– Vi er oppriktig bekymret for at bomiljøene endrer seg for mye. Selv om enkeltsaker er greie hver for seg frykter vi sumvirkningene, sier Michael Momyr (H), nestleder i byutviklingskomiteen i Trondheim kommune.
Under bystyremøtet neste fredag vil han spørre ordføreren om hun er enig i at det er på tide med en bred politisk debatt om eplehagefortettingen. Momyr får støtte fra partifelle og kommunalråd Ingrid Skjøtskift.
– Alle slike saker behandles individuelt, men vi vet for lite om hva som skjer med områdene når vi gir dispensasjoner uten å se det store bildet.
De siste ti årene har det kommet 2130 nye boliger de siste ti årene gjennom denne typen fortetting. 289 av disse ble oppført i 2015. Det påvirker blant annet boligsalget.
Les kronikken til Momyr og Skjøteskift om fortetting her.
Verditap
– Du mister en kjøpegruppe som verdsetter utsikt, og får en annen type kjøpere. Det påvirker prisen på boligen, sier Stig Aune, eiendomsmegler i Eiendomsmegler1.
Boligene han snakker om er de som er i områder hvor det godkjennes eplehagefortetting, bygging av nye boliger på deler av eksisterende eiendommer.
– I et konkret tilfelle hadde en planlagt utbygging like ved boligen stor betydning for utsikt, noe som påvirket salget i negativ retning. Det at det nye huset i tillegg var under bygging da vi hadde visning førte til usikkerhet rundt hvordan det ville bli der til slutt.
Aune vil ikke anslå hvor stor forskjell det utgjør på boligverdien å få en ny bolig i «bakgården», men sier at slike saker ikke er positive for salgsprosessen.
Konflikter
– Sånn generelt virker det ikke som om folk er så negative til at det fortettes, men når det går utover utsikten eller størrelsen på tomten har det betydning for salget. Og det kan også ofte være utgangspunktet for en konflikt.
Og konflikter har det vært mange av. Utbyggere får tillatelser som blir innklaget og gjerne dispanser til å bygge ut på områder med gamle reguleringsplaner.
Fortettingsprosjektene omfatter både de som ønsker å bygge på huset sitt for å øke boarealet, privatpersoner og utbyggere som ønsker å rive hus for å bygge større bygninger på eiendommen, og privatpersoner og utbyggere som fradeler tomter for å bygge en ekstra bolig.
– Vi vil nå sette en fot i bakken og bidra til å skape et verktøy for å gjøre dette mer forutsigbart. Det er ikke snakk om et vern, men om å ta debatten om hvordan vi vil at Trondheim skal fortettes. Det bør i større grad skje i nye områder, for vi trenger det mangfoldet som er i byen nå, fortsetter Momyr.
Forandring
De to Høyre-politikerne påpeker at de ikke har svaret på problemet, men mener debatten nå er mer enn moden for å tas.
– Det er mange verktøy vi kan bruke. Vi kan for eksempel stille større krav til uteområder, følge firemetersregelen (avstand til nabohus, journ.anm.) strengere og se på kravene til innsyn og byggehøyde. Det viktigste er uansett at vi får til en forutsigbarhet slik at alle søknader behandles likt, sier Skjøtskift, og legger til:
– Det vi vet er at slik systemet er nå blir det konflikter. Det handler om naboer, om infrastruktur, og om hvordan bydelene forandres. Derfor ønsker vi nå en politisk debatt.
I Arbeiderpartiet ønsker de en slik debatt velkommen.
– Jeg tror politikere kan bli flinkere til å se områdene i sin helhet, særlig når en ser at mange ønsker dispensasjoner fra gamle reguleringsplaner, sier kommunalråd Marek Jasinski.
Fordel
Han påpeker at det er nødvendig å fortette i eksisterende boligstrøk i tillegg til å bygge ut i nye områder.
– Byen vokser raskt, og vi er nødt til å sørge for at vi har nok boliger som vanlige familier har råd til. Men eplehagefortettingen må ikke gå utover bomiljøet og nærområdet.
Jasinski ser også fordelen med å utarbeide en overordnet plan for hvordan den fremtidige fortettingspolitikken skal være.
– Selv om det ofte er lurt å se nøye på konkrete saker er faren at man mister overblikket. Når mange ønsker dispensasjoner i et område er det ofte bedre å se på hele området på nytt i stedet for å behandle det stykkevis og delt, avslutter han.