– Vi har et kjempetøft arbeidsliv. Hele bransjer kan bli borte. Banker, musikk, reiseliv ... At dette ikke skal ramme oss, er en illusjon.

Da må vi finne en motkraft og det er endring, sier seniorforsker i arbeidslivssosiologi Anne Grethe Solberg til Aftenposten.no.

Til tross for den relativt depressive innledningen her, er hun optimist på vegne av menneskene. Hun har sett på hvordan ledere og ansatte i arbeidslivet tilpasser seg de stadig mer omfattende og raske endringene vi står overfor.

– Er du leder i dag, må du ha vært god på endring for å ha kommet dit du er i dag. Du må også ha klart å se medarbeidere som har låst seg fast og hjulpet dem med å finne triggerpunktene som gjør at de har lyst til å endre seg. Dagens arbeidsliv tvinger oss til å ta ansvar for å endre oss. Det er slik vi holder oss kompetente, får lønn og kan betale for det livet vi ønsker å leve. Vi vil reise, oppleve steder, spise godt, bo fint og ha hytter, sier Solberg.

Hun er utdannet sosiolog og har i flere år forsket på kjønn og ledelse. Nå er hun ansatt som forsker på Arbeidsforskningsinstituttet. Samtidig jobber hun som konsulent og foredragsholder i sitt eget selskap.

Strekk deg litt lenger!

Solberg har vært hodejeger med fokus på å rekruttere kvinner, og nå mener hun at det ikke lenger er stor forskjell på hvordan kvinner og menn leder. Forskjellene er mer individuelle enn kjønnsmessige.

– Det er veldig forskjell på folk med tanke på endring. De som tror de kan strekke seg litt lenger hele tiden, de gjør det. Tror du ikke det, da står du stille.

Her kan du se bildefortelling om fire ansatte som mister jobben når Britannia stenger.

– Hvordan tenker de lederne eller ansatte som klarer å endre seg og tilpasse seg nye jobber, nye arbeidsmetoder eller bruke det de har lært i en helt annen bransje?

– De har en vilje til endring og evne til å mobilisere de ressursene de til enhver tid har, svarer hun.

– Armen min kommer aldri til å gro ut

Her trekker hun frem sin egen livshistorie, som hun fortalte i boken «Et helt menneske i en halv kropp», som kom ut i fjor. Her beskriver hun hvordan hun ble skutt og hardt skadet av sin eksmann og veien tilbake til et godt liv. Nå, snart ti år etter, sitter hun i sin nye leilighet med hjemmekontor med en arm mindre, sterke smerter og en ødelagt hofte.

– Dette gjelder ut fra mitt eget ståsted også. Jeg følte en takknemlighet for å overleve, jeg var rask til å akseptere hva som hadde skjedd og begrensningene mine. Armen min kommer aldri til å gro ut.

Ut fra dette startet hun jobben med å endre alt i livet, fra måten hun kunne spise på, kle seg, jobbe, gå og ikke minst løpe. Løping viste seg å være lettere for henne enn å gå, og dermed fikk hun en ny lidenskap. Flere maraton er unnagjort og nye står allerede i kalenderen.

Aksept gir motivasjon

– Aksepten er for meg en styrke. Jeg har et bra liv. Jeg har turt å sette meg mål og jobbe hardt. Det gir meg en indre motivasjon.

Det er dette hun forsøker å formidle når vi spør henne om hva som skal til for å kunne endre oss. Endringen må komme som en egen indre drivkraft.

Hun oppsummerer punktvis:

Du må aldri legge skylden på andre, men stille deg spørsmålet «Hva kan jeg gjøre selv?»

Ikke gjør deg avhengig av andre eller avhengig av å bli sett av andre.

Ikke klag, da gjør du deg selv til et offer.

Ikke påfør andre eller deg selv skyld.

Vær mer opptatt av hvordan du skal få ting til enn unnskyldninger for ikke å gjøre noe.

«Hjemme-alenefest» med Snickers og såpe-tv

– «Jeg er født sånn» er en dårlig unnskylding for ikke å endre seg, sier hun bestemt.

