Mens ribbefettet inntar tomrommet en slankere lommebok har etterlatt seg, kan det kanskje være greit å få ekspertenes råd for en bedre økonomi i 2016. Vi har bedt tre trønderske provatøkonomer komme med sine beste tips.

Les også: Dette kommer til å påvirke din økonomi neste år

Heidi Jakobsen teamleder lån, BN Bank:

1. Gå igjennom kontoutskriftene dine: Ta en gjennomgang hver måned og sett strek over unødvendige kjøp. Unngå disse kjøpene neste måned. Mange av oss faller nok stadig for fristelsen til å kjøpe varer og produkter man nødvendigvis ikke trenger. Min erfaring er at det er mye å spare på å øke bevisstheten om hva man handler.

Én måte å gjøre dette på, er ved å ha to bankkort. Det ene kan man betale nødvendige kjøp med, det andre «unødvendige» kjøp. Man kan også summere alle «unødvendige» kjøp i kontoutskriften hver måned. Mange vil bli overrasket over hvor mye penger man egentlig bruker på unødvendige kjøp.

2. Finn ut hvor mye du har å rutte med: Ved å sette opp et budsjett, enten for uken eller måneden, har du full kontroll over utgiftene dine og vet hvor mye inntekter og utgifter du vil få. Når du lager et budsjett tar du utgangpunkt i utgifter som bolig, lån, mat, bil/transport, klær, fritid og annet forbruk.

Det er viktig å være helt ærlig med seg selv når du setter opp budsjettet. Og etterpå er det viktig å være disiplinert og følge budsjettet.

Les også: Derfor handler vi ting vi ikke trenger på januarsalg

3. Benytt dagens lave rente nivå til å betale ned mer på boliglånet: Flere som har boliglån velger å ha avdragsfritt lån, eller opprettholder løpetiden, selv om boliglånsrenten er lav. Pengene som blir til overs går gjerne til forbruk.

Det er lurt å betale ned litt ekstra på lånet eller alternativt spare/legge opp en buffer når rentenivået er så lavt som nå.

4. Ikke vær sulten når du handler: Planlegg gjerne alle ukens måltider og handle inn for hele uken. Lag en handleliste med kun de varene du trenger. Hold deg konsekvent til handlelisten. På denne måten slipper du å bruke penger på unødvendige kjøp.

5. Sjekk boliglånsrenten din: Sjekk med andre banker hva de kan tilby deg av boliglånsrente. Husk at det kan være mye å spare på å finne den banken som har lavest rente over tid. Det kan være store forskjeller mellom bankene selv om boliglånsrenten nå er gjennomgående lav. Lav kunnskap kan bety høye renter. Alle bør sjekke boliglånsrenten og ha et bevist forhold til den.

Spesielt kvinner har et mindre bevisst forhold til hva de har i rente på boliglånet, enn menn. Nær fire av ti kvinner vet ikke vet hvilke rente de har på boliglånet, ifølge en meningsmåling Sentio laget på oppdrag for BN Bank i høst. BN Bank anbefaler kunder som ikke er fornøyd med renta i egen bank, om å bytte bank. Det er den beste måten å opprettholde konkurransen i bankmarkedet på.

6. Bytt forsikringsselskap om prisen er for høy: Sjekk om andre forsikringsselskaper kan tilby deg billigere og bedre forsikringer: Hvis så: Bytt! «Utroskap» lønner seg. Ta en titt på finansportalen.no, eller kontakt forsikringsselskapene direkte, og oppgi nøkkelinformasjon om objektene. For eksempel hvor stort huset ditt er, hvilken biltype du har og så videre. Da vil du raskt få tilbud tilbake som du kan sammenligne med dem du har.

Les også: Eldre har mye høyere inntektsvekst enn unge

Sissel Olsen Haugmark, banksjef Søndre gate, Danske Bank:

1. Bufferkonto for uforutsette utgifter: Anbefaler å ha en til to månedslønner på bufferkonto til enhver tid. Dette skaper trygghet dersom uforutsette utgifter skulle dukke opp.

2. Egen konto for regninger: Bruk regningskonto for å sette av til alle løpende utgifter i løpet av et år, og sett gjerne av litt mer per måned enn hva du har i faktiske utgifter. På denne måten vet man at man alltid har nok til å betale alle utgiftene, selv om det i enkelte måneder er større utgifter enn andre måneder.

3. Lev etter egen lommebok: Lag deg gjerne et budsjett, eller før eget regnskap. Dette vil bidra til å holde en bedre oversikt over økonomien til enhver tid. Lev etter egen lommebok og ikke la deg friste av kjøpepress.

