Banksjef Kristian Haaland i DNB i Trondheim sier flere ting avgjør hvor stor pensjonen blir.
- Det som avgjør hvor mye du får, er selvfølgelig hva slags innskuddsplan bedriften har, avkastningen på pensjonskontoen og antallet år med innskudd, sier Haaland.
Er du 27 år, jobber i privat sektor og har rundt 540 000 kroner årsinntekt, kan pensjonen din variere fra i underkant av 50 til 76 prosent av lønna når du som 67-åring går av, viser beregninger fra DNB. I dagens pengeverdi utgjør forskjellen 149 000 kroner årlig i 10 år, det vil si nesten 1,5 millioner.
Beregningen er for en normalinntekt. For dem som har langt høyere lønn, kan skillet mellom en god eller dårlig tjenestepensjon utgjøre flere millioner kroner.
Samtidig svarer hele to av fem i en undersøkelse DNB har gjort, at de ikke vet hva slags pensjonsordning de har gjennom jobben.
- Det er kanskje den store utfordringen. Jeg tror det er fordi det oppfattes som for komplisert. Det er vanskelig å trekke ut informasjon om hva det betyr for meg. Derfor bør det bli mer og bedre informasjon fra både myndigheter og bransjen generelt, sier Haaland.
- Langt opp og frem
Sverre Andreas Weldingh fra Trondheim er 38 år og jobber i et firma han er medeier i. Han er ikke overrasket over at folk ikke vet så mye om pensjonen sin.
- Det er ikke akkurat høyinteresse å sette seg ned og regne på det. Det er få som snakker om det, og det føles langt opp og frem, sier Weldingh.
Folketrygden og arbeidsgiver
Pensjonen består av folketrygd fra Nav, eventuelt AFP og tjenestepensjon fra arbeidsgiver, som oftest innskuddspensjon.
For inntekter opp til 657 290 kroner (7,1G) tjener alle opp pensjon i folketrygden.
Arbeidsgiver må betale minst to prosent av lønn i innskudd til pensjon, og kan betale maksimalt sju prosent av lønn for inntekt opptil 7,1 G og maks 25,1 prosent for inntekt mellom 7,1 til 12 G (1 110 912).
Siden ingen tjener opp pensjon i folketrygden for inntekt over 657 290 kroner, er det særlig de med høy lønn som kan gå mye ned i inntekt når de blir pensjonister.
- Overtalt til å spare
Weldingh forteller at han har minimumsordningen med innskudd på to prosent, og at rådgiveren hans i DNB gjennom flere år, Bente Bottenvik, derfor har overtalt ham til å spare.
- Jeg har spart i fem-seks år nå, men pengene er også brukt som buffer. Det er lett å ta av pengene, fordi føles langt frem i tid til pensjonsalderen, sier Weldingh som nå sparer 4000 kroner i måneden, og halvparten spares i aksjefond til pensjon.
I undersøkelsen fra DNB svarer halvparten også at de ikke vet hvor stort innskudd arbeidsgiver setter av til pensjon.
- De som er fra 50 pluss er litt mer opptatt av det selv. Da er det flere som ringer og spør, sier Bottenvik.
Hun oppfordrer derfor folk til å gå inn på norskpensjon.no eller nav.no for få oversikt.
40 % har minimum
Dersom du finner ut at pensjonen ikke er nok til å gjøre alt du ønsker som pensjonist, oppfordrer banksjefen folk til å også spare selv.
- De fleste vil få lavere levestandard enn de forventer. Cirka 40 prosent av arbeidstakerne som har innskuddspensjon har minimumsordningen, og da er det naturlig at det er mange som får nedgang i levestandarden som pensjonister. Skal du flytte fra enebolig til leilighet, må du kanskje ta opp lån, fordi leiligheter ikke er vesentlig rimeligere slik de var før, sier Haaland.
Han påpeker at pensjonistene nå er annerledes enn tidligere generasjoner.
- Du trenger mindre penger som pensjonist, men vi ser også at man er «ung» lenger enn tidligere, reiser mer og bruker mer penger enn det som var vanlig før. Nedbetalt boliglån gjør at du får mer å rutte med, men du får også lavere inntekt. Hvis du skal ha opplevelser som tidligere, vil du fortsatt ha et stort behov for penger som pensjonist, sier Haaland.
Under halvparten sparer
Under halvparten svarer at de sparer selv til pensjon i undersøkelsen til DNB.
- Det tror jeg er fordi de ikke vet nok om fremtidig pensjon. Jo tidligere du starter å spare, jo mindre beløp trenger du å spare. Rentesrente-effekten vil aggregere mer til pensjon når du starter tidlig. Ofte ser vi at folk kommer for sent på banen, og da må du sette av mye i måneden for å oppnå ønsket beløp i pensjon. Vi anbefaler å starte så tidlig som mulig, og helst fra man kommer ut i arbeidslivet, sier Haaland.
Han viser til regneeksempelet, og sier at dersom seks prosent av lønna settes av til pensjonssparing hver måned, kan det gi en god pensjon.
- Har du en minimumsordning fra arbeidsgiver på to prosent, og vil ha seks prosent, så kan du spare fire prosent av inntekten selv, sier Haaland.
- Høres litt lite ut
Weldingh har sjekket hva han får i fremtidig pensjon fra folketrygden og arbeidsgiver.
- Rundt halvparten av lønna. Jeg har hatt noen år med lav lønn. Det høres litt lite ut, men det kan være at det monner siden jeg vil ha færre utgifter da, sier Weldingh, og viser til boliglånet kan være nedbetalt når han blir pensjonist.
Bankrådgiveren anbefaler folk å huske på pensjonen også når de skifter jobb.
- Vi ser at folk ofte er opptatt av lønn, men en god pensjonsavtale er ofte vel så viktig, sier Bottenvik.
