Sparebank 1 SMN innførte provisjon på 0,24 prosent per år på hele lånerammen fra 1. juni i år. Samtidig fjernet de termingebyret på rammelån, som var 75 kroner per måned, 900 kroner årlig.
Ragnhild Tønne, er kunde i Sparebank 1 SMN, og har en maksimal låneramme på 1,7 millioner kroner. I sommer hadde hun brukt kun 900 000 kroner av den. Endringen gjør at hun må betale provisjon av hele rammebeløpet på 1,7 millioner, selv om hun ikke hadde lånt hele beløpet.
Provisjonen utgjør 4080 kroner i året i økte kostnader. Selv om banken fjernet termingebyret, økte kostnadene med 3180 kroner.
Tønne fikk informasjon om de nye lånebetingelsene i et brev som åpnet med overskriften «renteendring».
- Jeg reagerte med en gang. Jeg ringte banken, og fikk da tilbud om at de kunne sette ned renten med ytterligere 0,15 prosentpoeng, sier Tønne.
- Ser ut som det utgjør lite
Hun reagerer også på måten banken informerte om den nye provisjonen.
- Jeg synes det er villedende at det står i et brev om renteendring. Det står i del to av brevet, og det kommer ikke helt frem hvor mye det er. Jeg hadde forventet et eget brev om innføringen av provisjonen på rammebeløpet. Som det er skrevet, ser det ut som om det utgjør lite. Men i realiteten er det ganske mye når du må betale provisjon for hele rammen, sier Tønne.
I brevet oppgir banken den nye renta per år, men provisjonen på rammen oppgis for bare tre måneder.
Selv om Tønne er irritert over provisjonen, har hun ikke byttet bank.
- Jeg har alltid hatt lån der, og har ikke vurdert å skifte bank. Rammelånet er greit å ha og gir fleksibilitet, sier Tønne.
- Dyrere kapitalkrav
Kommunikasjonsdirektør Hans Tronstad i Sparebank 1 SMN forteller at strengere krav til bankene er årsaken til at de har innført provisjon på lånerammen.
- Bakgrunnen var at myndighetene har skjerpet kapitalkravene, slik at kapital har blitt en begrenset faktor. I kapitalkravene legges hele lånerammen til grunn for den kapitalen som bindes opp for banken, og om man bruker to eller tre millioner av lånerammen slår likt ut. Derfor valgte vi å endre prisingen av fleksilån. Alternativet var som andre banker har gjort, å sette opp termingebyret. Det er flatt, og slår hardere ut for dem med små lån enn for dem som store lån, sier Tronstad.
Sparebanken kontaktet flere av rammelånskundene før de innførte provisjonen.
- Vi kontaktet kunder som hadde en uforholdsmessig stor ledig ramme. De fleste av dem satte ned rammelånet, og valgte å splitte opp boliglånet til delvis nedbetalingslån og delvis fleksilån. Samtidig som vi innførte prisendringen, satte vi ned renta på fleksilån med 0,35 prosentpoeng, sier Tronstad.
Banken satte da også ned renta på andre lån, med inntil 0,15 prosentpoeng, slik at den ekstra nedjusteringen for rammelån ble 0,2 prosentpoeng. Ifølge Sparebank 1 SMNs egen prisliste på nettet, er renta på rammelån nå 0,05 prosentpoeng lavere enn for andre boliglån.
Billigere for rammelånskunder
Også landets største bank, DNB, har lavere rente på rammelån enn andre lån. DNB tar ikke provisjon av lånerammen.
- Rammelån tilbys kunder med god sikkerhet, som selv administrerer dette i nettbanken. Årsaken til at prisen er lavere, er altså at rammelånskundene har god sikkerhet og gjør det meste selv, skriver banksjef for personmarked i DNB i Trondheim, Kristian Haaland, i en e-post til Adresseavisen.
Ifølge Finansportalen.no er det kun fem banker som tar provisjon av hele ramma på lånet, i Trøndelag er det Sparebank 1 SMN og Melhusbanken.
Følger etter SMN
Melhusbanken innførte provisjon på lånerammen for vel ei uke siden for nye lån, for eksisterende lån fra januar neste år. Også banksjef Ragnar Torland i Melhusbanken begrunner provisjonen med strengere kapitalkrav.
- Bankene må holde egenkapital for hele lånet, ikke bare det kunden bruker. Derfor er rammelån dyrere for bankene enn andre typer lån. For vår del er renta på beløpet du låner lik med andre lån, så kommer provisjonen i tillegg for å dekke bankens kostnader. Mange kunder har store ubenyttede rammer, som er dyrt for banken og unødvendig for kundene, sier Torland.
Han forteller at Melhusbanken vil ta kontakt med kunder som har store, ubenyttede lånerammer og foreslå at de reduserer rammen.
- Se på effektiv rente
Finansportalen.no hjelper forbrukerne med å sammenligne lånetilbud. Daglig leder Elisabeth Realfsen i Finansportalen oppfordrer bankkundene til å se på effektiv rente.
- Vi tror at bankene heller setter opp gebyrene enn å øke den nominelle renta. I realiteten setter de opp boliglånsrenta, men på en litt mindre synlig måte. Finansportalen viser derfor effektiv rente, som også viser provisjoner og gebyrer. Min oppfordring til lånekundene er derfor at de ikke lar seg forvirre, og holder fokus på effektiv rente, sier Realfsen.
Hun mener bankenes overskudd vil vise om det har vært nødvendig å øke boliglånsrenta og andre lånekostnader for kundene i høst.
- Det er en trend hos bankene at de setter opp renta, og i det offentlige rom begrunner de det med høyere innlånskostnader. Fasit på om det var nødvendig for å dekke bankenes kostnader, får vi i årsregnskapene. Jeg blir ikke overrasket om 2016 var nok et godt år for finansnæringen, sier Realfsen.