For handelsstand og reiseliv i Røros er inntektene under Rørosmartnan avgjørende.
Denne uka er det knapt et bøttekott ledig for overnatting på Røros og det heller ikke mange meter ledig snødekt asfalt å bevege seg på heller. Mønstringen til den 164. Rørosmartnan kommer ikke bare tilreisende martnasselgere til gode: Også lokalt næringsliv, lag og foreninger får en solid økonomisk oppsving disse fem dagene. Og, jo da: Travelt er det.
- Det er helt sinnssykt, oppsummerer konstituert hotelldirektør Arne Sætereng ved Røros Hotell, som også har kafeen Kaffestuggu midt i smørøyet av Rørosmartnan. Aller travlest er det nemlig der.
- Omsetninga under martnan utgjør 15 prosent av årsomsetninga vår på Kaffestuggu. For hotellet tar vi inn om lag ti prosent av årstotalen disse fem dagene. Martnan betyr enormt mye for oss, sier han.
Les også: Advarer mot takras på Røros
Flere på jobb
Ne’i gatn (Røros’ ikoniske hovedgater Kjerkgata og Bergmannsgata), på Domus-senteret, ved hotellet i An-Magrittveien og ellers i Bergstaden, har lokalt reiseliv og handelsstanden årets travleste og mest innbringende dager under Rørosmartnan.
Hotellsengene ble stort sett booket fulle allerede etter fjorårets martnan.
- Vi kunne fylt hotellet to ganger. Minst, sier Sætereng.
Les også: Hvor mye forstår du av rørosdialekten?
Kaffestuggu, Vertshuset og Erzscheidergården drives alle av Røros Hotell AS. Selskapet har totalt 89 fast ansatte disse fire stedene. Under Rørosnartnan er opp mot 200 på lønningslista, og også administrasjonen må ut i vanlig drift. Selv tar Sætereng vakter som bartender.
Og Røros Hotell er ikke alene om å oppbemanne.
- Jeg tror de fleste setter på det de har av folk disse dagene. I tillegg er det studenter som kommer hjem under martnan og tar et tak, sier leder i Røros Handelsstand, Annette Trønnes ved klesbutikken K4 i Kjerkgata 4.
- Vi tar inn omtrent en månedsomsetning under Rørosmartnan. Omsetninga disse dagene gjør at vi klarer å drive resten av året. Røros er jo egentlig ikke stort nok for så mange butikker som vi har her. Det er tilreisende som gjør at det går, sier Trønnes.
Les også: Nominert i National Geographic-kåring
100 mill. – et lavt anslag
En grundig analyse av økonomien rundt Rørosmartnan er ikke gjort siden 2011. Den gang kom Norsk Turistutvikling i en ringvirkningsanalyse frem til et beløp som er gjentatt hvert år siden: 100 millioner kroner i omsetning, utover vanlig forbruk, under Rørosmartnan. 73 og 88 millioner kroner i forbruk på Røros. Resten er penger tilreisende bruker på vei til Bergstaden.
Men allerede i 2011 poengterte rapporten at 100 millioner var et forsiktig anslag.
- Ja, det er nok mer, men vi har ikke konkrete tall på det. Men inflasjonen alene tilsier at beløpet er høyere nå enn i 2011, sier martnassjef Lillian Sandnes.
Hun har jobbet med martnan på Røros siden 2000 og vært martnasgeneral siden 2005. Ingenting tilsier at pengestrømmen er blitt mindre siden analysen ble gjort.
- Vi har ikke plass til flere enn de 250 vi har og må hvert år si nei til mange. Og så har vi klart å holde besøkstallene oppe. All overnatting er fylt opp, NSB setter opp det de har av vogner mellom Trondheim og Hamar og så settes det opp 100 ekstra busser til Røros, sier Sandnes.
Her må vinterferien vente
Rørosmartnan er ikke direkte koordinert med vinterferien i Trøndelag og Sør-Norge. Men som regel sammenfaller det og bidrar stort til at 70 og 80 000 personer kommer til Røros under martnan.
I tillegg til de 1250 kommersielle sengeplassene som fylles av tilreisende, er det drøyt 3400 fritidsboliger i kommunen – tusen flere enn antallet ordinære boliger i Røros. Og vinterferien betyr hyttetur for svært mange.
For rørosingene, derimot, er det uaktuelt å legge skolens vinterferie til martnasuka. Til dét er det for mange som er i sving.
- Nei, vinterferie denne uka går ikke. Vi hadde ikke klart å gjennomføre Rørosmartnan uten dugnadsinnsatsen rørosingene legger ned, sier martnasgeneral Sandnes.
Les også: - Hyttefolket bruker 100 000 kr i året
Lag og foreninger tjener
På den ene siden er martnan, med blant annet 300 kulturelle arrangementer, helt avhengig av dugnadsarbeid. På den andre siden er diverse oppgaver under martnan viktig inntektskilde for lokale lag og foreninger.
- Vi har et tyvetalls lag og foreninger som tar dugnadsvakter for oss. Vi er oppe i minst 3–4000 dugnadstimer totalt. Rørosmartnan betaler ut en halv million kroner til ulike idrettslag, foreninger og andre for innsatsen som legges ned. I tillegg har mange lag utsalg og tombola under martnan. For enkelte kan det bety flere hundre tusen i inntekt, sier hun.
Ikke et mål å vokse
Rådmann Bernt Tennstrand formulerer den økonomiske betydningen av martnan for lag og foreninger slik:
- Pengene som genereres til lag og foreninger under martnan er svært viktig. Det gir dem ben å stå på, sier han.
- Når inntektene er så gode og betyr så mye for Røros; burde da et større potensial vært tatt ut?
- Det er ikke noe mål, men det kan jo finnes flere muligheter. De to hotellene våre, Røros Hotell og Bergstadens, har hatt sine beste sesonger noensinne. De har nesten full dekning det meste av året. Så da er det de som sier vi trenger et hotell til. Det er ikke et mål for kommunen, og jeg kjenner ikke til konkrete planer. Men det har vært interesserte aktører, sier rådmannen.
Martnassjefen har ikke noe målsetting om at Rørosmartnan skal bli særlig større.
- Målet vårt er å holde på kvaliteten og gi folk som kommer en god opplevelse, sier hun.
Tyv på Røros bet butikkeier