme gjelder tilrettelegging for elbusser og infrastruktur rundt de store byene. De sier at de skal kompensere veksten i trafikken med økt kollektiv- sykkelbruk og gange. De legger opp til nullvekst med andre ord. Det er ikke et høyt ambisjonsnivå, mener professoren.

Hun klapper heller ikke for satsingen på forskning for fornybar energi.

- Det er rett og slett for dårlig. Men bevilgninger til forskning totalt sett øker jo, bare synd at det ikke er tydeliggjort at mer burde gå til mer miljøvennlig energiforskning.

Hun er mer fornøyd med stimuleringstiltak for næringslivet. Et av de største forskningsprogrammene «Brukerstyrt innovasjonsarena» økes med 100 millioner. Også økte midler til Innovasjon Norge mener professoren kan bli viktige bidrag inn mot det grønne skiftet.

- Ingen «wow»-effekt

Helseminister Bent Høie (H) og regjeringen vil bruke 2,9 nye milliarder på helse neste år. Arbeiderpartiets helsepolitiske talsmann, Torgeir Michalsen, var likevel raskt ute og uttalte at dette ikke står i forhold til regjeringens egne løfter om å bruke 12 milliarder kroner mer på sykehus i løpet av stortingsperioden. Han beskrev budsjettet som «lite framtidsrettet».

Professor i helseøkonomi ved NTNU, Jon Magnussen, sier helseminister Bent Høie gjør det han har sagt han skal gjøre – men han gjør det langsommere.

- Det kommer litt mer penger i år sammenlignet med i fjor, men disse 12 milliardene blir fjernere og fjernere. Det fins vel alltid en mulighet for at de skal klare å nå målet, men at det ikke kommer som en jevn økning er vel et uttrykk for at dette er et vanskelig mål å nå, sier professor Magnussen.

Han beskriver årets helsebudsjett som en «stø kurs».

- Det er ingen nyvinninger i dette budsjettet. Det gir ingen «wow» – dette var noe nytt! Det er spesielt interessant at regjeringens flaggskip, fritt behandlingsvalg, går så sakte framover. Det skyldes nok at de har forstått at dette er en veldig dårlig idé i utgangspunktet, tror Jon Magnussen. Han viser til at helseministeren også viderefører den såkalte «gylne regelen», som sier at rusbehandling og psykisk helsevern hver for seg skal ha en årlig vekst som er høyere en veksten innenfor somatikk.

Professoren mener det er et misforhold mellom det sterke fokuset på pasientbehandling – sammenlignet med behovet for å investere i sykehusbygg og utstyr.

- Samhandlingsreformen skal føre pasientbehandling over i primærhelsetjenesten, samtidig er det en økende oppmerksomhet rundt overbehandling. Sett i lys av dette, ville jeg forventet at veksten ble rettet mot investeringsbehovet i stedet. Men det skjer ikke, konstaterer NTNU-professoren.

- Klimanøtt

Når budsjettet skal behandles i Stortinget, må regjeringen må få støtte fra Venstre og KrF. Mye tyder på at årets budsjettforhandlinger kan bli noe enklere enn i fjor – da det oppsto sterke gnisninger på grunn av fordelings – og klimaprofilen. Venstre-leder Trine Skei Grande var likevel onsdag tydelig på at dersom regjeringen skal få flertall med Venstre, må den strekke seg lengre på miljøområdene. Ifølge NTB savner hun en satsing på nye grønne næringer – og ikke minst et dypdykk i skattesystemet for å få til dette. KrFs Hans Olav Syversen sier partiet vil prioritere tre områder i budsjettforhandlingene: Kamp mot økt arbeidsledighet, den pågående flyktningsituasjonen og et grønt skifte i økonomien.

Professor i statsvitenskap ved NTNU, Toril Aalberg, trekker fram klima og flyktningsituasjonen som de to vanskeligste nøttene framover i forhandlingene mellom regjeringspartiene og støttepartiene KrF og Venstre.

- Det er på disse områdene de fire partiene skiller seg mest fra hverandre i profil og prioriteringer. Klima vil være viktig for både KrF og Venstre, da dette er et område der de begge er misfornøyd med regjeringens manglende satsing, sier professor Aalberg.

Omkamper

Kutt i selskapsskatt og inntektsskatt, og økt skatt for dem som tjener mest, klinger godt i ørene til både KrF og Venstre.

- Det er positivt at regjeringen følger opp Scheel-utvalgets anbefaling om å redusere selskapsskatten og inntektsskatten for personer. Regjeringens forslag til oppfølging av Scheel-utvalget er et godt utgangspunkt for et bredt skatteforlik, sier KrFs finanspolitiske talsmann, Hans Olav Syversen til Aftenposten.

Professor Toril Aalberg tror likevel det kan bli omkamper om eksempelvis formuesskatten.

- Både Venstre og KrF vil ønske å bruke mer penger på noen av sine egne, gode formål. Og med såpass store skattekutt som formuesskatten innebærer, vil det bli mindre penger til andre ting. Spørsmålet er om omfordelingsprofilen er tydelig nok for KrF og Venstre, sier Aalberg.

Professor i miljøledelse, Annik Fet.
Professor i statsvitenskap, Toril Aalberg.
Økonomiprofessor Ragnar Torvik Foto: NTNU
Professor i helsepolitikk, Jon Magnussen.