- Vi har vært fattige gründere i to år nå. Vår jobb har vært å skaffe midler, men så langt har det vært vanskelig. Vi har henvendt oss til forretningsengler og tidligfasefond, men her hjemme har vi opplevd at man helst skal tjene penger før noen vil investere.

Det sier Runar Kjølle Nilsskog (35) og Fredric Staksrud Hansen (26) i selskapet Armoni. De jobber med å kommersialisere en ny mikrofonteknologi, utviklet av forskningsmiljøet på Sintef.

Gjennom Forskningsrådet og Innovasjon Norge fikk de i fjor muligheten til å besøke amerikanske Palo Alto i Silicon Valley, hvor de bygde nettverk og knyttet kontakter i to måneder.

- Kulturen er helt annerledes der. Vi opplevde stor risikovillighet. Her hjemme skal investorene være helt sikre på fremtidige inntekter, og aller helst se at selskapet har vokst over tid. Men det kan jo ikke vi vise til - ennå, sier Kjølle Nilsskog.

«Dødens dal»

Mandag presenterte Adresseavisen en oversikt over samtlige selskaper som har fått penger eller bistand fra NTNU Technology Transfer, kontoret som jobber for å gjøre butikk av forskningsresultater ved universitetet.

Oversikten viser at nesten halvparten av bedriftene dør før de fyller fem år. Dødsårsakene er ikke entydige, men mangelen på kapital blir av flere trukket frem som en hovedutfordring for innovasjons- og gründermiljøet i byen.

Dette til tross for at konsulentselskapet Impello nylig klarte å identifisere 95 såkalte «forretningsengler» i vår region. En forretningsengel er en person som skyter egne penger inn i et nyopprettet selskap, men også bidrar med kompetanse, nettverk og tid.

Ifølge Impello-analysen har investeringsengler i trondheimsregionen investert rundt én milliard i lokale selskaper historisk sett, samtidig som de har mulighet til å investere ytterligere én milliard de neste fem årene.

Likevel havner mange oppstartsselskaper i det gründerne kaller «dødens dal» etter å ha levd på egne sparepenger og offentlige tilskudd i den aller tidligste fasen. Å få de første private investorene med på laget er en stor utfordring.

Napp hos Stanford - ikke NTNU

Selskapet Armoni vil selge en mikrofon til bruk i auditorier, klasse- og møterom. Selve mikrofonen er formet som en kule. Den består av mange elementer og er drevet av en algoritme som automatisk finner den sentrale lydkilden - og eliminerer andre lyder.

Mikrofonen klarer for eksempel å identifisere stemmesignaturen til ulike deltagere i et møte, forteller gründerne. Den kan dermed «zoome seg inn» på den som har ordet.

LES KOMMENTAREN: Tullingene som lykkes

- De siste ti årene har alle fokusert på å lage det beste og mest høyoppløselige bildet på skjermer i auditorier og møterom. Men lyden har svært få tenkt på. Vi mener vi kan tilby mange aktører en bedre måte å kommunisere på, sier Fredric Staksrud Hansen.

Selskapet har allerede inngått intensjonsavtaler med næringslivsaktører, og skal nå over i en piloteringsfase. Det største nappet fikk de i Silicon Valley.

- Vi har en intensjonsavtale med Stanford University, som gjerne vil teste det. Det litt paradoksale er at dette er et produkt og en teknologi som er utviklet ved NTNU og Sintef. Men ved NTNU kom vi ikke engang forbi sekretæren da vi ville få til en slik avtale, sier Staksrud Hansen, som er utdannet fra Entreprenørskolen.

Runar Kjølle Nilsskog er elektroingeniør og mener holdningene til oppstartsbedrifter er helt annerledes i USA enn i Norge.

Pitchet ideer på do

- På Standford tenkte de at «hvis vi er med og støtter disse, så overlever de». I Norge er alle mer drevet av en redsel for at noe går konkurs. Vi har et like bra teknologimiljø i Trondheim som i Silicon Valley når det kommer til akustikk. Men vi har ikke den samme viljen til å få til noe, sier han.

Armoni har fått offentlig støtte, deriblant 3,2 millioner kroner fra Brukerstyrt innovasjonsarena, et program fra Forskningsrådet som kobler næringsliv og forskningsmiljøer. Innovasjon Norge har også bidratt med 150 000 kroner.

Men i «dødens dal», hvor Armoni befinner seg for øyeblikket, er jobben å få private investorer med på laget for å ta bedriften et steg videre.

- Vi produserer ikke en artig app eller et IKT-design. Vi må etablere et produksjonsapparat, få i stand fysisk produksjon og faktisk salg av et produkt. Vi skal drive med hardware, og det er kostnadsdrevet, sier Kjølle Nilsskog.

Fredric Staksrud Hansen forteller om opplevelsene fra Silicon Valley:

- Alle lurer på hva du driver med og hvordan de kan hjelpe. Vi måtte utvikle en egen «pisse-pitch», fordi folk spurte «Hey man, what's your business idea» når du var på do. En av de vi reiste sammen med kom ut fra toalettet med avtale om et møte med Google, sier han.

- I Norge er alle mer drevet av en redsel for at noe går konkurs, sier Runar Kjølle Nilsskog, som opplevde at selskapet hans ble møtt på en helt annen måte i Silicon Valley. Foto: JENS PETTER SØRAA