Nå varsler den tidligere eieren av Hugaas rugeri et sannsynlig søksmål mot staten etter at Landbruksdirektoratet fattet endelig vedtak om rekordboten.

- Det eneste vi kan si er at vi er i ferd med å gjennomgå vedtaket og grunnlaget for det og vil antageligvis få vedtaket overprøvd ved en stevning av staten for å få overprøvd vedtaket, sier Aarhaugs advokat Thomas Lidal Jamne.

Les også: Hugaas-sjefen får 2,2 mill. i bot

Rekordbrudd

Saken handler om brudd på regelverket for matproduksjon i Norge. Konsesjonsbruddet er ifølge landbruksdirektør Tore Bjørkli hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, blant de største noensinne her i landet.

Roar Aarhaug har vært sentral i oppbyggingen av kylling-eventyret i Midtre Gauldal. Frem til i fjor eide Aarhaug Hugaas rugeri som leverte daggamle kyllinger til produsentene, som igjen leverte slakteklar kylling til Rema 1000-eide Norsk Kylling på Støren. Det var også Rema 1000 som overtok rugeriet gjennom å kjøpe Aarhaug ut av Hugaas Industrier i oktober i fjor.

Men fortsatt eier og leder Roar Aarhaug et nettverk av selskaper i Hugaas-konsernet.

Drev i andres navn

Direktoratet baserer sitt vedtak på at Aarhaug har drevet egg- og fjærfeproduksjon gjennom flere av disse selskapene. Ved å gjennomgå ulike registreringer for blant annet slaktelevering, fôrlevering, strømforbruk, pengeoverføringer og produksjonstilskudd, kobles følgende selskap til saken: Enkeltmannsforetaket Roar Aarhaug, Hugaasgruppen AS, Huro AS, Hugaas Eiendom AS og altså inntil i fjor halvparten av Hugaas Industrier, derunder Hugaas Kalkun.

I tillegg har direktoratet funnet «klar sannsynlighetsovervekt for at Aarhaug, eller foretak han hadde eierinteresser i, var den reelle produsenten» på en annen går i Soknedal i samme periode. Denne produksjonen har foregått på festet grunn hos et ektepar som hadde latt produksjonen foregå i deres navn.

Adresseavisen besøkte i fjor ekteparets gård og fikk se dokumentasjonen Fylkesmannen og nå Landbruksdirektoratet har fått. Den viser at det var Aarhaug, og ikke ekteparet, som hadde rugeggproduksjon på gården. Hele saken mot Aarhaug startet nettopp på ekteparets gård da Fylkesmannen i 2012 hadde stikkprøvekontroll med produksjonen på gården.

Les også: Åpner ikke bøkene for Fylkesmannen

Les også: Fylkesmannen kobler inn politiet

Overproduksjon i flere år

Fylkesmannen avsluttet sin behandling av saken i fjor og ila Roar Aarhaug en bot på 2,24 millioner kroner for å ha hatt mer enn dobbelt så mange verpehøns og kalkuner som han hadde konsesjonstillatelse til. Hovedvekten av overproduksjonen skal ha foregått på ekteparets gård.

Boten, eller standardisert erstatning som det egentlig heter, ble ilagt for brudd på husdyrkonsesjonsloven i årene 2009 til 2011. Aarhaug klaget altså på vedtaket og nå har Landbruksdirektoratet behandlet ferdig saken.

Aarhaug sier i sin klage, at han ikke ytte mer støtte til ekteparets produksjon enn hva Nortura gjør for flere av sine produsenter. Landbruksdirektoratet avviser imidlertid at Nortura har en rolle overfor sine produsenter som innebærer den grad av involvering Aarhaug har hatt i produksjonen ved ekteparets gård.

Delt eierskap

Aarhaug mener videre at han ikke kan belastes for mer enn 50 prosent av produksjonen i selskapet Hugaas Kalkun ettersom han bare eide halvparten av selskapet. Reitan-familien eide resten gjennom Rema Industrier før Reitan i 2015 ble eneeier.

Direktoratet påpeker at det ikke er noe vilkår i loven om at vedkommende må være eneeier av foretaket for at produksjonen skal kunne inngå i det samlede produksjonsomfanget.

Erstatningskravet fra direktoratet er riktignok redusert noe fordi direktoratet tar høyde for at Fylkesmannen kan ha telt et innsett av høner to ganger. Dermed krever staten ved direktoratet erstatning fra Roar Aarhaug på 1 831 410 kroner.

Erstatningen beregnes ut fra en «stykkpris» per fugl for mye i produksjonen. I Aarhaugs tilfelle er det snakk om over 10 000 høner og kalkuner for mye i 2009, nesten like mange året etter og så drøyt 22 000 for mange høner og kalkuner i produksjonsåret 2011.

Ingen flere klagemuligheter

Allerede etter Fylkesmannens vedtak i fjor sommer varslet Aarhaug at han ville gå rettens vei for å få overprøve forvaltningens vedtak.

Nå er det advokat Jamne som svarer på vegne av Aarhaug, men han vil foreløpig ikke si så mye mer enn at det sannsynligvis kommer til søksmål mot staten.

- Det er ikke flere klageorganer igjen så da er det rettsapparatet som er alternativet. Det er alt jeg kan si akkurat nå, sier han.

- Er dere uenige i de faktiske forhold, at det er skjedd, eller i lovanvendelsen i saken?

- Vi tar forbehold om å gjøre begge deler gjeldende i en stevning, sier Jamne.

Roar Aarhaug, daglig leder Hugaasgruppen. Foto: Foto: MARIANNE TØSNET, Adresseavisen
I tillegg til den tinglyste festekontrakten signerte Roar Aarhaug en taushetsregulert avtale om festeforhold med tidligere gårdeier. Der står det klart at formålet med festeavtalen er rugeggproduksjon. Foto: Marianne Tønset