Det viser oversikten Adresseavisen kan presentere i dag.

NTNU Technology Transfer (TTO) ble etablert i 2004. Kontoret jobber for å kommersialisere forskningsresultater og ideer som kommer fra NTNU og Helse Midt-Norge.

Målet er å gjøre business av forskning. Siden etableringen har universitetets TTO bistått totalt 100 selskaper i oppstartsfasen.

Adresseavisen har sett på samtlige av selskapene som TTO bisto eller investerte i mellom 2004 og 2010. Det er disse selskapene som har hatt en teoretisk mulighet til å runde fem år.

Nesten halvparten - 48,5 prosent - døde før de kom så langt.

  • Se listen over alle selskapene nederst i saken!

- Ikke alle lykkes

- Vi er aksjonær i mange selskaper, og det er mange vi bistår. Når det gjelder studentetableringer er vi forpliktet av mandatet til å støtte og bistå. Fra Entreprenørskolen skal det komme mange selskaper, det er en del av masteren. Dette kommer det svært mye bra utav, men selvfølgelig er det ikke alle selskapene som lykkes.

Det sier Erik Wold, som har ansvaret for selskapsporteføljen ved NTNU Technology Transfer. Han innvender at avisens oversikt kunne sett annerledes ut dersom den bare tok for seg selskaper som NTNU TTO har tilført penger og tatt en eierandel i.

- Det er mange vi gir strategiske råd i oppstartsfasen, blant annet når det gjelder forretningsmodell, hvordan de vil rigge teamet sitt og hva som er ambisjonene. Så stopper det kanskje der, selv om det er flere vi også bistår underveis, sier Wold.

Adresseavisens oversikt viser at NTNU TTO investerte og tok en eierandel i 26 av de totalt 33 selskapene som kontoret jobbet med mellom 2004 og 2010. Av disse er en tredel døde i dag, mer nøyaktig 34,6 prosent.

- Litt for få gründere

SSB fører statistikk over levetid for alle norske aksjeselskap. 54 prosent av selskapene som ble etablert i tidsrommet 2005-2008, overlevde ikke sin egen femårsdag. Hovedtallene for selskapene som har jobbet med NTNU TTO, og som kontoret omtaler i sine årsrapporter, er altså bare svakt bedre enn dette.

- Men SSB teller alle typer aksjeselskaper - fra konsulentselskaper til nye restauranter. Det vi jobber med er kunnskapsintensive selskaper, som har mye høyere risiko. Jo høyere risiko, jo større er sannsynligheten for at det ikke blir noe av, sier Wold.

- Hvordan måler dere suksess?

- Mandatet vårt er at flere forskningsresultater skal komme til anvendelse som produkter og tjenester i et marked. Hvis et av våre selskaper klarer å generere en omsetning og skaffe seg markedsposisjoner, så er det bra. Men vi har kanskje en litt mer generell definisjon av hva suksess er. Et selskap som Kahoot har for eksempel fått millioner av brukere, men tjener ikke penger. Den dagen de blir solgt, blir suksessen målt i antall brukere, sier Wold.

- Har dere noe mål om hvor lenge selskapene dere bistår eller investerer i skal leve?

- Nei. Vi har selvfølgelig tro på alle, rent kvalitetsmessig. Vi kan ikke etablere flere enn vi gjør i dag, det er litt for få gründere. Så kan man si at vi kanskje jobber for dårlig med å identifisere potensielle gründere, men vi er i bedring, sier han.

- Etablerer dere for mange selskaper?

- Nei, det tror jeg ikke. Vi må han en håndfull selskaper som vi går inn i med penger hvert år, cirka fem-seks. Av og til venter vi ganske lenge med å selge oss ut. Pengene vi får inn fra å avhende aksjer går tilbake til fagmiljøene, og er også vår arbeidskapital.

TA QUIZ: Hva vet du om Gründer-Trondheim?

