- Skal vi finne en plass hvor vi kan ta oss en is eller kaffe?

- Det kan vi godt. Noen tips til hvor?

- Hva med Esso på Sandmoen?

- Greit det. Bare kjør du, så følger vi etter.

Adresseavisen møter lastebilsjåfør Miriell Renate Myrvang utenfor hovedlageret til Coop på Heggstadmoen i Trondheim. Noen minutter senere sitter vi på en benk ved bensinstasjonen i solsteiken. Myrvang er vant til slike steder. Steder hvor sjåfører samler seg.

- Folk har et bilde av lastebilsjåfører som enstøinger, men det stemmer ikke. Det er et sosialt yrke. Bare se hvor mange biler som står her. De beste vennene dine blir andre sjåfører som har opplevd det samme som deg og har en forståelse for de utfordringene du har møtt i løpet av en dag.

En jobb full av opplevelser

Hun har kjørt lastebiler i ti år. På et år kjører rundt 140 000 kilometer. De siste drøye fem årene har hun fraktet varer for Coop. Før den tid kjørte hun på kontinentet.

- Det var drømmen. Jeg fikk sett alle de plassene turister aldri drar til. Jeg var innom småbyer i Spania og satt på fortauskafeer i Frankrike og nøt livet og omgivelsene mens jeg ventet på last. Det er steder de som er på ferie bare stresser forbi og angrer på at de ikke fikk sett når de kommer hjem igjen, sier hun.

- Bare tenk å få betalt for å ta Kiel-ferjen. Mens andre betaler for den turen, fikk jeg betalt for å spise og kose meg der på vei til nye opplevelser.

Det var også en av disse turene som sitter igjen som den beste opplevelsen hun har hatt som sjåfør. Hennes første tur i Europa. Julen 2008.

- Jeg skulle til Nantes i Frankrike med et lass med fisk. Jeg kjørte ned fra Kiel til Antwerpen hvor jeg skulle møte en kollega, men rotet meg bort i sentrum før jeg fant frem til møteplassen. Jeg ble rimelig svett kan du si, mens jeg fikk sett mye av byen selv om det ikke var helt planlagt. Da jeg endelig møtte kollegaen min dro vi til Sjømannskirken og spiste julemiddag sammen med en haug andre nordmenn. Det var en opplevelse for livet!

- Har en sunn respekt

Selv om hun nå bare kjører rundt i Norge betyr ikke det færre opplevelser.

- Jeg merket for noen år siden at dobbelthaken begynte å dukke opp, og at bikinien ikke passet. Det er jo begrensninger på hvor langt vi kan kjøre av gangen, så jeg bestemte meg for å gå turer når jeg likevel må stoppe. Enten det er en fjelltur eller en gåtur i byen.

- Det er en stor bil du kjører og mye som kan skje. Har du en viss ærefrykt?

Myrvang banker i bordet.

- Jeg går ikke på jobb og er redd, og tenker ikke mye på for eksempel været. Det er bare å stå opp og se hvordan det er. Jeg har en sunn respekt for vær og føre, og vet at dette er en risikofylt jobb, men jeg psyker meg ikke ned. Når det er sagt er det en uforutsigbar jobb med tanke på det som skjer på veien. Når for eksempel Saltfjellet må stenge betyr jo det at vi blir stående og ikke kommer oss frem med varene.

- Det som er litt tragikomisk er at jeg flere ganger har kommet og parkert, også har folk fulgt med på bilen og lurt på hvor sjåføren er. Folk antar automatisk at alle sjåfører er svette og feite menn med rørleggersprekk, men det stemmer ikke i hele tatt. Men vi er ganske usynlige der vi sitter i bilen. Når det er sagt blir jeg tatt godt imot alle plasser.

Mestringsfølelse

28-åringen forteller om varierte arbeidsdager. Noen er vanlige ni til fire-dager, andre endel lengre. Forrige uke betød det to vanlige arbeidsdager før hun torsdag kjørte til Bodø. I går kjørte hun Kystriksveien.

- En kan få beskjed om å kjøre den samme strekningen to ganger, men det er aldri den samme turen. Hver tur byr på nye opplevelser og utfordringer.

- Hva er det som gjør at du liker jobben?

- Det er sosialt og en er sin egen sjef. Det vi frakter må frem til et gitt sted, men hvor jeg stopper underveis for å ta meg mat eller få meg litt hvile bestemmer jeg selv. I tillegg får jeg jo lønn for å se verden, avslutter Myrvang.

I hvert fall var det der intervjuet ble avsluttet første gang. Minutter etter at vi drar fra bensinstasjonen ringer telefonen.

- Hei! Det er meg igjen. Jeg kom på enda en ting som gjør at jeg elsker denne jobben. Det er at det er en jobb ingen kan gjøre for deg. Det er dager der en har litt trøbbel med for eksempel regn og isdekte veier, og det gir en enorm mestringsfølelse når det er du som «nailer» det og kommer deg gjennom dagen.

- Jeg har en sunn respekt for vær og føre, og vet at dette er en risikofylt jobb, men jeg psyker meg ikke ned, sier lastebilsjåfør Miriell Renate Myrvang. Hun kjører årlig 140.000 kilometer. Foto: Leikny Havik Skjærseth