– Vi eksporterer 95 prosent av all sjømat som produseres i Norge, og er verdens nest største sjømateksportør, kun slått av Kina. Det er ikke dårlig når en tenker på at vi bare er rundt fem millioner mennesker, sier Ove Johansen, analytiker i Norsk Sjømatråd.

Det er laksen som står for det største bidraget til økningen. Lakseprisen har økt med nesten 20 kroner per kilo det siste året, og står for over halvparten av den totale eksporten.

Liker du å holde deg oppdatert på næringslivet i Midt-Norge? Da anbefaler vi at du følger Økonomiadressa på Facebook!

Vekstsmerter

– Vi kunne eksportert mye mer enn det vi gjør. Lakseproduksjonen har noen vekstsmerter, men det at det produseres så lite i forhold til etterspørselen gjør også at prisene går opp. Derfor ser totalen fremdeles veldig bra ut når en teller lakseeksporten i kroner og øre.

Noe av årsaken til at det produseres mindre i Norge enn markedet etterspør er strenge restriksjoner fra myndighetene i forbindelse med lakselusproblematikken.

– Blir de kvitt lakselusen kan jeg love dem en årlig vekst på en halv prosent, sa fiskeriminister Per Sandberg (Frp) da han besøkte trøndelagsregionen tidligere i år.

Videreforedling

Johansen forklarer at mye av det som eksporteres fra Kina i tillegg er sjømat de allerede har importert fra Norge.

– Kina er en stor videreforedler av sjømat som kommer fra Norge og Russland. De importerer frossen fisk som de tiner, videreforedler og sender ut som ferdige fileter i det europeiske og amerikanske markedet.

Også andre land importerer frossen fisk for egen videre foredling, deriblant Storbritannia, Polen og Danmark.

– Det vi ser er at det i perioder med lav pris på sjømat er større etterspørsel etter ubehandlet fisk som de prosesserer videre selv. Når prisene er høyere taper de på å skulle gjøre denne jobben selv, og importerer derfor mer ferdig produkt, sier Johansen.

Høye priser

– Vi har et ønske om å videreforedle mer fisk i Norge før det eksporteres, men foreløpig er det ikke sånn. Sjømat som videreforedles her har rett og slett for høy pris i markedet, sier kommunikasjonsdirektør Geir Håvard Hanssen i Norsk Sjømatråd.

14,4 milliarder av den totale eksporten er sjømat fra havbruk, mens de resterende 6,9 milliardene kommer fra fiske. Hanssen gir to faktorer æren for den økte verdien av norsk sjømateksport.

– Det skyldes høye priser på grunn av økt etterspørsel, og en gunstig valutasituasjon.

Hindringer

Men det har også vært andre skjær i sjøen for norsk sjømateksport det siste året.

– Vi har noen hindringer i Nigeria og Russland. I Nigeria har de liten tilgang til dollar, som er den valutaen vi bruker når vi handler sjømat med dem. Og i Russland, som var et av våre største markeder når det gjelder ørret, fikk vi litt trøbbel da de stengte grensene over natten i fjor høst, forklarer Johansen.

– I tillegg har det vært noe trøbbel koblet til Brasil som er en oljenasjon. Den lave oljeprisen har ført til at økonomiene der har gått dårligere, noe som igjen har gjort at de har importert mindre.

Likevel har analytikeren troen på fortsatt vekst.

– Det ser veldig lyst ut. Det ser ut til at vi fortsatt kommer til å bli begunstiget med en god valutasituasjon, og vi har mer fisk å selge i år enn vi hadde i fjor, avslutter han.