Han smiler gjerne, instituttleder Egil Tjåland. Men han vil at tall skal være riktig. Og at det kun er to studenter igjen på førsteåret i Petroleumsfag, slik det ble hevdet for noen uker siden, avviser han.
– 19 studenter på førsteåret har studierett hos oss. Og det er det tallet vi må forholde oss til. Men når det er sagt – også 19 er færre enn vi ønsker, sier Tjåland til Stavanger Aftenblad.
Petroleumsfag er den studieretningen på NTNU som er skreddersydd for leting etter og produksjon av olje og gass. I 2016 var det 29 studieplasser på studiet. 31 kvalifiserte søkere hadde faget på førsteplass.
– Vi gikk ned på antall plasser i fjor, litt for å følge bransjen for øvrig. Og vi får fortsatt veldig flinke studenter hit. Husk at vi stiller krav om at de minst må ha karakteren 4 i matematikk for å få komme inn. Det begynte vi med etter en av de forrige nedturene. Da kom det inn folk på studiet som ikke kom seg ut igjen fordi de ikke klarte eksamen, sier Tjåland.
To jobbtilbud til hver
Studentkullene på Petroleumsfag på NTNU følger trendene i bransjen. Årets avgangskull begynte i 2012, da oljebonanzaen herjet som mest. Rundt 90 studenter begynte. Oljeselskapene var desperate i jakten på ingeniører. Jobbtilbudene haglet til petroleumsstudentene, de fleste hadde fått seg jobb i god tid før studiet var fullført. Slik er ikke situasjonen for studentene som går ut nå.
Men Tjåland er ikke bekymret for dem.
– Studentene våre er så gode, at de vil klare seg. Jeg er heller ikke bekymret for instituttet, vi har en voksende aktivitet uavhengig av opptaket av nye studenter. Men jeg er bekymret for rekrutteringen til norsk oljeindustri. For hvis de vi utdanner, får seg jobb i en annen bransje, kan det bli vanskelig å få dem over i oljebransjen senere. Og hvis Norges viktigste og største industri ikke får tak i de beste folkene, når de vanskeligste feltene skal bygges ut, kostnadene skal ned og miljøet ivaretas, er det ikke bra. Heller ikke for Norge.
Ny jobbgaranti
Men Tjåland begynner å bli lei av å bekymre seg og forsvare petroleumsstudiet. Nå er han klar for å være offensiv og sende et klart signal til ungdom som vurderer hva de skal studere.
– Jeg garanterer at de som begynner hos oss til høsten, får seg jobb hvis de fullfører studiet i 2022. For å skjønne det, trengs det ikke krevende matematikk. Det er helt opplagt.
– På hvilken måte?
– Norsk oljebransje kommer snart i en pensjonsskvis. Vi har utdannet 2500 petroleumsingeniører over 43 år, og nå kommer det store kull som skal pensjonere seg. Så det er helt logisk at det kommer til å bli en utfordring for oljeselskapene å få tak i folk.
– Og hvis årets nye studenter ikke får seg jobb?
– Nei, det kommer de til å få. Kostnadene måtte ned på norsk sokkel. Men slankekuren må ikke gå for langt, en må begynne å spise igjen. Og vi ser at ting er i ferd med å skje, sier Tjåland.
Et tegn finner han på oppslagstavlen i gangen i etasjen under kontoret. Plakatene med etterlysning av studenter har kommet tilbake. Aker BP søker etter nyutdannede. Lundin tilbyr ettårige engasjementstillinger.
– Oljeselskapene gjør klokt i å begynne å tenke seg om. Hvem skal de ansette? Til årets opptak har NTNU satt kvoten til 25 studenter. Men hvis søknadene øker slik som jeg håper, vil vi kunne øke kvoten betraktelig, sier Tjåland.
Har oljebransjen lært?
Han håper nå at bransjen har lært. Selv har Tjåland vært med på tre oljenedturer.
– Vi har sett dette før, men håpet nå er at man har lært. Det beste for alle er at tilsiget av nyutdannede er jevnt. Det er ikke heldig for noen at de kan hoppe fra stilling til stilling, hverken for kostnadsnivået eller for den enkelte.
At noen studenter har hoppet fra Petroleumsfag til andre sivilingeniørstudier på NTNU, er ikke Tjåland bekymret for.
– Sivilingeniørstudiene har stort sett samme fag de to første årene. Når ting begynner å røre litt mer på seg i oljebransjen, og jobbmarkedet bedrer seg, tror jeg mange vil se at det likevel er her det er enklest å få seg jobb. Så jeg tror de kommer til å komme tilbake til oss igjen fra de andre studieretningene, sier han.
