Det nye bydelssenteret blir liggende i det som i dag er Peder Myhres vei like øst for papirfabrikken på Ranheim, ikke langt fra Trægården butikksenter.
Veidekke eiendom har fått med seg Coop Midt-Norge, som tar en ny rolle når de blir med på utviklingen av hele prosjektet gjennom selskapet Ranheim utvikling.
- Vi ser for oss et bydelssenter på mellom 4000 og 5000 kvadratmeter. I tillegg legger vi til rette for kontorlokaler, og opptil 400 boliger, sier regiondirektør i Veidekke eiendom, Pål Magnus Aglen.
Butikker og kafé
I plantegningene er selve senteret tegnet inn i første etasje, med boliger og kontorlokaler planlagt i etasjene ovenfor. Selve senteret vil få en stor dagligvarebutikk, samtidig som utbyggerne vil legge til rette for blant annet kafé, klesbutikker og lignende.
- Vi ser for oss et senter litt av samme type som Valentinlystsenteret. Vi er også i dialog med Trondheim kommune for å avklare om de kan være interesserte i å legge noen av sine servicefunksjoner inn i de nye byggene, sier Aglen.
Sjefen for Coop Midt-Norge, Torbjørn Skei, sier at mest sannsynlig er en stor Coop Extra som blir hovedbutikken i senteret.
- Så gjelder det å bygge et godt lokalsenter rundt dagligvarebutikken, sier Skei.
Coop selger kjøpesenter og byggvarehus
- For mange boliger
Et bydelssenter på Ranheim har blitt etterlyst i lang tid av både kommunen og innbyggerne på stedet. Foreningen Ranheim inn i framtida er blant dem som har engasjert seg sterkest. De ønsker blant annet et klart sentrum for Ranheim, som de per i dag mener består av åtte ulike grender.
Leder for foreningen, Tove-Merete Lilledal, mener plasseringen og intensjonen for bydelssenteret er god. Hun stiller imidlertid spørsmål ved om planene er egnet til å skapet et Ranheim sentrum, slik innbyggerne ønsker.
- I disse planene ser det ut til at det er vel mange boliger for at vi skal få det. Vi mener denne tomta er riktig som Ranheim sentrum, men vi trenger blant annet felles utendørsarealer der det går an å møtes. Dette kan skje i form av en park, et torg eller lignende, og det ser jeg ikke i disse planene, sier Lilledal.
Foreningen har tidligere følt at Ranheim har blitt kolonisert av boliger, og utfordret politikerne i byen til å tenke mer helhetlig og langsiktig for bydelen.
Vil bygge 3000 kvadratmeter stor varmesentral på Ranheim
- Trenger bil på Ranheim
Til tross for at det kommer til å bli tilrettelagt for eget superbusstopp rett utenfor senteret, og at togstasjonen ligger like i nærheten av senteret, mener Lilledal at infrastrukturen på Ranheim er utfordrende.
- Når det blir et nytt bydelssenter fremfor et sentrum, er alt det man trenger i hverdagen likevel spredt. Kulturhuset kommer på Jakobsli, for å gå til lege eller tannlege må jeg fortsatt til et annet sted. I dag har vi ikke kollektiv tilbud internt i bydelen og toget har heller ikke stopp på stasjonen. Fortsatt er det slik at man trenger bil på Ranheim, og dette endrer ikke på bilbehovet, sier Lilledal.
Hun mener imidlertid at det kan være muligheter for å bygge et sentrum slik bebyggerne ønsker hvis man også tar i bruk tomtene i tilknytning til det planlagte bydelssenteret.
- Vi håper at Jernbaneverket går for det lengste tunnelalternativet på Ranheim, og på den måten frigir området rundt denne tomta for sentrumsutvikling. Det er viktig å tenke i 50–100 års perspektiv, og hvilke konsekvenser valgene nå får i fremtiden. Her må det være plass til omsorgsboliger, servicefunksjoner og butikker, og da først vil dette igjen bli et sentrum. Dette er like i nærheten av det som fra gammelt av var sentrum av Ranheim, så det er helt riktig å gjøre slike grep her, mener Lilledal.
En middels norsk by uten sentrum
- Fleksibel plan
Aglen sier at han ikke har noe problem med å forstå Lilledals innspill til utviklingen av Ranheim. Han utfordrer kommunen til å ta et helhetlig grep om bydelen, og forteller at Veidekke og Coop ønsker å være imøtekommende.
- Når det gjelder en møteplass, er det planlagt et torg og en gågate i planen. Men jeg skjønner hva beboerne mener. Vi er enige, vi ønsker mest mulig liv her, og da må man komprimere for å få det til. Reguleringsplanen er fleksibel, vi kan legge inn en større andel med næringsareal og servicefunksjoner. Men da må kommunen komme på banen. Det viktigste er at vi får noe som fungerer, sier Aglen.
- Lilledal reagerer på at det er mange boliger i planen, er dette nødvendig for å få lønnsomhet i prosjektet?
- Nei, vi tjener like godt på handels- og næringslokaler. Er det etterspørsel etter servicetilbud, handelssenter og kontorlokaler, tilpasser vi oss etter det, sier Aglen.
Behandles på nyåret
Reguleringsplanen har vært ute på høring, men skal ut på en ny høring på nyåret etter at det har kommet noen endringer. Aglen håper å ha en reguleringsplan på plass i løpet av første kvartal neste år.
- Jeg har store forventninger til at Trondheim kommune får dette gjennom raskt, og at de ønsker å sette inn egne funksjoner her. Vi ønsker å spille på lag med både kommune og beboere for å skape den bydelen de ønsker, sier Aglen.
Går alt gjennom i kommunen slik Aglen og Skei ønsker, kan hele prosjektet stå ferdig i løpet av 5–7 år.
Rekordmange solgte nybygg i Trondheim