For drøyt to uker siden kunne Aftenposten avsløre at DNB Luxembourg har hjulpet kunder med å opprette selskaper i skatteparadis. Avsløringene kom etter en dokumentlekkasje fra det Panama-baserte advokatfirmaet Mossack Fonseca.

Det gikk ikke lang tid før DNBs største eier, staten ved næringsminister Monica Mæland (H), reagerte.

LES PÅ PLUSS: Panama papers: SMN og Danske Bank sjekker seg selv

Hun avkrevde en redegjørelse fra DNBs styreleder Anne Carine Tanum. Den presenterte Tanum og konsernsjef Rune Bjerke mandag i forrige uke. Men svarene var ikke gode nok for statsråden: Mæland sendte over ytterligere 26 spørsmål som DNB nå jobber med å besvare.

Svært få av de øvrige DNB-aksjonærene ønsker å snakke med Aftenposten i forkant av bankens generalforsamling tirsdag om en uke.

Har bedt om møte med ledelsen

Folketrygdfondet eier litt over 6 prosent av aksjene i DNB. Nils Bastiansen, direktør for aksjeavdelingen, sier de har tillit til styret i banken.

- Vi har og har hatt en god dialog med selskapet, og for oss er dialog hovedvirkemiddelet for å påvirke selskapene til å opptre i samsvar med våre forventninger og etablerte normer og regler, sier Bastiansen til Aftenposten.

- Har det vært noen dialog om denne saken?

- Vi har avtalt et møte med DNBs konsernledelse for å følge opp saken. Når det gjelder iverksatte tiltak og håndteringen av situasjonen er det bankens ansvar, sier han.

Les også: Her er underskriften som knytter DNB-topp til skatteparadis

- Hvorfor møter dere konsernledelsen?

- Vi har bedt om et møte med konsernledelsen i nær fremtid for å forstå fakta i saken, tiltak og prosessen videre, sier Bastiansen.

Ifølge ham har Folketrygdfondet flere møter med de ulike selskapene i løpet av året.

- I fjor hadde vi f.eks. 128 slike dialogmøter med ulike selskaper. I denne saken kan det være naturlig å ha et møte med styreleder på et senere tidspunkt.

Forsvarer Mælands spørsmål

Jeanett Bergan, leder ansvarlige investeringer i KLP, som eier 0,94 prosent av DNB-aksjene.

- Saken er kritikkverdig og uheldig, men vi har tillit til det arbeidet styret nå gjør.

Les også: Eva Joly: - DNB bør etterforskes

Mæland har fått kritikk for å gå for høyt på banen med sine spørsmål, men Bergan tar statsråden i forsvar.

- Vi støtter ikke den kritikken. Vi forventer at Staten er aktiv og tar tak i kritikkverdige saker og hendelser i selskaper. Det har Staten gjort i denne saken, og stilt gode spørsmål til styret. Mange store private eiere ville trolig gjort det samme, men som privat unngår man den oppmerksomheten Staten får, sier hun.

Vil sikre høyere etisk standard

André Støylen, administrerende direktør i Sparebankstiftelsen, den nest største aksjonæren i DNB, påpeker at DNB er blant de best drevne store bankene i verden, både i etikk og inntjening.

– Men saken har vært en betydelig omdømmebelastning, og vi skulle svært gjerne vært dette foruten. Det er avdekket ting som ikke er bra – og det bør åpenbart stilles spørsmål om hvem som burde ha visst noe og som burde ha stoppet det.

Les også: Oljefondet har nærmere 200 milliarder kroner i skatteparadiser

Han er imidlertid glad for at praksisen ble stoppet før den ble avslørt.

- Dette har kanskje vært lovlig, men det er ikke greit. Men vi må også huske at hvis vi går ti år tilbake var det andre standarder. Det du for ti år siden fikk skattefradrag for, det må du gå av for i dag. Men selv etter 2007-standard burde dette ikke vært gjort, sier Støylen, som ikke ser noen grunn til å ha noen mistillit til styret og konsernsjefen etter det som hittil har kommet frem.

Støylen varsler at saken kan få et etterspill.

- Som en betydelig eier vil vi diskutere dette med DNB og være med på å sikre at konsernet får en mer gjennomgående og høyere etisk standard.