- Jeg tror folk vil ha det litt i bakhodet når de velger håndverker, sier André Samstad om telefonhenvendelsen han fikk fra prosjektet.
Etter at samboeren nylig kjøpte seg inn i leiligheten til Samstad på Jakobsli i Trondheim, kom boligen på lista over nye eiendomsoverdragelser.
- Jeg synes det er et kjempebra tiltak. Det er viktig å få nyetablerte til å bli mer fokusert på hva de skal se etter når de velger håndverkere. Det som kan virke billig, kan fort bli en dyr løsning, sier Samstad.
Han er selv utdannet rørlegger, og selger baderomsutstyr til proffmarkedet hvor bare godkjente håndverkere får kjøpe. Han opplever ikke telefonen fra Tett på Trondheim som mistenkeliggjøring.
- Nei, det tenkte jeg ikke på i det hele tatt. Dette er noe jeg er opptatt av i min hverdag. Jeg jobber med å bevisstgjøre mine kunder til å tenke kvalitet i alt de gjør, sier Samstad.
Kan bli storstreik i staten fra torsdag
- Ønsker å handle hvitt
I andre etasje hos Skatteetaten i Kongens gate i Trondheim har de allerede begynt prøveoppringningene til folk som kan tenkes å ha byggeplaner.
- Vi får veldig positive tilbakemeldinger. Det er veldig artig å ringe rundt, når vi får høre at det vi gjør er matnyttig, sier Hilde Molberg, som tirsdag ettermiddag hadde ringt 20 personer siden arbeidsdagen startet.
Tett på Trondheim lanseres denne uken, og er et samarbeid mellom Skatteetaten, Arbeidstilsynet og Trondheim kommune, der målet er å hjelpe innbyggerne å med å velge seriøs arbeidskraft.
I ett år fremover skal fire personer bruke 60 prosent av arbeidstiden på å kontakte folk som har kjøpt bolig eller søkt om byggetillatelse, og satsingsleder Anne Mette Christiansen i Tett på Trondheim anslår at de vil kontakte rundt 6000 privatpersoner.
- Vi tror at folk ønsker å gjøre trygge valg. Markedsundersøkelser viser at ni av ti ønsker å handle hvitt, og vi kan gi gode råd og tips om hva man bør sjekke, sier Christiansen.
Frykter Regjeringen vil rasere Skatteetaten
Lettvint å velge billigste
Hun sier at det er lett å velge det billigste alternativet, men at sannsynligheten for å velge en seriøs aktør blir større desto mer informasjon man får.
Under samtalen blir de oppringte tipset om nettstedet handlehvitt.no, hvor man blant annet kan sjekke om et firma står oppført i momsregisteret. De blir også orientert om kontrakter, og om å sjekke om arbeidere har HMS-kort fra Arbeidstilsynet. De får også en e-post med utfyllende informasjon.
Christiansen understreker at de benytter seg av offentlige opplysninger, og at Tett på Trondheim ikke skal gjennomføre noen form for kontroll. Hun sier at de ikke vil melde fra videre hvis noen de ringer forteller at de har betalt svart.
- Vi gir bare råd, eller vi kan tipse om hvordan man kan gå videre med en sak. Det er trygt å snakke med oss, sier hun.
LES PÅ PLUSS: Tusenvis av selskaper i skatteparadis offentliggjort
Stort problem
En rapport fra kredittkortselskapet Visa fra 2014 anslo at den svarte økonomien i Norge utgjorde 420 milliarder kroner, som da utgjorde 14 prosent av brutto nasjonalprodukt. Det var langt høyere enn tidligere antatt.
Christiansen sier at det koster å opprettholde det gode velferdssamfunnet i Norge, og håper at folk ser sammenhengen mellom hva de betaler i skatter og avgifter og hva de får igjen av velferdsgoder.
Samtidig omfatter den useriøse delen av arbeidslivet også andre ting enn bare svart betaling. Rådgiver Ann Kristin Chunnoo i Tett på Trondheim sier at de ser stadig mer av sosial dumping, der arbeidstakere både blir underbetalt og mister rettigheter som blant annet sykelønn.
I tillegg kan folk som bruker useriøse aktører sette seg selv i en vanskelig posisjon, for eksempel ved at man mister reklamasjonsretten dersom det er gjort dårlig arbeid. Chunnoo sier at dersom man gir et oppdrag til en håndverker som jobber svart, så kan man også bli ansvarlig for håndverkerens skatter og avgifter.
I tillegg utsetter oppdragsgiveren seg selv for risiko hvis det skulle skje en ulykke under oppdraget, og det viser seg at arbeiderne ikke var godt nok sikret.
LES PÅ PLUSS: - Meld dere nå!
- Positive reaksjoner
Opplysningene om hvem som har kjøpt bolig eller sendt inn byggesøknad kommer fra henholdsvis Statens kartverk og Trondheim byarkiv, og Anne Mette Christiansen sier at de man så langt har ringt har vært positive. Hun tror ikke folk de kontakter vil føle seg mistenkeliggjort.
- Nei, for vi tror at de fleste ønsker å velge seriøse håndverkere, sier hun.
Christiansen sier at ideen til prosjektet kom fra Ingvill Kvernmo, avtroppende direktør i Entreprenørforeningen for bygg og anlegg og Håndverkerforeningen i Trondheim, under en HMS-konferanse for byggebransjen i fjor.
Huseiernes Landsforbund er en av aktørene som samarbeider med prosjektet, og distriktsleder Inger Johanne Dehli i Sør-Trøndelag sier at de ser svært positivt på initiativet.
- Vi ønsker at våre medlemmer skal være i en så trygg situasjon som mulig når de inngår avtaler med håndverkere, og derfor var det naturlig for oss å være med på dette, sier Dehli, som sier at mange medlemmer søker juridisk hjelp hos forbundet når de havner i vanskelige situasjoner.
- Det er trist når det er gjort veldig dårlig arbeid, og hvor motparten verken har økonomisk evne eller vilje til å gjøre opp for seg, sier hun.