Statkraft, Trønderenergi og det europeiske investorkonsortiet Nordic Wind Power la tirsdag frem planene for Europas største vindkraftprosjekt, som frem mot 2020 skal reise seg på fjellknausene langs kysten av Trøndelag.
Skuffelsen var enorm da Statkraft i fjor sommer vraket vindkraftplanene i Trøndelag på grunn av for dårlig lønnsomhet. Nå har partnerne satt sammen et prosjekt de mener vil lønne seg.
Konserndirektør Christian Rynning-Tønnesen i Statkraft trekker frem tre årsaker til at Statkraft nå sier ja til planene:
En større del av prosjektet legges nord for Trondheimsfjorden der vindforholdene er bedre.
Vestas har utviklet større og bedre vindturbiner.
De har kunnet velge mellom flere utbyggingsområder på Fosen.
Kort fortalt medfører endringene at Remmafjellet vindpark i Snillfjord droppes, mens det i stedet skal bygges 30 vindturbiner på Harbaksfjellet i Åfjord.
- Tettere på Europa
I tillegg tror Rynning-Tønnesen at strømprisen vil være høyere enn i dag fra 2020 og utover, selv om han ikke utelukker at det hadde blitt en positiv investeringsbeslutning selv med dagens priser
- Vi gjør våre kalkyler av de langsiktige prisene, og vi tror at kraftprisene i 2020 vil være høyere enn i dag, sier Rynning-Tønnesen til Adresseavisen.
- Hvorfor det?
- Vi kommer til å koble det nordiske kraftmarkedet tettere på Europa med flere overføringskabler, slik at prisene jevnes ut. Fire svenske kjernekraftverk skal stenges ned, og det samme skal skje med all tysk kjernekraft fra 2022. Det vil også stenges mange kullkraftverk i Nord-Europa. I tillegg tror vi at det kommer en klimaeffekt som gjør at CO₂-prisene blir høyere i fremtiden enn de er nå.
- Er dere avhengig av at europeiske politikere tar noen grep som gjør at det blir dyrere å slippe ut CO₂ fra 2020 og fremover?
- Her er det et helt sett av forutsetninger som spiller sammen. Det er ikke slik at vi er avhengig av én enkelt faktor, men vi tror summen av dette betyr at vi vil se et annet prisbilde i Europa enn vi gjør i dag, sier Rynning-Tønnesen.
Utenlandske investorer
Statkraft vil ha utbyggingsansvaret for vindparkene, og vil ha en eierandel på 52,1 prosent i selskapet Fosen Vind som skal eie parkene. Trønderenergi vil ha en eierandel på 7,9 prosent, mens investorkonsortiet Nord Wind Power DA vil eie 40 prosent.
Sistnevnte er et selskap etablert av investeringsselskapet Credit Suisse Energy Infrastructure Partners. Med seg på eiersiden har de det sveitsiske energiselskapet BKW, det tyske forsikringskonsernet Talanx, det finske pensjonsfondet Elo og de tyske pensjonsselskapene VWDA og WPV.
Nordic Wind Power DA har allerede solgt sin del av kraften fra vindparkene til Hydro, som skal bruke den i sine aluminiumsverk i Norge. Hydro skal få en årlig fast leveranse av mellom 0,6 og 1 TWh kraft i perioden fra 2020 til 2039.
På pressekonferansen i Trondheim tirsdag kom det frem at det har vært avgjørende for å realisere prosjektet. Uten en langsiktig avtale hadde ikke de utenlandske investorene gått inn, og uten dem hadde ikke finansieringen vært på plass.
Managing partner Dominik Bollier i Credit Suisse Energy Infrastructure Partners sier at de finansielle investorene ønsker en langsiktig, stabil avkastning, og at det ikke ville oppnådd det ved å selge strømmen i spotmarkedet. Han sier at de også hadde andre alternativer enn Hydro.
- Ja, vi har gjennomført en konkurranse, der vi har diskutert betingelser med flere aktører, sier Bollier.
Til stede på pressekonferansen i Trondheim var også Tor-Ove Horstad, ansvarlig for innkjøp av kraft i Hydro. Han vil ikke si hva selskapet betaler for strømmen.
- Det jeg kan si er at det er en konkurransemessig pris. Den er slik at vi kan bruke den i vår industri, sier han.
- Vår største kontrakt noensinne
Av de totale investeringene på rundt elleve milliarder kroner, så vil rundt to tredeler, eller syv milliarder kroner, gå til den danske turbinprodusenten Vestas.
Sjef for Vestas i Nord-Europa, Klaus Steen Mortensen, vil ikke bekrefte kontraktsummen, men sier at det er den største enkeltkontrakten de noen gang har inngått.
Mortensen sier at de har produksjon både i Danmark, Italia, Tyskland, Spania, USA og India, men at det ennå ikke er avgjort hvor turbinene skal bygges.
Høyspent for milliarder
I tillegg til vindparkene planlegger Statnett bygging av en ny høyspentlinje fra Namsos til Surnadal, som vil være nødvendig for å frakte vindkraften ut i markedet. Totalprosjektet inkluderer en undervannskabel under Trondheimsfjorden, og foreløpig er kostnadene beregnet til mellom 4,8 og 6,45 milliarder kroner.
Konserndirektør for bygg- og anleggsdivisjonen i Statnett, Elisabeth Vike Vardheim, sier at de nå er i ferd med å hente inn anbud fra leverandørene, og at de forventer å legge frem en innstilling til Statnett-styret i april eller mai. Det er styret som vil ta en endelig beslutning om utbygging.
- Men den fremdriftsplanen vi følger nå, er planen at ledningene Namsos-Åfjord og Surna-Snilldal skal stå ferdig i 2019, sier Vardheim.