Hun legger heller ikke skjul på at det å endre seg er mentalt krevende.

– Det betyr at de som klarer dette flere ganger og over tid, også evner å hente seg inn igjen.

Hun trekker frem seg selv som et eksempel. Hun vet at hun har satt seg et mål om å løpe maraton. Likevel hender det at hun havner på sofaen hvor hun ender opp med en real «hjemme-alenefest med Hotel Cæsar og Snickers.»

– Tre Snickers rett ned og såpe på tv. Da har jeg valget. Skal jeg plage meg selv for de tre jeg har spist, eller skal jeg klappe meg på skulderen for at jeg ikke gikk til angrep på den fjerde? Jeg velger å tenke at jeg trengte å hente meg inn igjen. Og det at jeg ikke spiste den fjerde sjokoladen, ble mitt lille delmål på veien til å løpe den neste maratonen.

Hun trekker så vidt pusten før hun fortsetter:

– Du må fokusere på det du får til, ikke det du ikke får til. Og så må du faktisk gidde å lære nye ting. Jeg snakker ofte med meg selv, forteller meg hva jeg skal gjøre. Eksempelvis hvis jeg våkner tidlig på morgenen og alle de negative tankene kommer. Da blir jeg min egen kommentator og sier til meg selv «nå holder du på igjen. Synes du det hjelper? Stå opp nå.». Sånn blir det lettere å bryte tankesirkelen og komme meg videre. Folk med høy endringskompetanse gjør dette hele tiden.

– Bli glad i endring

Hun peker på at hun selv jobber aktivt med seg selv gjennom mental og fysisk trening hver eneste dag. Blant annet for å unngå å få posttraumatisk stressyndrom. Nå har selve endringen blitt en vane for henne, selv om det til tider koster.

– Jeg har blitt glad i endring. Det gjør det jo mye lettere.

Hva skiller ledere?

– Hva med ledere, hva skiller dem som endrer seg og fra dem som gror fast?

– Dyktige topplederer er åpne om dilemmaene de står overfor og hvordan de håndterer dem. De absorberer informasjon, de lytter, forstår og handler. De forklarer hva de gjør og hva de vil oppnå.

– Hva skal ledere gjøre med de ansatte som ikke vil endre seg?

– Jeg tror ikke ledere så lett kan motivere andre til å endre seg. Men de kan vise vei og finne ut hva som er triggerpunktene, hva som gjør hver enkelt så inspirert at de er villig til å strekke seg litt lenger.

Et triggerpunkt er et punkt du tar på som gjør veldig vondt, som lager anspenthet og smerte.

Finn triggerpunktene

– Klarer du å finne det triggerpunktet deres og løse opp det, kan det utløse mye energi og vilje til endring. Vi har med oss ulike ressurser inn i endringssituasjoner. Men det er ikke noe gen som disponerer at en person tar utfordringer bedre enn andre. Det betyr at alle kan endre seg, i alle fall om de vil.

– Når en leder ser på medarbeideren sin, kan hun si: «tenk hva du kan bli til. Jeg ser det i deg, jeg er her for deg og jeg tror på deg!».

Hun forteller om erfaringen fra jobben, der hun jobber med å finne disse triggerpunktene i kvinner. Et eksempel er når hun gjør kvinner i mellomledersjiktet oppmerksom på at de ikke har prioritert karrieren sin.

Ta ansvar og vær et ansvarlig menneske

– Når jeg har gjort dem oppmerksom på dette, har det igangsatt en verdidebatt i dem. Det utløser en endring. Og den endringen kan like godt ende med at de bevisst takker nei til tilbudet om mentor og lederkarriere, som at de takker ja, sier hun og sier med bestemt stemme:

– Endring handler først og fremst om å være et bevisst og ansvarlig menneske.

– Mener du at de som ikke endrer seg er uansvarlige?

– Vel, er du ikke villig til å endre deg og skylder mer på andre enn deg selv, da tar du ikke ansvar.