Maner til forsiktighet: Privatøkonom Endre Jo Reite vil holde de største pengeoverføringene unna gavebordet. Foto: Therese Alice Sanne

Noen konfirmanter får store pengegaver, noen langt mindre. De største gavene er gjerne forskudd på arv, ofte gitt av besteforeldre.

- Konfirmantene er helt rå på sammenligning. Da er det ikke moro å være han som fikk 10.000 kroner til sammen fra hele slekta, mens kompisen fikk 50.000 kroner bare fra farmor. Den som har mest må holde igjen, mener Endre Jo Reite, privatøkonom hos Sparebank 1 SMN.

Les om Kvilhaugen gård som i fjor hadde 28 konfirmasjonsselskap på ei helg.

Vil unngå press

- Undersøkelser viser at så mange som én av fem foreldre bekymrer seg for kostnader og gavepress i forbindelse med konfirmasjon. Samtidig ser vi at det har blitt mer vanlig at besteforeldre, og også foreldre, gir forskudd på arv samtidig med konfirmasjonen. Jeg synes det ville vært flott om man holdt de største pengeoverføringene unna gavebordet, for å unngå å lage et stort press ungdommene imellom, sier Reite.

- Vil ikke dette rådet ta fra besteforeldre gleden over å få gi?

- Gleden både over å gi og få er like stor en tid etter selve konfirmasjonen, som for eksempel til 16- eller 18-årsdagen. Nå er også dette gjerne penger som blir gitt med strenge restriksjoner. De skal settes på konto og ikke brukes før utdanning eller til sertifikat eller egen bolig. Slik sett er ikke dette penger en konfirmant trenger ennå, sier Reite.

- Men vil ikke besteforeldre synes det er stas at den store summen nettopp kommer frem på gavebordet ?

- Penger bør aldri bli en slektskonkurranse, hvor barna havner midt i en slagmark. Oppdragelsen av barna er for verdifull til det.

Gi heller en tusenlapp

- Hvorfor skal alt være så likt ved konfirmasjonen, når samfunnet ikke er slik. Er det ikke bedre å bare la ungdommene erfare at noen har mer enn andre?

- Jeg sier dette av hensyn til alle dem som ikke klarer å være med på pengegaloppen. Og ungdommene merker forskjellene nok i hverdagen om de ikke også skal få ødelagt konfirmasjonen. Det bør ikke være slik at det er pengene som er viktigst. Konfirmasjonen symboliserer starten på voksenlivet. Det er ikke en forskudd-på-arv-dag eller dagen for å begynne å spare til egen bolig, sier Reite og viser til at konfirmanten uansett kanskje ikke ser gleden av de store summene på selve dagen.

- Ofte skal ikke konfirmasjonspengene brukes før om ti år, så hvorfor få dem akkurat på konfirmasjonsdagen? Kanskje vil konfirmanten, i alle fall der og da, syns det er bedre å få en tusenlapp til å svi av på noe ufornuftig i en butikk, i stedet for å få 50.000 kroner inn på konto som ikke kan røres før om ti år, spør Reite.

Fest som koster

Sparebank 1 SMN har gjennomført en undersøkelse blant foreldre, og denne viser at konfirmasjon er dyrt for foreldrene.

- Våre undersøkelser viser at de fleste bruker mellom 20.000 og 30.000 kroner på en konfirmasjon. De aller fleste familier har ikke denne summen bare stående på konto. Det må spares, og etter å ha spart hver måned i kanskje et helt år så tenker nok familiene med dårligst råd at de i alle fall skal arrangere en like fin konfirmasjon som de andre, sier Reite. Dette selv om de egentlig ikke har råd.

Undersøkelsen viser at det er langt mellom dem som bruker mer enn 50.000 kroner på festen, men denne andelen har økt kraftig fra 2015, fra fem til elleve prosent.

Gode sparere

Summen konfirmantene regner med å få i gaver har også økt. I år oppgir de spurte foreldrene at de tror konfirmantene vil få gaver til en verdi av 24.000 kroner, mens det samme beløpet i fjor var 21.000. I snitt regner trønderske foreldre selv med å bruke 8500 kroner på selve gaven.

- Vi er på toppen av forbruksbølgen, men det er likevel slik at rundt én av fire familier faller utenfor. Dette med penger og forbruk er ett av våre siste tabuer. Det er noe vi ikke snakker om, men det må vi, sier Reite.

Privatøkonomen maner besteforeldre til edruelighet, men har desto større tro på barnebarna.

- Konfirmantene selv er svært flinke til å spare. Undersøkelser viser at etter ett år stå det meste fortsatt urørt på konto, det er en svært liten andel som går til direkte bruk. Og nettopp dette sier meg også at ungdommene ikke trenger å få de største beløpene nettopp på konfirmasjonsdagen.

Gavelisten forblir i familien

9.-klassingene ved Blussuvoll skole vet de ikke kommer til å få det samme når de snart konfirmeres. Derfor kommer de heller ikke til å snakke om størrelsen på pengegavene.

- Noen har god råd, andre ikke. Noen skal ha mange gjester, mens andre har liten familie. Derfor er det best å ikke sammenligne gaver, sier Elise Utseth.

Venninnene fra 9. klasse ved Blussuvoll skole sitter rundt to pulter og spiser matpakker. Det er langfri, og enda bedre: Det er vår og snart konfirmasjon. Jentene gleder seg. Til å markere at voksenlivet begynner. Til å samle slekta. Og til å få gaver.

- Pappa har sagt til meg at jeg ikke skal si hva jeg får og jeg skal heller ikke spørre andre. Det kan fort oppleves som urettferdig om vi begynner å sammenligne, sier Karianne Dreier.

Besteforeldre må være rettferdige

Venninnene rundt bordt nikker enige. Noen av dem vet allerede hva de kommer til å få av besteforeldrene. Det fordi de har søsken eller søskenbarn som allerede er konfirmert.

- Det viktigste er at det blir likt, at besteforeldrene gir det samme til alle barnebarna. Det er viktigere enn at vi i klassen får det samme, sier Dreier.

Konfirmasjonspengene skal uansett størrelse inn på konto. Noen skal spare til lappen og bil, andre til leilighet og en konfirmant drømmer om å reise jorda rundt.

Uaktuelt å ta opp lån

At det skal bli likt er også Halvar Envik, 73 år og bestefar til fem, opptatt av.

- Jeg har ikke følt noe press om å gi mye, og syns ikke det er noe krav om store gaver fra barnebarna. Når det er sagt, så har jeg vel heller aldri vært grådig heller, sier Envik som har et barnebarn på 25 år og så er det fire som etter hvert skal konfirmeres.

- Jeg kommer ikke til å ta opp lån for å gi konfirmasjonsgaver til barnebarn. Jeg syns det er best å gi etter evne, uten å strekke seg for langt. Og så må det bli likt, barnebarn skal ikke oppleve forskjellsbehandling av besteforeldre, sier Envik.

Halvar Envik er bestefar til fem, men sier han aldri har kjent på at et krav om å få store pengegaver. Envik gir etter evne. Foto: Vegard Eggen, Adresseavisen