I hvert fall hvis simuleringene som er gjort stemmer. I løpet av januar installeres de siste komponentene som skal gjøre at taket kan produsere inntil 16 000 kWh strøm i løpet av ett år.
En gjennomsnittlig enebolig bruker rundt 20 000 kWh i løpet av ett år.
- Vi trengte et nytt tak, og det viktigste for oss er selvsagt å finn et tak som holder vannet ute. Samtidig har vi alltid vært opptatt av klimaspørsmål, og da vi fant ut at det var mulig å kombinere dette, var det ingen tvil, sier Sindre Rabben Svedahl.
Viktig at det ser bra ut
Svedahl bor sammen med familien i et rundt 100 år gammelt hus i Malvik. Egentlig hadde ikke familien tenkt å bytte tak, men det viste seg at det måtte til. Det første de gjorde var å sjekke hva det ville koste å legge et skifertak.
- Hvordan taket ser ut har mye å si for oss. Dette er et pent hus, og vi vil gjerne beholde preget. Denne typen solceller får samme mønster som skifer, og det har mye å si, sier Svedahl.
Billigere enn skifer
Typen solcellepaneler som Svedahl nå får lagt på taket har fått kallenavnet «glasskifer». Det er produsert i Sveits og mye av poenget med designet er nettopp at det skal se bra ut på et tak. Hver plate er i realiteten et solcellepanel som også fungerer som yttertak.
Også pris var viktig for familien. Et skifertak er dyrt, men kan til gjengjeld vare i 100 år. Svedahl forteller at de hadde flere håndverkere på befaring før de landet på det endelige valget.
- Enkelte fortalte oss at betongstein kunne fungert. Det ville i så fall vært mye billigere. Men det hadde ikke kommet til å ha sett så bra ut, og det ville heller ikke gitt noe tilbake i form av strømproduksjon., sier Svedahl.
For å få lagt taket måtte han leie inn et lite firma fra Melhus, Takdesign AS. Firmaet er drevet av tyskeren Mathias Kunze som egenhendig reiste til Sveits hvor platene produseres for å lære seg å legge dem. Større byggfirmaer var ifølge Svedahl lunkne til oppdraget. Han har regnet på at solcelletaket vil lønne seg sammenlignet med å legge skifer på taket.
- I hvert fall i overskuelig fremtid. Et skifertak kan jo ligge i 100–200 år. Ser man så langt frem i tid blir det et vanskelig regnestykke, men vi tror dette vil lønne seg økonomisk, sier han.
Trønderenergi: enorm interesse
Kraftselskapet Trønderenergi tror Svedahl har gjort et smart grep. Når de nye automatiske strømmålerne installeres i alle trønderske hjem i løpet av de neste to årene, tror kommunikasjonsdirektør Bengt Eidem at flere vil installere solceller på taket.
- Vi ser at produsenter som blant andre Tesla og andre teknologigiganter lanserer lignende produkter. Når man får estetiske løsninger som integreres i bygget, samtidig som kostnaden går ned, får vi enda mer av dette, spår Eidem.
Trønderenergi lanserte selv en pilotordning i fjor, der de søkte etter huseiere som ønsket å installere solcellepaneler på taket. Responsen var massiv, noe Eidem mener er et tegn på at strømmarkedet kommer til å forandre seg radikalt.
- Det er usikkert hvor mye strøm som vil bli produsert fra solceller i vår del av verden, og så langt er det nok de mest klimabevisste og teknologiinteresserte som ønsker å få dette installert. Men prisene på solceller og batterier faller raskt og teknologien blir bedre, så etter hvert vil dette endre markedet, sier Eidem.
Vanskelig for kraftselskapene
For kraftselskapene betyr utviklingen store utfordringer. Mens de tidligere har vært så å si monopolister på kraftproduksjon, vil en utvikling med mange mikroprodusenter by på sterk konkurranse. I tillegg åpner de nye strømmålerne opp for at programvareprodusenter som blant andre Apple og Google kommer med produkter gjør at forbrukerne kan styre sitt eget strømforbruk i mye større grad enn i dag.
Mye på bakgrunn for dette, foreslo NTE under årets Trøndelagsmøte å slå sammen kraftselskapene i Trøndelag for å møte den nye konkurransen. NTE har også innledet et samarbeid med Kongsberg Digital for å finne nye muligheter for kraftselskapene mens markedet forandrer seg.
Trønderenergi har på sin side lansert den nevnte solpiloten, og i tillegg åpnet opp en egen inkubator i bygget sitt på Lerkendal. Der skal opptil 40 gründerbedrifter få kontor, forutsatt at de jobber med innovasjon innen fornybar energi som også kan gagne Trønderenergi på sikt.
For Svedahl på Malvik er imidlertid ikke motivasjonen å konkurrere mot kraftselskapene.
- Simuleringene vi gjorde viste at vi strømproduksjonen vår tilsvarer et redusert CO₂-utslipp på 9,7 tonn. Det gjør meg interessert, sier Svedahl.