- London er bra. Her er det et stort mangfold, med både kreativ industri, finansielle virksomheter og reklamebyråer. Men talent er dyrt!

Det sier Jamie Brooker. Han står i det lille kontorfellesskapet The Trampery i Øst-London.

Briten er én av gründerne bak teknologiselskapet Kahoot, som på kort tid har blitt en verdensomspennende farsott. Selskapets quiz-tjeneste, som gjør det mulig for brukeren å lage og delta i spørrekonkurranser på nett, brukes månedlig av over 25 millioner mennesker, ifølge selskapets egne tall.

Her kan du lese om hvor mye du kan tjene med en god appidé.

Både fenomenet og selskapet er globalt: Kahoot er et resultat av tre ulike ideer, hvor Brooker, norske Johan Brand, NTNU-studenten Morten Versvik og spillprofessor Alf Inge Wang var de sentrale aktørene.

I dag blir Kahoot gjerne omtalt som en av NTNUs største, internasjonale teknologisuksesser. Litt av nøkkelen ligger i London.

Les om Kahhot-gründer Alf Egil Wang, som vil motivere elever til å ta realfag (Pluss)

Lek som fundament

I London jobbet nemlig Jamie Brooker og norske Johan Brand (35) med såkalt behavioural design i selskapet We Are Human. Målet var å simpelthen å gjøre folks liv bedre, forteller Brooker.

- Og vi var særlig opptatt av læring. Jeg var ganske frustrert over min egen utdannelse. Det er ikke sånn at én størrelse passer alle. Og Johan har dysleksi, og er derfor blitt behandlet annerledes. Vi ville utvikle en bedre måte å lære og undervise på, sier han.

Dirtybit skapte et spill hvor tegneseriedyr løper om kapp. Les om suksessen her.

Johan Brand, som nå er daglig leder i Kahoot, sier følgende:

- I London jobbet jeg med lek som strategisk modell for læring. Vi lagde blant annet et spill, og startet to selskaper med lek som fundament. I tillegg holdt jeg foredrag om lek som forretningsstrategi. Da jeg besøkte Oslo med et slikt foredrag i 2009, var det Emil Økstad fra NTNU Technology Transfer som så koblingen mellom meg og det noen i universitetsmiljøet drev med.

Ved NTNU hadde masterstudenten Morten Versvik utviklet en teknologisk plattform som gjorde det mulig å bruke mobiltelefonen til å spille mot andre i samme rom, for eksempel via en storskjerm.

- Snøballeffekt

Versvik studerte under Alf Inge Wang, som brukte den nye teknologien i sin forskning. Initiert av Technology Transfer Office ved NTNU, gikk Versvik og Wang sammen med Brooker og Brand om å etablere selskapet Mobitroll.

Derfra jobbet de videre med å utvikle Kahoot.

- Søskenbarnet mitt, som er lærer, var en av de første brukerne. Vi var et globalt selskap fra dag én, med tilhold i London, Oslo og Trondheim, sier Jamie Brooker.

Tjenesten ble lansert i privat betaversjon under kultur- og teknologifestivalen South By Southwest i Texas våren 2013. Siden har det bare gått oppover. Veksten har vært «amazing», mener Brooker.

- Men det har vært en del av strategien vår. Kanskje har det gått litt raskere enn vi hadde tenkt også. Vi har fått en snøballeffekt. Vi hadde én millioner unike brukere i mai 2014. Nå er det 25 millioner i måneden, sier han, og legger til:

- Veksten kommer fordi dette er en mektig opplevelse for brukeren. Det er derfor de velger å dele den, mener han.

Skal være gratis

Gründerne beskriver Kahoot som en bevegelse heller enn en business. Mye av markedsføringen har brukerne selv stått for. Tjenesten brukes i klasserom, men også ved konferanser.

Et eksempel fra Trondheim kan være banken Nordea, som i høst arrangerte aksjeskole for studenter. Før konferansen startet, deltok alle i en uformell aksje-quiz på storskjermen. Slik fikk banken et overblikk over kunnskapsnivået i forsamlingen, samtidig som deltakerne lærte. Men banken markedsførte også, om enn ubevisst, Kahoot.

Her er 12 nye selskaper du må se opp for i Trondheim.

Kahoot-gründerne forteller gjerne og ofte om tilbakemeldinger de har fått fra brukerne. Under en teknologikonferanse i Istanbul møtte Brooker en lærer som brukte Kahoot til å undervise sin dyslektiske sønn.

- Hun lagde ulike spill til sønnen. Dermed fikk han lære gjennom en visuell spillopplevelse, som også inkluderte familien, sier han.

Kahoot-gründerne selv har gått inn med penger i selskapet, som også har fått finansiell støtte fra blant andre Innovasjon Norge og Forskningsrådet. Men den grunnleggende tjenesten er gratis - og skal fortsatt være det i fremtiden, insisterer gründerne.

Henter penger

- Kahoot bør være tilgjengelig for alle, og det bør være gratis. Men vi jobber med ulike inntektsmodeller, sier Brooker.

Da Adresseavisen snakket med daglig leder Johan Brand på telefon, var han i New York på jakt etter investorer og partnere.

- Vi har potensielle kapitalpartnere, både store og små selskaper. Det er alt fra ideelle organisasjoner til individer som brenner for det samme som oss. Vi har lagt en treårsplan, som vi jobber helt konkret etter nå. Vi er halvveis i den planen. Men det er som å etablere en kino. Først må du bygge kinoen, og så kan du begynne å selge, sier Brand.

Selskapet ser også for seg at Kahoot-plattformen videreutvikles i fremtiden, men vil ikke være konkrete på hva de ser for seg nå. Jamie Brooker sier imidlertid at de jobber med å få brukerne til å forstå at tjenesten kan benyttes til mer enn å lage quiz-spill.

- Kahoot skal være et sted hvor brukeren kan lage, dele og delta i læringsspill, også utover quiz-formatet. Men hvordan det skal skje, er ennå ikke helt definert, sier Brooker.

- Søskenbarnet mitt, som er lærer, var en av de første brukerne. Vi var et globalt selskap fra dag én, med tilhold i London, Oslo og Trondheim, sier Jamie Brooker. Skjermen viser brukernes aktivitet. Foto: Kim Nygård
I kontorfellesskapet The Trampery i Øst-London jobber rundt 35 ansatte for Kahoot, som har utspring fra både den britiske hovedstaden og NTNU i Trondheim. Foto: Kim Nygård