Sparebank 1 SMN har sett på fjorårsregnskapene til rundt 29000 bedrifter i Midt-Norge i forbindelse med sitt årlige konjunkturbarometer.
Tallene viser at 40,4 prosent av bedriftene i regionen hadde negativt driftsresultat i 2015, noe som var en liten økning sammenlignet med 2014.
Det er særlig bedrifter med under fem millioner i inntekter som går i minus. Blant bedrifter med mer enn ti millioner i inntekter er andelen med driftsunderskudd mellom 15 og 20 prosent.
- Trondheim bør aldri bli som Silicon valley
Lettere å etablere
Situasjonen i Midt-Norge er likevel bedre enn i landet for øvrig. En oversikt hos kredittselskapet Bisnode viser at 44 prosent av aksjeselskapene som har levert regnskap for 2015, tapte penger på driften.
Vegard Helland, konserndirektør for næringsliv i SMN, liker uansett ikke tallene.
- Det er ganske skremmende at fire av ti selskaper leverer et driftsunderskudd. Det har åpenbart noe med konjunkturene å gjøre, men det kan også skyldes at kravene til å starte opp aksjeselskaper har blitt senket, sier Helland.
I 2012 ble kravet til egenkapital for aksjeselskaper senket fra 100000 til 30000 kroner, og et ekspertutvalg foreslo nylig å senke dette ned til én krone.
Blant de midtnorske bedriftene er det også 14 prosent som har negativ egenkapital, og Helland påpeker at det da i realiteten er andre som finansierer driften.
- En kombinasjon av negativ egenkapital og negativt driftsresultat kan skape en dominoeffekt hvis store selskaper går over ende. Jeg liker ikke denne tallrekken, sier Helland, som frykter at bedriftene ikke kan gjøre opp for seg overfor hverandre.
En av konklusjonene i konjunkturbarometeret er en tydelig todeling av næringslivet i regionen. De olje- og offshoretunge miljøene i Møre og Romsdal sliter, mens bedriftene i Trøndelag ser ut til å gå klar av oljenedturen.
Banken har tidligere varslet at de i år kan tape opptil en halv milliard kroner på utlånene de har gitt til offshorebransjen på Sunnmøre, der de fleste rederiene nå er i gjeldsforhandlinger på grunn av oljenedturen.
Permitteringer hos Siemens i Trondheim
Fare for storkonkurs
Helland sier at situasjonen på Sunnmøre er dramatisk og vil fortsatt ikke utelukke at de vil oppleve en storkonkurs blant offshorebedriftene.
- Definitivt ikke. Selv om alle jobber med restruktureringer, så er de avhengig av å få tilført likviditet og et bedre marked for at løsningene skal være bærekraftige, sier han.
Regnskapsanalysen viser at bedriftene i Møre og Romsdal økte omsetningen med bare én prosent i fjor, og både i Romsdal og på Sunnmøre falt omsetningen i snitt.
Bedriftene i fylket hadde også en resultatmargin på minus 0,9 prosent i gjennomsnitt.
Til sammenligning hadde bedriftene i Sør- og NordTrøndelag en omsetningsvekst på henholdsvis 5,8 og 8,4 prosent, mens resultatmarginen i snitt var på henholdsvis 6,8 og 5,8 prosent.
Tallene for Trøndelag viser at det særlig er kystregionen som drar fra. Bedriftene på kysten av Sør-Trøndelag hadde en omsetningsvekst på 6,8 prosent, og i Namdalen var veksten på hele 13,9 prosent.
- Oppdrett og fiskeri er driverne på kysten av SørTrøndelag og i Namdal, og det er med på å trekke snittet opp, sier han.
Danner ny fornybarklynge i Trondheim
Lavere kostnader
For noen selskaper har oljenedturen også ført til noen fordeler. Egil Ulvan Rederi AS i Trondheim driver med godstrafikk langs Norskekysten og frakter blant annet fiskefôr for Marine Harvest.
Styreleder Ivar Ulvan sier at boomen i offshorebransjen førte til kostnadsøkninger også for dem, men at de nå ser en bedring.
- Vi så at det begynte å bli dyrt både med ansatte og med typisk offshoreutstyr, men nå har prisene kommet ned på et mer fornuftig nivå, sier Ulvan.
Han sier også at fallet i oljeprisen reduserte drivstoffkostnadene. Ulvan sier at de også har bygd båter som bruker flytende naturgass (LNG) som drivstoff.
En rundspørring blant 600 bedriftsledere i regionen viser også at optimismen er på vei opp i alle de tre fylkene. Flere ledere tror i år på både nyansettelser, økt omsetning og bedre lønnsomhet.
- Jeg tror at de som så at det ville bli trøbbel, har tatt grep. Enkelte har kuttet ganske kraftig i staben for å tilpasse kostnadene til inntektene. Nå er denne tilpasningen gjort, og de ser litt lysere på det, sier Helland.