Basen til brosjene er laget av brukte telys og tomme blå kaffekapsler. Rundt hekles en blomst i garn.
- Så har du en fin 17. mai-brosje, sier Mette Moen Baatvik som er prosjektleder for Arbeidsrommet til Kirkens Bymisjon.
- Arbeidsrommet ble opprettet i august i fjor, som et arbeidstiltak for fattige tilreisende, forklarer Baatvik mens det er stille konsentrert jobbing rundt bordet. Noen av kvinnene som hekler brosjer eller ruter til bymisjonstepper er flyktninger, mens andre er utenlandske tiggere. Når Adresseavisen er innom er det også med ungdommer fra prosjektet «Mot og mestring» og to frivillige med håndarbeidskompetanse.
- Jeg er glad for å kunne komme hit to dager i uka og hekle, sier Dana Calbararu fra Romania. For henne er det en avveksling fra å sitte på gata med koppen.
Amerikanske marinesoldater skurer Vår Frue kirke.
Katta-elever som lærere
- De siste par-tre årene har det kommet flere fattige tilreisende til byen. De er europeere og er her lovlig, men uten rettigheter. De fleste tigger, men de ønsker å heller tjene penger hos en arbeidsgiver. Dessverre sliter de fleste med å komme inn på det ordinære arbeidsmarkedet, sier Baatvik.
Det gjorde Kirkens Bymisjon noe med da de leide lokaler i Kjøpmannsgata og etablerte Arbeidsrommet.
- Samtidig som vi etablerte dette tilbudet kontaktet elever fra Trondheim Katedralskolen oss med planer om et prosjekt de kalte «Tråd i hånd» som gikk ut på å lære tiggere å hekle, siden dette er et håndverk som kan gjøres overalt, også på gata eller i hjemlandet. Vi inngikk et samarbeid med elevene, og så gikk jeg og elevene gatelangs og spredde budskapet. Da vi var i gang kom elevene fra Katta hit og lærte bort å hekle, sier Baatvik som er eneste faste ansatte i prosjektet.
Mange hekler bestemorsruter
Fortsatt er Katta-elever innom hver torsdag for å lære bort hekling, men det hekles to hele verkstedsdager i brygga.
- De som kommer hit kommer når de vil, men det er som oftest fem til åtte personer som sitter her og jobber, sier Baatvik.
Det var like før jul at Arbeidsrommet satte i gang prosjektet «Mange ruter små». Her hekles det små ruter som så hekles sammen til såkalte bestemorstepper, eller bymisjonstepper som det kalles her.
- Vi gikk ut med en ønske om å få mange til å hekle, og nå kommer det daglig bestemorsruter i posten. I tillegg hekler vi ruter her og vi får heklet dem sammen til tepper som så selges. Responsen har vært helt overveldende, sier Baatvik og viser frem kasser med heklede ruter som folk har heklet landet rundt – og sendt til Kirkens Bymisjon.
Utvidet tilbud
Når snøen begynte å smelte startet årets produksjonen av 17. mai-brosjer. Av brukte telys, tomme kaffekapsler av Nesspresso-typen og garn gitt gratis av Husfliden. Brosjene selges på Husfliden for 150 kroner og pengener går tilbake til Arbeidsrommet.
- Det er flott for Arbeidsrommet at Husfliden har tatt inn brosjene. Husfliden selger kvalitetshåndverk og det er en anerkjennelse for oss å levere brosjer dit, sier Baatvik som håper at flere forhandlere er interesserte både å selge brosjer, håndlagde konvolutter med kort og hekletepper. Et mål er å nå kafeer og restauranter i Trondheim med kaféteppene.
Husfliden i Trondheim tjener godt på trønderbunaden.
Inne på arbeidsrommet høres kun lyden av arbeidsomme hender.
- Det er veldig god stemning her. Det er ulike grunner til at kvinnene er her, men for de fleste oppleves dette som meningsfullt og nesten som meditasjon. For dem som tigger kan det være greit å slippe litt unna gata. Både for å tjene penger og for å tenke på noe annet, sier Baatvik.
På korte opphold
Da Arbeidsrommet ble etablert var det for å ha et tilbud til nettopp fattige tilreisende, men i dag er tilbudet utvidet.
- De fattige tilreisende lever av flere årsaker et ustabilt liv. For å ha stabilitet i produksjonen har vi også tatt inn andre grupper som behøver et tilbud, sier Baatvik.
For det er ikke alle tiggere som ønsker å benytte seg av tilbudet.
- Det kan være vanskelig å knekke koden for motivasjon. Det er jo slik at de kun kan være her i tre måneder, så de fleste drar hjem en periode før de ofte kommer tilbake igjen. Det er ikke så enkelt å få dem til å skjønne at det kan være bedre å komme til oss istedenfor å sitte på gata, selv om det ikke er vanlig å få mer enn knapt en hundrelapp i koppen i løpet av en dag. Europeiske undersøkelser viser at tiggere i snitt får rundt tusen kroner i uka, mens sosialsatsen i Romania er på cirka 700 kroner i måneden. Så det er klart de føler de tjener ganske godt, selv om de har mulighet til å lære noe og kunne tjene bedre her, sier Baatvik.
Kirkens Bymisjon inngår ulike avtaler for deltagerne. Det kan for eksempel innebære å få en sum for å møte opp og så betalt per rute eller brosje som hekles.