Det tror i hvert fall Alf-Egil Bogen. Han har vært sentral i å hente inn de 100 millioner kronene til selskapet.

- Dette gir oss rundt to år på å kommersialisere teknologien. Vi trenger rundt to år før vi kan begynne å tjene penger. Alternativet vi hadde uten å hente inn penger, var å ha betalende kunder. Det ville imidlertid gitt noen føringer for hva vi kunne gjøre, nå beholder vi friheten, sier Bogen.

Stordalen og Investinor inn

Bogen, som tidligere har vært med å starte og lede Atmels globale teknologiavdeling i Trondheim, har vært involvert i Novelda i overkant av tre år. Frem til november i år satt han som daglig leder i selskapet. Nå har Cornelia Mender blitt hentet inn som sjef. Hun kommer fra GE Healthcare, og har også hatt ledende posisjoner innen teknologiutvikling i Kongsberg Maritime og Telenor. Bogen har gått inn som styreleder.

Han er også medeier i selskapet, sammen med utbygger Pål Pettersen Berg. De to har samarbeidet i flere utbyggingsprosjekter gjennom Aha eiendom. Til sammen har de to mellom 5 og 6 prosent av aksjene i Novelda etter emisjonen.

Investinor går inn med mest penger, og forblir største eier i selskapet. Også Storebrand og Petter Stordalen har skutt penger inn i selskapet.

- Vi har utelukkende satset på norske investormiljøer. Ulempen med dette fremfor utenlandske investorer, er at selskapet får en litt lavere verdsetting. Fordelen er at vi kan ta raskere beslutninger. I stedet for å bruke tre-fire måneder på viktige avgjørelser, kan vi nå bruke to måneder.

Overvåkningsteknologi

Selskapets hovedkontor ligger i Oslo, og også gründerne kommer fra Østlandet. Per i dag har selskapet 27 ansatte, hvorav 7 jobber ved kontoret på Rotvoll i Trondheim.

Teknologien selskapet utvikler, er en radarteknologi som gjør det mulig å overvåke blant annet pust og bevegelser uten å bruke kamera eller kabler.

- Vi har funnet en måte å bruke sensoren på sånn at den klarer å finne blant annet pustsekvensen til mennesker. Det kan blant annet brukes til å holde et rom belyst. Fra før av har man bevegelsessensorer som gjør at lyset slår seg på. Vår sensor vet at en person er i rommet selv om personen sitter helt stille, eller til og med sover, sier Bogen.

Vil revolusjonere helsevesenet

Sensoren er i stand til både å registrere avstand og retning mellom seg og personen. Bogen tror den kan bli en stor hit innen byggautomasjon, blant annet for lysstyring.

Det er imidlertid bruksområdene innen helse som får Bogen til å tro at teknologien kan bli det helt store. Med litt utvikling skal den nemlig også være i stand til å finne andre vitale tegn hos mennesker og dyr, slik som for eksempel hjerteslag.

- Når man har informasjon både om pust, hjerteslag og på hvilket rom en person befinner seg til enhver tid, kan man begynne å samle inn helsedata som kan være interessante for helsevesenet, og kanskje også for vanlige folk. I dag brukes det enorme ressurser bare på manuelle tilsyn med pasienter i helsevesenet. Her har man en sensor som måler vitale tegn uten at man må sjekke manuelt. Fordelen er at man bare kan installere den i et rom, man trenger ingen ledninger, sier Bogen.

Selskapet har allerede testet ut teknologien på glattcellene på Sentrum politistasjon i Trondheim. Her målte sensoren pusten til den som satt i glattcella, sånn at politiet kunne være sikker på at personen hadde det bra uten like mange manuelle tilsyn som ellers.

Ønsker å forutse hjerteinfarkt

Han tror også privatpersoner kan være interessert i teknologien.

- Hvis sensoren for eksempel kan plukke opp tegn på et hjerteinfarkt før hjerteinfarktet slår til, gjennom at det lastes opp helsedata som avviker fra normalen, da tror jeg den kunne vært aktuell for mange, sier Bogen.

- Stikkordet her er jo overvåkning. Du tror ikke folk og datatilsyn vil reagere på innsamling av så personlig data?

- I starten vil de nok det. Men ser både privatpersoner og myndigheter nytten med en slik overvåkning, vil det ikke være noe problem. Og det tror jeg de vil, sier Bogen.

Selger til bedriftskunder

Selskapet har allerede produsert 150 000 enheter av den forrige versjonen av sensoren, og lanserer en oppgradert versjon på starten av neste år.

Selv om Bogen og selskapet er full av ideer til hvordan sensoren kan brukes, er det i utgangspunktet andre bedrifter som skal finne bruksområdene for teknologien. Novelda driver nemlig innen såkalt business to business, det vil si at de leverer grunnteknologien til andre bedrifter, som så utvikler et komplett produkt og retter seg mot sluttkundene.

Bogen kan imidlertid ikke si hvem Noveldas kunder er.

- Men jeg kan si at vi har kunder både innen helse og bygningsautomasjon. Da snakker vi flere av de største innen disse bransjene, sier Bogen.

Jon Roar Pleym er radarsystemarkitekt og tester sensoren i ulike settinger. For anledningen har han bygget en legorobot som gjennomfører kontinuerlige tester. Foto: Rune Petter Ness, Alf Egil Bogen
Sensoren benytter radarteknologi, og trenger ikke å plasseres på synlige steder i et bygg. Den kan blant annet stå bak et deksel, og likevel gjøre oppgavene den skal utføre. Foto: Rune Petter Ness
I kontorlokalene bak bygget hvor HiSTs lærerutdanning tidligere holdt til på Rotvoll, har Novelda innrettet en liten testlab. Fra venstre Alf Egil Bogen, Jan Roar Pleym og Ingar Fredriksen. Foto: Rune Petter Ness