Olje- og energiminister Tord Lien (Frp) la fredag frem regjeringens energimelding, der det slås fast at vannkraften skal være ryggraden i norsk energiforsyning.
Ifølge meldingen vil verneplanen for vassdrag hovedsakelig ligge fast, men regjeringen vil i noen tilfeller åpne for konsesjonsbehandling av kraftverk i vernede vassdrag. Dette skal kunne skje hvis utbygging vil ha stor flomdempende effekt eller annen vesentlig samfunnsnytte, og hvis miljøkonsekvensene er akseptable.
Gaula ble vernet mot utbygging i 1985, men ved flere tilfeller har kraftutbygging vært et tema. Allerede for ti år siden etterlyste Tord Lien, som da var stortingsrepresentant, en utbygging av de delene av Gaula som ikke var lakseførende.
Konsernsjef Ståle Gjersvold i Trønderenergi tror Gaula kan være et av vassdragene hvor det nå blir mest aktuelt å bygge ut, og sier at det absolutt kan være aktuelt for kraftkonsernet.
- I sidevassdrag til Gaula har det vært et par ordentlige flommer, så å åpne for utbygging er viktig for et flomperspektiv, men også for oss som vannkraftutbyggere, sier han.
Stortingsrepresentant Torhild Aarbergsbotten (H) fra Sør-Trøndelag, som sitter i energi- og miljøkomiteen, tror også at dette vil gi store muligheter til å bygge ut sideelvene til Gaula.
- Dette er det mange som har ønsket seg, sier hun.
- Frykter rasering
Leder Lars Haltbrekken i Naturvernforbundet sier derimot at de frykter en rasering av elver som hittil har vært vernet mot utbygging.
- Det har vært en hardhendt utbygging av norske elver de siste femti årene, men en av de viktigste seirene for naturen har vært verneplanene for vassdragene. Vi vil kjempe for at Stortinget slår fast de fortsatt er vernet for all fremtid, sier Haltbrekken.
- Er ikke dette noe man må godta når samfunnet skal bruke mindre fossil energi?
- Overhodet ikke. Det er store mengder energi å spare på effektivisering i norske bygg, der to offentlige utredninger viser at energibruken kan halveres. Det er også helt feil at verneplanene har stått i veien for vannkraften, sier Haltbrekken, og viser til at et stort antall utbygginger er godkjent siden årtusenskiftet.
Vil droppe rangering
I tillegg vil regjeringen avvikle den såkalte Samlet plan for vassdrag, der de ulike vannkraftprosjekter har blitt vurdert opp mot hverandre, og rangert etter konflikter og økonomi.
De mest konfliktfylte og kostbare prosjekter har nå ikke kunnet søke konsesjon, men regjeringen ønsker at alle større vannkraftprosjekter skal kunne konsesjonsbehandles direkte.
Stortingsrepresentant Torhild Aarbergsbotten (H) fra Sør-Trøndelag, som sitter i energi- og miljøkomiteen, sier til Adresseavisen at en slik avvikling vil ha liten praktisk betydning.
- Jeg tror at dette selvfølgelig vil vekke reaksjoner hos naturvernere, men man har vurdert at de praktiske konsekvensene vil være små. Ved direkte konsesjonsbehandling vil en få en mye grundigere vurdering av enkeltelementer, for eksempel flomvern, mener Aarbergsbotten, og sier at man uansett vil ta de samme hensynene til konflikter og samfunnsnytte.
- Overbyråkratisert
Regjeringen vil også innføre en ordning med tidlig avslag for energiprosjekter, der Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) kan si nei til større vind- og vannkraftprosjekter med store miljøkonsekvenser eller svak økonomi.
Ståle Gjersvold sier at det er på høy tid at saksbehandlingstiden kuttes ned.
- I dag tror jeg at saksbehandlingstiden fra søknad til utbygging er syv-åtte år. Denne bransjen er overbyråkratisert sammenlignet med for eksempel havbruksnæringen. Halvparten av byråkratene burde bli flyttet over på nye næringer, sier han.
Regjeringen vil også legge frem en nasjonal ramme for hvilke områder som egner seg for vindkraft, samtidig som ordningen med elsertifikater (subsidiering av ny fornybar kraftproduksjon) ikke forlenges etter 2021.
Gjersvold er enig i at elsertifikatene bør avvikles, men tror likevel det kan bli bygd ut nye vindkraftprosjekter uten denne støtten.
- Ja, jeg tror vindkraft vil være konkurransedyktig uten subsidier en gang mellom 2020 og 2030, så dette er klokt, ikke minst med tanke på vannkrafteierne, sier Gjersvold.