4. Betal kredittkortregningen innen forfall: Bruk kredittkort med omhu, sørg for å betale inn innen forfall, slik at man slipper dyre renter. Om mulig innfri gjerne kortgjeld før nyttår, for å sikre en ryddig selvangivelse. Varekjøp på kredittkort, kan fort bli dobbelt så dyrt med høye kredittrenter.

5. Raskere nedbetaling av boliglånet? Med dagens lave rentenivå kan man vurdere å betale raskere ned på boliglånet, for å kunne komme innenfor en komfortabel belåningsgrad, gjerne innenfor eller under 60-70 prosent av boligens verdi. Det vil gi større handlefrihet når renta stiger igjen senere, for eksempel ved at man kan fortsette å betale det samme månedlige beløpet

6. Spar regelmessig: Anbefaler at våre kunder alltid har en fast sparing, som trekkes fra lønnskonto hver måned. Det er alltid fint å ha penger i bakhånd. Her kan man være oppmerksom på at det finne mange ulike typer spareformer, og det finnes muligheter til ytterligere avkastning på pengene utover rente på bankkonto.

7. Fyll opp BSU: Fyll opp BSU kontoen så langt det er mulig. Her vil man få god innskuddsrente og i tillegg skattefradrag. Dette er en av de beste spareformene for ungdom under 34 år.

8. Spør banken: Bestill gjerne et rådgivningsmøte i banken din, for gjennomgang av din privatøkonomi. Særlig med fokus på tema som bidrar til økonomisk trygghet for deg som kunde, herunder personforsikringer og pensjon.

Les også: Her er de verst tenkelige hendelsene for verdensøkonomien i 2016

Endre Jo Reite, privatøkonom, Sparebank1 SMN:

1. Boligsparing for unge (BSU): Boligsparing for unge er en gavepakke til alle til og med året de fyller 33. Fra nyttår øker grensen for hvor mye du kan ha på en BSU-konto fra 200.000 til 300.000 kroner. Den årlige grensen ligger fast på 25.000 kroner med mulighet for å sikre seg 5000 kroner i skattefradrag. Samtidig er det viktig å vite at BSU er «låste penger».

Forutsetningen for å få skattefradrag er at man faktisk betaler skatt, men dette blir jo ikke et problem med mindre du står i fare for å nå taket på sparebeløp samlet frem til og med året du fyller 33 år.

Det er høy rente på BSU, og de aller fleste har en plan om å kjøpe bolig. Med en gave i BSU vil du da kunne gi et skattefradrag i tillegg til beløpet du setter inn. Likevel er det lurt å avtale med mottaker. Den som får innskudd i BSU må skjønne at det er viktig å ikke bryte spareavtalen.

2. Tid for å planlegg sommerens baksmell? Hver sommer får én av fire restskatt, og det kan bli en overraskende regning som kan være tung å håndtere. Allerede nå har du oversikt som gjør det mulig å gjøre en grovberegning over hva du skulle ha betalt i skatt i år, og du har fremdeles tid til å planlegge så en eventuell baksmell

3. Skaff deg oversikt etter julestria: En periode hvor vi prioriterer trivsel, gaver og hvor det er et enormt kjøpepress fra alle kanter. Selv om de fleste har godt handlingsrom, er det også viktig å ha kontroll.

Har du mange kredittkort fra ulike leverandører og kjøper mye med utsatt betaling, er det lett å miste oversikt. Det kan være dyrt, og bruk av utsatt betaling og kredittkort er ingen god idé med mindre du har en plan for nedbetaling og faktisk følger den.

4. Gaver til frivillige organisasjoner gir skattefradrag: Hvis du gir gaver på mer enn 500 kroner til en frivillig organisasjon godkjent av Skatteetaten, får du skattefradrag. Maksimalt samlet gavebeløp som gir fradrag er 20.000 kroner per år. Les mer om reglene for fradraget på: www.skatteetaten.no/no/Tabeller-og-satser/Gaver-til-frivillige-organisasjoner/.

7. Har du tapt penger på aksjer kan du ta fradraget nå: Hvis du har gevinst på aksjer du likevel planlegger å selge kan du vurdere å gjøre det før nyttår. Selv om skattesatsen synker fra 27 prosent til 25 prosent så øker beregningsgrunnlaget for skatt med 15 prosent. Nå er skatt på gevinst 27 prosent, og etter nyttår blir skatten for de fleste økt til 28,75 prosent. Tilsvarende vil fradraget for tap høyere etter nyttår.

Les også: Slik gikk det da ekspertene skulle spå økonomien i 2015

Heidi Jakobsen, teamleder lån i BN Bank Foto: Nils H. Toldnes
Sissel Olsen Haugmark, banksjef Danske Bank Foto: Nils H. Toldnes
Endre Jo Reite, Sparebank1 SMN Foto: Nils H. Toldnes