Oppdal. De to fjellbøndene Ola O. Vindal og Arnt Vassli, som opererer på Lønset og i Storlidalen i Oppdal, pleide klauvene på kyrne før jordbruksoppgjøret ble lagt fram onsdag. Men det var godt de justerte blodsukkeret og spiste matpakken sin i solveggen på Oppigard Vindal før de fikk høre statens tilbud i jordbruksoppgjøret.

- Jeg hadde ikke de store forventningene i forkant, men jeg trodde ikke at det skulle bli så dårlig. Regjeringen kjører et hardt løp med å sentralisere og bygge ned distriktene, og gjøre tilværelsen for bøndene vanskeligere, sier Ola O. Vindal til Adresseavisen.

- Bøndene sakker akterut

Staten tilbyr bøndene 90 millioner kroner. Tilbudet er hele 770 millioner kroner under kravet som ble fremmet av Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag forrige mandag.

I sitt første oppgjør med bøndene kutter den nye landbruksministeren Jon Georg Dale den direkte støtten fra staten med 70 millioner kroner.

- Dette er skuffende. Vi sakker akterut i forhold til andre arbeidsgrupper. Staten prioriterer fortsatt store bruk på bekostning av de små- og mellomstore, og det vil gå ut over mangfoldet i landbruket landet over. Det vil på sikt ramme oss fjellbønder, sier Arnt Vassli, leder i Lønset bondelag. - Men dette er jo et tilbud, så det kan snu seg. På plussida ser det ut til at staten vil at det skal fortsatt dyrkes korn i kornområder og vil opprettholde gressproduksjon ellers i landet.

- Oppskrift for brudd

- Spørsmålet er om dette er et grunnlag å gå til forhandling på. Jeg er ikke overbevist om det, sier Vindal.

- Ser det mer ut som en oppskrift for et brudd i forhandlingene?

- Jeg synes det, sier Ola O. Vindal, fersk kårkaill på Oppigard Vindal, som har 30 melkekyr i gjennomsnitt i året.

- Jeg håper det blir forhandlinger, og så må man ta det derfra. Jeg setter også min lit til at Stortinget sier sitt, og at beløpet kommer opp, framholder Vassli.

Anbefaler bondeyrket

Han mener staten ikke svarer på Stortingets mål om å øke norsk matproduksjon over hele landet.

- Det skal gå an å leve av en middels stor gård også, sier Vassli, som har en gård som ligger rundt gjennomsnittet med 26 melkekyr i snitt gjennom ett år. Han har etterkommere som er klare for å ta over.

- Ja, jeg vil anbefale at gården drives videre. Dette er ikke bare et yrke. Det er også en livsstil, som jeg trives med. Det gjør han som skal ta over også, sier Vassli.

Vindal er skuffet: - Regjeringen er ikke villig til å rette opp de feilene som ble gjort i oppgjøret i 2014. Skal vi øke matproduksjonen i Norge, må alle bønder i landet ha inntektsøkning. Da må budsjettmidlene økes, ikke senkes.