Etter fem års bygging og med en prislapp på 5,5 milliarder kroner er nå kraftledningen mellom Ørskog på Sunnmøre til Sogndal i Sogn og Fjordane ferdigbygd.
Denne uken ble linjen satt i drift, og konserndirektør Elisabeth V. Vardheim i Statnett sier at den viktigste brikken for å sikre strømforsyningen i Midt-Norge er på plass.
- Det er nå historisk lite vann i vannmagasinene i Midt-Norge, men nå er tilgangen på strøm så god at vi går vinteren i møte med lave skuldre, sier Vardheim til Adresseavisen.
Underskudd på strøm
Midt-Norge har lenge hatt underskudd på kraft, blant annet på grunn av forbruket hos Hydros aluminiumsverk på Sunndalsøra og gassanlegget Ormen Lange i Aukra. Underskuddet har i enkelte perioder ført til skyhøye strømpriser.
Høyspentlinjen mellom Ørskog og Sogndal har vært myndighetenes fremste våpen for å bøte på underskuddet, og de første planene ble lansert høsten 2005.
Strid både om fjordkryssinger og naturreservater har gjort linjen svært omstridt, og Statnett fikk først tilgang til hele strekningen i desember i fjor. Blant annet gikk grunneiere i Bremanger i Sogn og Fjordane til sak mot staten, fordi daværende olje- og energiminister Ola Borten Moe la om traseen.
Vardheim sier at tilgangen på områder har vært mest krevende. Hun sier at det førte til at Statnett brukte ett år lengre enn planlagt, og at de anslår at det har kostet dem rundt 100 millioner kroner.
- Men vi har holdt oss innenfor kostnadsrammen vi fikk fra styret, sier Vardheim.
Dyrest i Midt-Norge
Strømkundene i Midt-Norge har også helt siden februar i år hatt dyrere strøm enn resten av landet, viser statistikk fra kraftbørsen Nord Pool (se tabell nederst i saken).
Vardheim sier at man nå vil få et jevnere prisnivå mellom regionene, gitt at nettet er intakt.
- Dette strekket er nå komplett, men vi vil drive nettutvikling i flere år fremover. Det gjenstår flere forsterkninger, selv om det ikke er tvil om at dette er den viktigste biten for å sikre forsyningen i Midt-Norge, sier hun.
Analytikere tror likevel at det kan gå flere år før strømprisene i Midt-Norge er på samme nivå som i resten av landet.
Analytiker og krafthandler Henning Nymann hos Trønderenergi sier at linjekapasiteten på 500 megawatt (MW) er mindre enn de hadde sett for seg, og tror ikke prisene vil jevne seg før i 2018.
- Slik vi ser det er det likevel et positivt bidrag, og det gir mindre sjanse for høye strømpriser. I 2018 vil man også få økt overføringskapasitet fra Nord-Norge, samtidig som vindkraft vil gi mer produksjon lokalt, sier han.
- Skuffende liten
Analysesjef Toril Christensen hos BKK Produksjon i Bergen sier også at handelskapasiteten i den nye linjen skuffende liten, og at man fortsatt vil se høyere strømpriser i det midtnorske prisområdet.
- I og med at kapasiteten er såpass liten, så vil dette ha relativt lite å si i begynnelsen, sier hun.
Markedsanalytiker John Brottemsmo hos kraftmeglerselskapet Kinect sier at linjen hjelper på situasjonen i Midt-Norge, men at misforholdet mellom tilbud og etterspørsel i regionen fortsatt kan gi høye strømpriser.
- Dette er et steg i riktig retning, men det er ikke nok til full prisutjevning mellom Midt-Norge og for eksempel Vestlandet, sier Brottemsmo, og sammenligner med kablene som skal bygges fra Norge til Tyskland og Storbritannia. De vil ha en kapasitet på 1400 MW, nesten tre ganger så mye som Ørskog-Sogndal.
- Hadde man bygd med den samme kapasiteten fra Sogn til Midt-Norge, så hadde man kommet mye lengre, sier han.
Senioranalytiker Olav Johan Botnen hos analyseselskapet Markedskraft sammenligner linjen med en motorvei som er åpen i ett felt og med nedsatt hastighet.
- Ved en strømkrise så vil den hjelpe litt, men ikke fullt ut, sier han.
Fysikken bestemmer
Kommunikasjonssjef Martha Hagerup Nilson hos Statnett sier at kapasiteten er satt for å sikre at flyten i linjen går til riktig sted og riktig vei.
Hun sier at kraften følger letteste vei, og at flyten i det nordiske systemet normalt går fra nord mot sør. På grunn av elektrisk motstand forventer de at det ikke kan overføres mer enn 500 MW over Ørskog-Sogndal-linjen ved normal drift.
- Vi kan ikke sette en markedskapasitet som er over det som er forventet flyt på linjen. Det er prinsippet. Skulle det vise seg at flytmønstrene i kraftsystemet endrer seg, vil vi ta det med i kapasitetsberegningen, sier hun.
Hun påpeker også at det midtnorske prisområdet har blitt utvidet sørover i forbindelse med den nye linjen. Dermed har 1000 MW kraftproduksjon blitt flyttet inn i området, noe som ifølge Nilson også vil bidra til utjevning av prisene.
