- Jeg liker det ikke. Det blir tøffere og tøffere for oss i varehandelen. Vi er lavtlønnede og har ikke så mye å gå på.

Hege Brandhaug (44) tjener 320.000 kroner i året og jobber på Plantasjen i Skedsmo. Der og i konsernet er hun tillitsvalgt i Handel og Kontor.

I år vil trolig prisene på mat, klær og andre varer Brandhaug handler inn i hverdagen, stige markant mer enn lønnstillegget hun fikk i vår, skriver Aftenposten.

Hun, og de fleste andre nordmenn, vil altså få mindre igjen for lønnen sin enn de fikk i fjor.

Samtidig går det så det suser for dem som eier norske bedrifter.

Milliardene flytter seg

Oljeprisen ble halvert i 2014. I etterkant av dette har det foregått en kraftig omfordeling av inntekter i Norge:

  • Lønnstagerne er taperne. 2016 blir deres dårligste år på 35 år.

  • Bedriftseierne er vinnerne. Overskuddene har økt kraftig i store næringer etter at oljeprisen falt.

  • Men næringene nær oljen har fått en bratt nedtur. Nær 40.000 har mistet jobben siden starten av 2014, ifølge meglerhuset DNB Markets.

Den sterke industrien bestemmer

Brandhaug liker ikke kontrasten mellom økte overskudd og svak lønnsvekst i varehandelen.

- Vi stilte ikke spesielt høye lønnskrav i vår. Pensjon var hovedsaken. Selv om vi er lavtlønte fikk vi ikke mer enn det alle andre fikk, sier Brandhaug.

- Bør ikke fagbevegelsen stille opp i en lønnsdugnad for alle jobbene som er i fare i oljenæringene?

- Jeg liker ikke at industrien skal definere lønnstilleggene vi andre får. Fagforeningene der står sterkere enn i varehandelen. Denne styrken kan av og til ramme oss ved at lønnsveksten blir svært moderat, selv om våre bedrifter går bra, sier hun.

Kronen gjør jobben

Utenfor møterommene og langt bortenfor Stortingets komiteer har kronekursen gjort jobben med stor effektivitet. Den har svekket seg til applaus fra politikere og næringsliv.

Nå kommer virkningen: Driftsresultatene i store deler av næringslivet er på vei opp, mens reallønnen er på vei ned.

Prisveksten spiser opp lønnen

Svakere krone har sin pris: Importen blir dyrere. Kronen var særlig svak i fjor høst og i vinter, men virkningen på prisveksten kommer med et etterslep.

Derfor merker folk flest dette først nå: Fra august i fjor til august i år steg prisene med fire prosent. I juni var prisveksten enda høyere, regnet i forhold til samme måneden i fjor.

Økt prisvekst vil i år mer enn spise opp tilleggene som ble gitt i det moderate lønnsoppgjøret i vår.

De siste ukene har kronen styrket seg noe. Både SSB og Norges Bank venter at den styrker seg videre de kommende årene.

Dårligste siden 1981

De siste ukene har både Norges Bank og Statistisk sentralbyrå (SSB) kommet med nye prognoser. Hvis de slår til, vil reallønnen i gjennomsnitt falle 1,1 prosent fra i fjor til i år.

2016 blir i så fall det dårligste året for norske lønnstagere siden 1981. Fjoråret var det dårligste siden 1990.

Både SSB og Norges Bank spår at prisveksten vil bli lavere allerede neste år, blant annet fordi effekten av den kraftige kronesvekkelsen svinner hen. Lavere prisvekst betyr også at det igjen blir vekst i reallønnen.

Minus 40 milliarder

I fjor var samlet lønnsutbetaling i Norge litt over 1200 milliarder kroner. Hvis nedgangen i reallønn blir 1,1 prosent, betyr dette 12 milliarder i tapt kjøpekraft, eller i gjennomsnitt drøyt 4500 kroner pr. lønnstager.

Sammenlignet med gjennomsnittet i reallønnsvekst for de svært gode årene 2000–2013, mister lønnstagerne drøyt 40 milliarder kroner i kjøpekraft i år. Det tilsvarer i gjennomsnitt drøyt 16.000 kr pr. lønnstager.

Brandhaug er enig i at byrdene bør deles på alle når norsk økonomi går dårligere.

- Men det er vanskelig å forstå at vi som jobber på gulvet skal ta de største byrdene. Kvinnedominerte yrker med mange på deltid kommer skjevt ut på mange områder, for eksempel når det gjelder pensjon, sier hun.

Store næringer går bedre

Hos kapitalistene går det gjennomgående mye bedre enn hos lønnstagerne. Overskuddene har økt kraftig etter at oljeprisen falt.

Motstykket til høy prisvekst for dem som handler på kjøpesenteret, er høyere inntekter for dem som lager og selger varene.

Aftenposten har sammenstilt tall for de største norske private næringene fra SSBs nasjonalregnskap. I alt har de 1,3 millioner sysselsatte av i alt knapt 1,8 millioner sysselsatte i privat næringsliv på fastlandet.

  • Bildet er ikke entydig, men i sum økte disse næringene driftsresultatet med nesten 20 milliarder kroner fra 2013 til i fjor.

  • Bedrifter som er gruppert under varehandel og bilverksteder økte driftsresultatet med 12 milliarder kroner mellom de to årene. Det er nesten 50 prosent opp.

  • Store næringer som varehandel, bygg/anlegg og innenlands transport økte driftsresultatet med 25 prosent fra 2013 til i fjor. Det tilsvarer drøyt 23 milliarder kroner mer i overskudd.

  • Blant de store næringene har finans og ulike tjenestenæringer fått redusert sitt driftsresultat siden 2014. Mange tjenestenæringer er rammet av nedturen i oljen.

  • Regnet i prosent har matindustrien, varehandelen, oppdrett og hoteller/restauranter hatt den største økningen.

Næringspolitisk direktør Audun Lågøyr i Byggenæringens Landsforening representerer én av næringene som har hatt en svært sterk vekst i driftsoverskuddet:

- Vår næring er spennende målt i avkastningen på egenkapitalen, og mange bedrifter gjør det bra, konkluderer han.