Det er en ivrig 30-åring som møter oss på gården like ovenfor Ulvilla i Verdal. Han har mange jern i ilden og går fra det ene gjøremålet til det andre. Han satser nå alt på å produsere storfekjøtt. 30-åringen er ikke skvetten av seg og har brukt 12 millioner for å gjøre gården til en levevei.
- Det nytter ikke å være redd. Det er dette jeg tror på. Det er skrikende kjøttmangel i Norge akkurat nå, sier han.
Spesiell situasjon
Importvernet settes under press fordi kjøttunderskuddet er så stort. Nå kommer to av ti biffer fra det store utland.
Norturas rådgiver Arnodd Kjenstadbakk har væt i bransjen i 35 år og har aldri opplevd lignende tilstander. I dag er han fagansvarlig for storfe i region Midt og har førstegangs kunnskap om kjøttmarkedet her til lands.
- Vi har et underskudd på 13 millioner kilo storfekjøtt. Det tilsvarer en verdi på 700 millioner kroner og det betyr også at 20 prosent av alt storfekjøttet som spises i Norge er import. Det har aldri vært så mye.
Kjenstadbakk sier dette er et tap for bøndene.
- Verdiskapningen kunne ha skjedd her til lands, mener han.
40 000 færre kyr
Årsaken til kjøttunderskuddet er flere, men det som slår mest ut er at antall melkekyr i Norge går ned. Hver ku melker i gjennomsnitt 2 prosent mer for hvert år og da trengs det færre kyr til å produsere den melka vi behøver. Fra 2000 og frem til i dag er det blitt 70 000 færre melkekyr som kunne ha produsert kjøtt. I samme periode har ammekutallet kun økt med 30 000 så samlet nedgang av kyr har vært 40 000.
Det har vært en bratt læringskurve for John-Magnus Gomo. Han tok over farsgården i 2013 og solgte melkekvoten på 300 tonn, som var største enkeltkvote i Verdal i mange år.
- Det ville rett og slett ha blitt en for stor investering å ruste opp melkeproduksjonen til dagens nivå. Jeg tenkte en stund på å legge ned hele driften og jobbe utenfor. Men da muligheten for å satse på storfe dukket opp ble jeg interessert. Storfeproduksjon krever dessuten mindre investeringer og er mindre arbeidsintensivt.
Vi blir mer spesialisert
Trønderske bønder produserer godt over 20 prosent av all maten i Norge.
- Vi anbefaler sterkt bønder om å starte med ammeku. Der er det store muligheter, mener Kjenstadbakk
- Hvis man regner på hvor mange ammekyr vi trenger fremover for å kompensere for underskuddet kan vi allerede i dag anslå at vi burde ha 40 000 flere ammekyr. Ser vi lenger frem i tid, og det er vi nødt til å gjøre, bør vi innen 2030 ha doblet ammekuantallet mot det vi har i dag. Dette betyr at vi samlet for landet må opp i en økning på 4500 ammekyr per år. Derfor trenger vi bønder til å produsere kjøtt og vi håper flere bønder som slutter med melk vil starte opp med ammeku.
Gamle fjøs kan bygges om
Kjenstadbakk sier interessen har økt etter at prisene ble bedre.
- Det er overskudd på kylling og egg, mens svin og småfe balanserer noenlunde greit. Problemet er det store underskuddet på storfekjøtt som utløser import.
Kjenstadbakk synes det er bra at bønder som John-Magnus Gomo vil satse,
- Det er en sprek satsing og vi trenger flere av dem, men det er ikke rom for å bygge flere oksefjøs nå da det er stort underskudd på fôringskalv. Nå er det fokus på å øke mordyrtallet i hele Norge.
Mange gamle fjøs kan bygges om, mener Kjenstadbakk, som stiller opp når bønder vil legge om drifta og trenger rådgiving.
- Vi prøver å hjelpe til og kartlegge ressursen på gården. Vi vurderer rasevalg på ammeku, setter opp driftsplaner og legge til rette sik at man får lån i bank og Innovasjon Norge. Det er mye gressland og beite i Norge som bør benyttes, og da er det ammeku som egner seg best.
Ammeku er for øvrig ei ku som ammer en kalv.
Hypermoderne produksjon
Men produksjon av storfekjøtt er likvidtetskrevende og binder kapital over lang tid. Man tjener ikke penger før etter fem år.
- Jeg hadde ikke greid dette uten Norturas hjelp, sier Gomo.
1. april kom de første kalvene til gårds. Det blir plass til 375 kjøttproduserende storfe med en levendevekt på fra 120 til 580 kilo etter 16 md.
- Jeg tror vi har det mest moderne produksjonshuset for storfekjøtt. All foring er helautomatisk som det nesten ikke finnes maken til her til lands. Dette er både spennende og utfordrende, sier Verdalsbonden John-Magnus Gomo, som med egen gård og entreprenørvirksomheten høster 1600 dekar i året.
- Ennå må jeg ha flere ben å stå på, sier han.
Les også: Nortura flytter fra Tunga til Malvik
Les også: Advarer mot import av levende storfe
Les også: - Bonden synes det er ganske tøft
Les også: Fanget rovdyrskremte kviger
