Nylig presenterte Brenne og Siri Espedal Kindem, produksjonsdirektør for Åsgard, teknologien som gjør at utvinningen fra feltet øker med over 300 millioner fat.

I september i fjor ble den første av to enorme havbunnskompressorer startet opp på havbunnen utenfor kysten av Trøndelag. Den skal presse mer gass opp fra reservoarene på Åsgard-feltet.

Lars Brenne, som i dag jobber som forsker ved Statoils forskningssenter på Rotvoll, startet på prosjektet allerede da han var sivilingeniørstudent på Gløshaugen i 1997. Ideen om havbunnskompresjon var allerede lansert og Statoil hadde tatt tak i prosjektet.

- Halv lønn og dobbelt arbeid

Brenne skrev studentoppgave om havbunnskompresjon. Det ledet over i en sommerjobb hos Statoil, og etter hvert til en doktorgrad om kompressorteknologi.

- Det er en gang sånn at vi som tar doktorgrad er litt spesielle. Det er halv lønn og dobbelt så mye arbeid, men jeg har vært interessert i å få til ting, og dette var et område jeg allerede hadde startet med, sier han.

Men selv om man jobber med et spennende og krevende teknologiprosjekt, så må man ifølge Brenne klare å vise hva det kan bety i kroner og øre for selskapene som skal ta det i bruk. Han sier at man også må kommunisere dette til de rette folkene.

- Som forsker er du også nødt til å være en selger. Hvis vi ikke klarer å kvantifisere hva det kan gi oss, så sliter vi med å få til noe. Men noen miljøer våknet da de så hva det kunne bety av økt utvinning, sier Brenne.

Trykket falt

Åsgard-feltet ligger på Haltenbanken, om lag 200 kilometer fra kysten av Trøndelag. Feltet består blant annet av de to gassreservoarene Mikkel og Midgard, der det naturlige trykket var i ferd med å falle slik at produksjonen ville stoppet opp uten ekstra hjelp.

Derfor installeres kompressorene på havbunnen. De presser gassen sammen, og gir den ekstra fart i det fire mil lange røret opp til produksjonsskipet Åsgard B. Dermed anslås det at levetiden til de to reservoarene forlenges med mer enn ti år.

Normalt ville slike kompressorer blitt plassert på plattformen, men det er langt mer effektivt å plassere dem nær brønnhodene, ifølge Statoil.

Statoil har også jobbet med teknologiutvikling innen blant annet materialer, kompressorytelse og kraftoverføring. Da Adresseavisen besøkte Statoils testsenter K-lab på Kårstø i Rogaland sommeren 2014, gikk en pilotkompressor for full maskin i testanlegget som selv kostet rundt en milliard kroner.

På spørsmål om de har hatt utfordringer underveis peker Brenne på manken som er i ferd med å bli grå.

- Det er klart at vi har hatt utfordringer teknologisk. Det som gjør at jeg føler at vi har lyktes, er at vi fra dag én har laget alternative løsninger. Vi har vært forberedt på at ting kunne gå galt, sier han.

Nå følger han prosjektet videre gjennom å overvåke hvordan kompressorene påvirkes av driften og av omgivelsene på havbunnen.

- Vi dokumenterer det slik at vårt neste prosjekt får en flying start, sier han.

Fire milliarder dyrere

Da prosjektet ble godkjent av Stortinget i 2012 hadde det en kostnadsramme på omtrent 15 milliarder kroner, men da den første kompressoren ble satt i drift i fjor hadde dette økt til drøyt 19 milliarder kroner.

Nå har oljeprisen falt til et nivå man ikke har sett siden tidlig på 2000-tallet. På spørsmål om prisnedgangen gjør at et lignende prosjekter aldri vil bli realisert, svarer Siri Espedal Kindem sier at Åsgard-prosjektet er lønnsomt, men at det også har skapt et grunnlag for enda bedre løsninger i fremtiden.

- Åsgard havbunnskompresjon var det første prosjektet, og vi har vist at det fungerer og at det er stabilt. Så jobber vi hele tiden med å forbedre prosjektet, sier hun.

Brennes doktorgrad handler nettopp om hvordan selve kompressoranlegget kan gjøres mindre. I dag blir gass og væske skilt fra hverandre før gassen komprimeres, og anlegget på havbunnen er på størrelse med en fotballbane.

Hvis hele brønnstrømmen kan kjøres gjennom kompressorstasjonen kan anlegget få plass på en tennisbane, ifølge Brenne.

- Mye av teknologien er moden for det, og nå er vi veldig nære, sier Brenne.