- Ledere kommer gjerne opp i flere drikkesituasjoner enn andre, og i visse situasjoner kan det oppstå et drikkepress, sier Hildegunn Sagvaag, førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger og en av forfatterne bak boka «Alkohol + arbeidsliv = sant?»

Når Adresseavisen i løpet av to og et halvt år har spurt 128 ledere i serien med lederintervjuer om hvor mange alkoholenheter de drikker i uka, så er gjennomsnittet 4,2. Forskere mener flere må ha underrapportert. For det drikkes gjerne ganske tett i arbeidslivet, særlig i gråsonen mellom jobb og fritid.

- De fleste vil umiddelbart rapporterer mindre enn hva som er tilfellet. Ledere representerer, er på reiser og bygger relasjoner. Skal du bygge relasjoner med en fremmed er gjerne alkohol vellykket og det fungerer godt. Mange ledere har også lange arbeidsdager, og da kan alkohol hjelpe dem med å slappe av, sier Sagvaag.

Les signert av Kristian Tangen i LO Sør-Trøndelag, hvor han viser til at 25 prosent av alle nordmenn mener det drikkes for mye i jobbsammenheng

Må drikke som menn

Sagvaag viser til at det kan være vanskelig å takke nei til et glass.

- Det er vanskelig å si nei ved kundemøter eller representasjonsmiddager. Men de økonomiske nedgangstidene har faktisk gjort at det spanderes mindre, det kan jo være et gode, sier Sagvaag som også har sett på kjønnsforskjeller.

- Kvinnelige ledere befinner seg i en motsetningsfull posisjon, de skal være som menn og oppføre seg som kvinner. Dette blir tydelig når det gjelder arbeidsrelatert bruk av alkohol, der de skal drikke «som menn», men ikke bli beruset. Der menn kan skryte av at de har drukket mye, må kvinner skjule at de har drukket så mye at de har blitt dårlige. Kvinnelige ledere er underlagt streng moral og sosial kontroll, sier Sagvaag.

De som ikke drikker opplever gjerne at dette blir tema.

- Eneste unnskyldninger som godtas er om du er kvinne og gravid, eller om du kjører bil. Men også gravide ledere sier de opplever et press, hvor andre sier: Du kan jo ta bare ett glass. Det å ikke drikke blir et tema, og derfor har gjerne de som ikke drikker en strategi. De står med et glass i hånden, men passer på å ikke drikke for mye av det. De holder bevisst hånda over glasset for å ikke få mer skjenk. De står heller med dette ene glasset i hånda hele kvelden enn å bli mast på, sier Sagvaag.

Hevede øyenbryn

Marvin Wiseth, tidligere ordfører i Trondheim og med en rekke verv, er mye ute på byen. Men svært sjelden med et glass alkohol i hånda.

- Grunnen er så enkel at jeg ikke liker smaken av alkohol, og da drikker jeg det stort sett ikke. Jeg liker ikke surkål heller, det er det samme. Og jeg drikker jo ikke for å glede andre, skulle jeg drukket måtte jeg hatt en glede av det selv, sier Wiseth.

Nå er Wiseth en kjent mann for de fleste, og de fleste han omgås vet at han holder seg til Pepsi max. Derfor får han ikke lenger så mange spørsmål om hvorfor han ikke drikker. Men han medgir at det har vært utfordrende.

- Jeg fikk mer spørsmål og hevede øyenbryn før, for eksempel er det flere som har spurt meg om min far var alkoholiker og om det er derfor jeg selv ikke drikker. Men nei, han var ikke det. Jeg har ingen problemer med at andre tar seg et glass vin, og da synes jeg ikke de skal ha problemer med at jeg drikker brus heller, sier Wiseth som opplever at det stort sett serveres alkohol.

- Vi har fått et samfunn der det skal drikkes for å ha det hyggelig. Jeg er i flere miljøer hvor det drikkes ganske friskt, det er sjelden jeg er på arrangement utenom arbeidstid hvor det ikke serveres alkohol. Det er greit for meg, men jeg tenker jo at hadde alkohol blitt oppfunnet i dag, så hadde de fleste holdt seg unna, sier Wiseth.

Vin er den nye kaffen

Kjetil Frøyland er forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) og tidligere direktør i AKAN. Han mener at drikkepresset i norsk arbeidsliv varierer.

- Noen opplever det, andre ikke. Det avhenger av type jobb, stilling og bransje og også hvor i landet og alderen på kollegaene. Ledere er mye ute å representerer og da er det mer vanlig å drikke, og unge drikker mer enn eldre og de som jobber midt i en by med restauranter og barer lett tilgjengelig drikker mer enn på bygda, sier Frøyland som skjønner at det kan være vanskelig å si nei takk.

- Dersom øl og vin er vanlig omgangsform er det vanskelig å si nei. Særlig julebordssesongen kan være vanskelig for mange, men de fleste opplever dette som greit sånn til hverdags, sier Frøyland som viser til at alkoholbruken har vært økende i forbindelse med at det har blitt mer tilgjengelig.

- Vi har fått mer kontinentale drikkevaner. Det begynte med lønningspils som var én gang i måneden, så ble det fredagspils som er en gang i uka, men nå er det gjerne «After Work» som kan være på hvilken som helst arbeidsdag. Kaffen har blitt erstattet av et glass vin, selv om det fortsatt er helgedrikkingen som dominerer, sier Frøyland.

Forskeren oppfordrer bedrifter til å skape en feiringskultur som har rom til alle.

- Noen arbeidstakere fra minoritetsgrupper har følt at de bør «drikke som nordmenn» for å bli integrert i jobbmiljøet, selv om det i deres miljø kan være like lite akseptert å drikke alkohol som det er å ta heroin for en nordmann. At noen opplever det slik må vi forstå og ta på alvor.