Kun én av tre får faste lommepenger

- Vi har en avtale om at jeg får lommepenger mot å hjelpe til hjemme. Jeg har ikke noen faste oppgaver jeg må gjøre, men foreldrene mine forventer for eksempel at jeg tar ut av oppvaskmaskinen og rydder, sier Nora Selnæs (18).

Hun og venninnen Marte Rolvsjord forteller at de får mellom 200 og 250 kroner i lommepenger av foreldrene hver uke.

- Hvis jeg får mer penger, må jeg dekke alle kostnader selv. Da kjøper jeg mine egne klær og betaler selv for aktiviteter med venner. Det må også alltid stå minst 500 kroner på konto i tilfelle noe skulle skje, sier hun.

- Personlig økonomi må bli skolefag

Trening i å bruke penger

Få barn og unge får faste lommepenger av foreldrene viser en ny barne- og ungdomsundersøkelse som DNB har gjennomført. Kun 33 prosent av norske barn og ungdommer får lommepenger fast, mens 48,6 prosent får lommepenger en gang iblant. Kun 2,7 prosent forteller at de ikke får lommepenger i det hele tatt, mens 15,4 prosent får både faste lommepenger og tilskudd av og til. Foreldre med høyere utdanning gir lommepenger til barna i større grad.

- Det er viktig at barn og unge får lommepenger slik at de lærer seg å bruke og disponerer penger allerede i ung alder, sier Silje Havdal som er forbrukerøkonom i BN Bank i Trondheim.

Hvor mye lommepenger barn og ungdom får, øker med alderen ifølge undersøkelsen. Barn mellom 8 og 11 år får i gjennomsnitt 68 kroner i uken. De mellom 12 og 15 år får 121 kroner og ungdom mellom 16 og 19 år får gjennomsnittlig 239 kroner i uken. Hvor mye foreldre bør gi, er avhengig av alder og hvilket behov barnet har for penger, mener Havdal.

- Jo yngre barn er, desto mindre behov har de for penger. På ungdomsskolen og videregående skole er behovet for penger større, og foreldrene kan gi mer.

Sju tips til konfirmantforeldre

Vær konsekvent

- Det er viktig at man har en fast regel for når man gir lommepenger og ikke bare gir hver gang det er behov eller når barna spør. Det bør gjøres likt hele tiden, sier Havdal.

Hun råder foreldre til å snakke sammen og bli enig om hvordan dette med lommepenger skal gjøres.

- Fortell også barnet hvorfor dere gjør det slik og forklar hvorfor det er viktig å bruke penger fornuftig.

Havdal tror det er nødvendig at barn lærer seg å spare, samt å oppleve hvordan det er å være blakk.

- Har du brukt så mye penger at du ikke har råd til lørdagsgodteri, skal man kjenne litt på det å være tom for penger. Det er også viktig at foreldrene da ikke gir påfyll med en gang, men lar barnet gå noen dager uten.

Klær, godteri og sparing

Søstrene Anette (13) og Mathilde Laulund Alfheim (10) får ikke faste lommepenger fra foreldrene sine.

- Vi jobber ikke for lommepengene, men får heller penger hvis det er noe vi trenger, forteller Anette.

Pengene bruker hun på klær, godteri og andre ting hun har lyst på.

- Også sparer jeg hele tiden.

- Jeg sparer ingenting jeg, sier Mathilde.

Far til jentene, Jostein Alfheim, forteller at de selv må spare hvis de vil kjøpe seg sykkel eller mobiltelefon.

- Jeg prøver å være bevisst på det. Det skal ikke være sånn at de får alt som de peker på, men hvis det er noe de trenger, så får de penger til å kjøpe det, sier han.

Lommepenger på bankkortet

Sissel og Tore Wolan er rause med lommepengene til sine fire barnebarn. Sissel fikk selv lommepenger da hun var liten. Det gjorde ikke Tore som vokste opp på bygda. Ifølge de to var det vanligere med lommepenger dersom man kom fra et tettsted slik som Sissel, enn hvis man vokste opp på bygda. Sissel mener det var mer å bruke pengene på der.

- Pengene brukte jeg på kinobilletter og iskrem. En barnebillett på kino kostet på den tida 75 øre.

De to tror at det er viktig for barn å få lommepenger.

- I dag får de jo pengene inn på bankkortet og ikke i kontanter. Jeg tror kanskje at barn blir mer forsiktig med pengene hvis de får dem i hånda enn hvis de står på konto, sier Sissel.