Råvare: Forskningsresultater

Flere kilder Adresseavisen har snakket med de siste ukene har pekt på at markedsorientering er en av flere hovedutfordringer for det kunnskapstunge innovasjonsmiljøet i Trondheim. Dette handler om å identifisere behov og finne ut om noen er villige til å betale penger for produkter som spinner ut fra forskningsresultater.

Erik Wold svarer følgende på spørsmål om NTNU TTO er for opptatt av at teknologien skal komme først:

- Nei. Men så er det sånn at råvaren vi representerer er forskningsresultater fra NTNU. Når det kommer en ny idéinnmelding til oss, kan det være en professor eller en doktorgradsstudent som har laget en ny duppeditt, for å si det sånn. Det er ikke alle som har like god innsikt i markedet, som vet om oppfinnelsen løser et problem eller om noen er villige til å betale. Sånn sett er det ofte «technology push» og ikke «market pull», sier Wold.

- Er det en utfordring å gå fra forskning til marked?

- Generelt, ja. Man må sitte tett på markedet for å forstå hva kunden trenger. At man sitter to år i et laboratorium og tester noe har liten verdi dersom testene ikke er i henhold til hvordan industrien selv tester sine produkter, sier Wold.

- Må satse på mange hester

Selskapet Windflip ble spådd en lysende karriere. Selskapet lanserte ny teknologi for transport og installering av offshore vindturbiner. Gründerne vant Venture Cup Midt-Norge og daglig leder Ane Christophersen ble kåret til årets djerveste kvinnelige gründer i 2010.

For seks måneder siden ble selskapet avviklet.

LES KOMMENTAREN: Tullingene som lykkes

- Vi hadde et mulighetsvindu som lukket seg. Vi så at utgifter til patenter var for høye, og vi ville bruke for mye penger på å vente på markedet. Det var ikke liv laga å holde i live, sier Christophersen til Adresseavisen.

Hun mener det er umulig å peke på en bestemt årsak til at Windflip ikke lyktes, men mener blant annet at de ble for avhengige av én kunde.

- Det er helt sikkert noe vi kunne gjort annerledes. Timingen stemte ikke denne gangen. Vi la ned selskapet før det var tomt for penger, og kunne dermed ha en fin avslutning, forklarer hun.

På spørsmål om hvorfor halvparten av gründerselskapene går dukken, svarer Christophersen følgende:

- Når man jobber med selskap i en så tidlig fase som NTNU TTO, så vet alle at det innebærer høy risiko. Det at man feiler etter fem år, trenger ikke ha så stor betydning i det store og hele. Man må satse på mange hester for å lykkes med ett case, sier hun.

Rapport: Bare én av ti lykkes

Nå jobber Christophersen som investor i Proventure, som investerer i teknologiselskaper i oppstartsfasen. Hun er glad for at det finnes aktører som NTNU TTO.

- Det er viktig med noen som gir midler i en tidlig fase, og dessuten sikrer det et mangfold. De har vært flinke til å hente midler, og det er mange universitet som ser opp til dem, sier den tidligere gründeren.

Konsulentselskapet Menon utarbeidet i fjor rapporten «Én million ideer» på oppdrag fra DNB. Den viser at bare halvparten av gründerselskapene som fikk aktivitet i 2003 fortsatt er aktive ti år senere. Bare halvparten av disse «lever godt», med en verdiskapning per ansatt på 500 000 kroner i året.

Men bare halvparten av disse igjen har hatt en gjennomsnittlig vekst på ti prosent i året - og det er disse selskapene som kan sies å ha lykkes, konkluderer rapporten. I klartekst betyr dette at bare én av ti får det til.

Erik Wold tror ikke NTNU TTO etablerer for mange selskaper. - Vi må han en håndfull selskaper som vi går inn i med penger hvert år, cirka fem-seks, sier han. Foto: RUNE PETTER NESS
Ane Christophersen ble kåret til årets djerveste kvinnelige gründer i 2010. Nå er selskapet hennes Windflip, som NTNU TTO bisto i oppstarten, avviklet. Foto: VEGARD EGGEN