Finanstilsynet har foreslått å stramme inn dagens utlånspraksis i bankene. Det er særlig én av innstrammingene i forhold til dagens forskrifter bankene har protestert mot.
I dag kan bankene for ti prosent av boligutlånet fravike kravene i boliglånsforskriften til betjeningsevne, belåningsgrad og avdragsbetaling. I september foreslo Finanstilsynet å fjerne dette, slik at alle boliglån må tilfredsstille forskriften.
- Strengere krav kan gi hysterisk boligmarked
- Usosialt
Haugan sier det vil ramme usosialt og særlig gå ut over unge, dersom bankene ikke lenger får vise skjønn.
- Hvis vi ikke kan vise fleksibilitet, er det store kundegrupper som ikke kommer inn i boligmarkedet. Ikke alle har velstående foreldre som kan stille opp. Når vi kredittvurderer og kjenner vedkommende, vet vedkommende kan betjene gjelden sin og er ryddig, synes vi det er forferdelig dersom vi ikke kan innvilge boliglånet fordi vedkommende bare har sju eller fem prosent egenkapital. Det er en lite sosial politikk, sier Haugan.
Boliglånsforskriften krever at man må ha minst 15 prosent egenkapital, og at boliglånet dermed ikke kan utgjøre mer en 85 prosent av boligens verdi.
For mange, feil type, feil sted
Snakker med Jensen
Finanstilsynet har sekundært foreslått at bankene kan fravike kravene i boliglånsforskriften for fire prosent av utlånet. Haugan sier det er for lite, og at utlånsandelen i alle fall må utgjøre seks prosent.
- Ti prosent er til å leve med. Seks er ikke bare bedre enn null, men avviksgrensa må være så høy for at det skal være mening i det. Ellers fratar det oss muligheten til å drive fornuftig bankhåndverk, sier Haugan.
Halvparten av boligene solgt for prisantydning eller under
- Sender signal
Han har møtt finansminister Siv Jensen (Frp) to ganger denne uka, blant annet i forbindelse med at Sparebank 1-alliansen feirer 20 år. Finansavisen skriver fredag at sparebanksjefene mener Jensen sender signaler om at hun vil droppe Finanstilsynets forslag om å fjerne bankenes fleksibilitet i boliglånsforskriften.
- Vår opplevelse er at det vi sier gjorde inntrykk på henne, og hun har gitt uttrykk for at hun vil bruke god tid på å bestemme seg. Men hun har ikke forpliktet seg til noe, sier Haugan.
Foruten å strupe bankenes mulighet til skjønn, har Finanstilsynet foreslått at kundene ikke kan ha samlede lån som utgjør mer enn fem ganger brutto årsinntekt. Maksimal belåningsgrad for rammelån reduseres fra 70 til 60 prosent av verdien på boligen, og bankkundene må betale avdrag på lån med belåningsgrad over 60 prosent. I dag er det avdragskrav på lån over 70 prosent. Finanstilsynet mener forslagene vil bidra til å redusere husholdningenes gjeldsvekst.
Toppleilighet solgt én mill. under prisantydning
- Stram inn geografisk
Haugan tror ikke det å fjerne bankenes mulighet til skjønn hjelper.
- Jeg har forståelse for at husholdningenes gjeld er høy, men hvorfor ikke bruke andre mekanismer. Jeg kunne tenkt meg en distriktsmessig tilpasning. Gjeldsveksten er i hovedsak et Oslo-problem, og ikke et problem på Steinkjer. I Oslo blir en stor andel av nyboligprosjektene kjøpt av investorer, og å kjøpe leilighet nummer to er mest et Oslo-fenomen, sier Haugan.
Den nye boliglånsforskriften fra Finansdepartementet skal komme før nyttår.