Det er syv uker siden Aftenposten først tok kontakt med Høegh-familien. De har ikke ønsket å stille til intervju i denne saken eller svare på konkrete spørsmål. I stedet har Leif O. Høegh (52) sendt en uttalelse på e-post.
Han svarer på vegne av sin bror Thomas Høegh og sine fettere Morten Høegh og Harald Høegh, men understreker at sistnevnte i hovedsak nå opererer uavhengig av de tre andre.
Her er uttalelsen:
«Höegh Capital Partners er ikke hemmelig, bare privat. Det er åpenbart at vi ikke gjemmer oss bort. Vi bruker eget navn, reguleres frivillig av kredittilsyn i tre land og rapporterer til myndigheter i de fleste store finanssentra. Vi er ikke pålagt å inneha konsesjoner i alle disse landene, men vi ønsker å drive virksomheten vår i henhold til kravene som konsesjonsregulering innebærer, og har derfor frivillig valgt å underkaste oss finanstilsyn.
Eierne betaler selvfølgelig riktig skatt der vi bor.
Våre felles investeringer skjer i en privateid selskapsgruppering, hvor aksjemajoriteten er eid fra utlandet. Virksomheten i selskapene har liten tilknytning til Norge, bortsett fra noen få enkeltinvesteringer. Porteføljen av helt ordinære finansielle og industrielle investeringer i med enn 25 land. Gitt virksomhetens omfang er den juridiske strukturen velkjent og ikke unormalt komplisert.
Selskapsstrukturen reflekterer at eierne lenge har bodd i England, hvor reglene legger opp til at internasjonale investeringer eies fra utlandet. Alle utlendinger som er bosatt i England og investerer internasjonalt, etablerer seg slik. Dette er allment kjent og godkjent av myndighetene. Da Leif flyttet til Norge opprettholdt han sin minoritetsandel i de internasjonale investeringene. Gjennom tiår med eierskifter, kjøp og salg av selskaper, arveskifte og endringer, er det selvfølgelig oppstått eierbånd på tvers av landegrensene. Alt har sin naturlige historiske sammenheng.
Det er mange gode grunner til å opprette selskaper i tredjeland. Dette sørger blant annet for at man får juridisk sikkerhet, beskyttelse mot valutasvingninger og beskyttelse mot feilaktig dobbelt- og trippelbeskatning. Når man bedriver internasjonal investeringer med et omfang på flere milliarder kroner og deltagelse i mange titalls partnerskap er dette nødvendig for å ivareta en robust, lovlig og ansvarlig struktur.
Våre selskap er ikke postboksselskap – alle henvendelser vedrørende selskapene kan skje til administrasjonen på Guernsey. Vi etablerer ikke selskaper i noe land for å unnta informasjon fra offentlige myndigheter. Vi gjør ingen forsøk på å gjemme oss. Styremedlemmene i våre selskap er ikke stråmenn, men er de personene som er involvert med å forvalte verdiene i selskapene. De er alle Høegh-ansatte som er helt vanlig for internstyrer.
Dyktige mennesker på våre kontor i Oslo, London, New York og Guernsey har etablert anerkjent kompetanse og nettverk som siden 90-tallet har gitt oss muligheten til i alt å investere i mer enn 150 prosjekt og fond. Kombinert med flere titalls partnere og ansatte medinvestorer gjennom mange år sier det seg selv at det kreves et stort antall selskap for at alt skal gå riktig for seg. Derfor er strukturen mangfoldig, noe enhver erfaren observatør ville forvente.
Under halvparten av selskapene som Aftenposten viser til, over en periode på mer enn 20 år, er aktive og flere av de resterende kontrolleres av andre enn Høegh-familien.
Mossack Fonseca har kun levert en ytterst begrenset tjeneste, nemlig formidling av ferdigregistrerte selskaper og betaling av årlig gebyr til det lokale foretaksregisteret. Dette er hylleselskaper som det er vanlig at advokatkontorer verden over tilbyr. Det er snakk om rene formalia knyttet til registrering av selskap, og det sparer oss for tid å kjøpe slike ferdige hylleselskaper.
Vi har ikke benyttet oss av andre tjenester fra dette advokatfirmaet, kjenner ikke til deres øvrige virksomhet og vet ikke hvilke andre klienter de har, utover det som er lekket i pressen. Vi vurderer til enhver tid hvilke underleverandører vi skal benytte oss av. Vi støtter den internasjonale utvikling hvor det inngås skatteavtaler om utveksling av informasjon mellom myndigheter. Selv om avisene heller ikke i fremtiden vil få tilgang til slik informasjon, håper vi det kan bidra til at vi unngår spekulasjoner i pressen om ulovligheter i slike selskaper, som er viktig for seriøs forretningsvirksomhet slik den drives i våre selskaper.»
Høegh-familien er blitt fremlagt uttalelsen fra Jacobsen (fra Tax Justice Network - Norge. red anm). De svarer:
«Sigrid Klæboe Jacobsen fremstår som en politisk aktivist, ikke en fagperson. Jacobsen og Tax Justice Network - Norge viser mangel på grunnleggende kunnskap om lovlig internasjonal forretningsdrift.