- Jeg er ikke bare positiv, jeg er entusiastisk, sier Skjøtskift.
På julaften presenterte Adresseavisen sentrumsforslaget til Ole Wiig, daglig og faglig leder i arkitektfirmaet Narud Stokke Wiig. Han samarbeider med Tobb, og har skissert byen på nytt ut fra arbeidstittelen «Trondheim 50-50».
Wiig mener det kan bo 50 000 flere i sentrum av byen innen 2050, hvorav snaut halvparten på Nyhavna. I tillegg ser han for seg 10 000 innbyggere på Brattøra, 9000 flere i Midtbyen, 3000 på Ladehammeren og nærområdene, 2500 flere i Ila og 1500 i en helt ny bydel på Vestre kanalhavn (på den andre siden av kanalen fra Tordenskiolds gate).
Les Ole Wiigs kronikk: Bygg mot sjøen!
- Planene som Wiig løfter frem er noe vi har savnet i byen. Deler av byutviklingen har ikke gått veldig fort, og jeg tror mange savner mer trøkk og diskusjon rundt de delene av sentrum som ikke er ferdig utviklet, sier Skjøtskift.
Tidligere har Ole Wiig ønsket seg konserthus på Nyhavna. Dette som en erstatning for Olavshallen.
Fremmer interpellasjon
Hun vil fremme en forespørsel i det første bystyremøtet over nyttår, som tar sikte på å få i stand en bred politisk debatt om ambisjonene for sentrumsutviklingen før sommeren. Ole Wiig ønsker at trondheimspolitikerne skal vedta et mål om å gjøre Trondheim til Europas mest attraktive by, og Skjøtskift sier hvorfor ikke.
- I teknologibyen har vi masse kompetanse og attraktive arealer. Det ville vært utrolig bra om bystyret kunne hatt en debatt om dette i junimøtet. Da kunne vi lagt noen rammer for det videre arbeidet, og bestemt at dette går vi for, sier hun.
Store deler av områdene eies av Trondheim Havn, men andre grunneiere vil også være inne i bildet. Skjøtskift sier at kommunenes fremste mulighet til å påvirke er som reguleringsmyndighet, og hun mener at kommunen bør ha både ideer og meninger om hvordan disse områdene skal utvikles.
- Politikerne må komme på forskudd
Godsterminalen har ligget som en sperre for boligbygging på Brattøra, men Skjøtskift tror mye kan gjøres selv før terminalen flyttes ut av sentrum.
- Det er store områder som allerede er åpne. Det kan ikke skje i morgen, men det kan skje innenfor et ganske kort tidsperspektiv, sier hun.
- Politikerne får ofte kritikk for at de lar private aktører legge premissene for byutviklingen. Er det på tide å endre dette?
- Det er på tide at politikerne kommer på forskudd. Det er viktig at de ikke bremser opp, og at de ivrer for nye løsninger, sier Skjøtskift.
Hun peker på at dette er sentrumsnære bydeler, med langt mindre transportbehov enn områder utenfor sentrum. Hun sier at dette kan bli attraktive, bilfrie områder, der kommunen kan sette spesielle krav på grunn av klima- og miljøhensyn.
Hun tror også ambisjonene om 50 000 innbyggere i sentrum innen 2050 er realistisk.
- Ja, det tror jeg. Trondheim vokser med rundt 3000 innbyggere i året. Selv om det allerede er et ønske om at Trondheim skal fortettes, så er vi nødt til å ta et ekstra steg i urbaniseringen hvis vi skal ta klima- og miljødebatten på alvor, sier hun.