Fra nyttår strammet Finansdepartementet inn reglene for hvor mye bankene kan låne ut til bolig, til maksimalt fem ganger bruttoinntekten. Når også hytta betales med lån, vil flere nå lånetaket, forteller privatøkonom Endre Jo Reite i Sparebank 1 SMN.

- Hyttekjøperne blir yngre og yngre. Mange av dem er akkurat ferdig med å bytte fra sin første leilighet til rekkehus eller enebolig, og har typisk strukket økonomien langt i forhold til boliglån. Hvis de ikke sparer til hytte, kommer de fort opp i maks fem ganger bruttoinntekts-regelen, sier Reite.

Låner 90 %

Samtidig som at hyttekjøperne blir yngre, betales hytta med penger lånt i banken. Det er de yngste som har høyest lånefinansiering. De som er fra 29 til 39 år låner 90 prosent av kjøpesummen for hytta og bruker boligverdien som resten av egenkapitalen, viser en gjennomgang av Sparebank 1 SMNs utlån. Hyttene til dem som er 60 år og oppover har i gjennomsnitt en belåning 70 prosent.

- Mens hyttekjøpet før kanskje var noe man gjorde mot slutten av 40-årene, er kjøperne nå yngre og helt nede i 35 år. De yngre kjøper oftest dyrere og mer moderne hytter, på ganske populære steder. Vi ser den samme trenden for hytter som for boliger, at kjøperne har blitt yngre, sier Reite.

- Lav rente gir fristelse

Foruten innstrammingen som gjør at bolig- og hyttekjøpere kan ha maks fem ganger bruttoinntekten i lån, kreves det at kjøperne må ha minst 15 prosent i egenkapital ved boligkjøpet. For å få hyttelån må du ha 20-30 prosent egenkapital eller sikkerhet, opplyser Reite.

- Det blir i alle fall en større utfordring når de møter en ny lånebegrensning. Selv om de har god sikkerhet, vil de likevel stange i fem ganger bruttoinntekts-regelen, uansett hvor mye eller lite de har i boliggjeld, sier Reite.

Han peker på at boligprisøkningen de siste årene har gitt låntakerne mye ledig sikkerhet, slik at de har kunnet øke lånene sine fordi boligene er mer verdt.

- Rentekostnaden ved å kjøpe hytte er lave, og det har gjort fristelsen til å kjøpe større. Mange føler at de har fått bedre råd på grunn av den leve renta, sier Reite.

Må ha kausjonister

Strengere regler for boliglån, har ført til at flere de sist årene har fått hjelp av foreldrene eller andre i familien til å kjøpe bolig. Mens foreldrene tidligere stilte egen bolig som tilleggssikkerhet for barnas lån, er de nå også medlåntaker, for at barna skal får mulighet til å kjøpe boligen de vil ha, forteller Reite.

- Denne sammenblandingen av økonomiene er utfordrende fremover. Foreldrene hjelper de unge som medlåntaker for at barnas boligkjøp ikke skal stoppes av regelen om maks fem ganger bruttoinntekten i lån, og det kan begrense foreldrenes mulighet til selv å kjøp ny bolig eller hytte. Flere har foreldre som kausjonister og medlåntakere, og nå kan de bli kausjonister og medlåntakere lengre, fordi barna også vil realisere hyttedrømmen, sier Reite.

Gjennomsnittshytta i Trøndelag koster rundt 1,6 millioner, mens snittprisen på hytter som omsettes er litt høyere, fordi litt dyrere hytter omsettes oftere. Reite forteller at nyere hytter som koster mellom 2 og 3,5 millioner omsettes hyppigst.

Økte hyttepriser

I Oppdal var medianprisen (prisen i midten ved rangering) for ei hytte 2 360 000 kroner i fjor, og det var en økning på 360 000 kroner fra 2015. Det ble solgt 95 brukte fritidsboliger i Oppdal i fjor, og det er 26 flere enn i 2015, viser statistikk fra Eiendom Norge.

Reite råder folk til å tenke seg om hvis de må låne mye.

- For de yngste er rådet å vente med hytte til man er etablert i boligen man ser for seg å bo igjennom voksenlivet. Det er dumt å la en hytte være et hinder og en belastning som gjør boligbytter vanskelig. Tenk også gjerne på hvordan man i stedet kan bruke hytter i familien bedre, eller leie, sier Reite.

-Døgnprisen er høy

Han peker på at kostnadene ved å ha hytte er høye.

- Det er viktig å huske at det er en investering i trivsel, og ikke for økonomisk gevinst. Det er sjelden god økonomi i forhold til kostnadene per dag man bruker den, med mindre man leier ut, sier Reite.

Han minner om det tar lengre tid å selge en hytte enn en bolig.

- Hyttepriser svinger, og prisutviklingen har vært dårligere enn for bolig. Hytta er ofte vanskelig å selge raskt, ikke minst hvis boligmarkedet er dårlig. Da er hytte gjerne det siste folk tenker på. Rådet er derfor å vente med hytte til du har en robust økonomi, og en buffer til å tåle om noe skulle skje, sier Reite.

- De yngre kjøper oftest dyrere og mer moderne hytter, på ganske populære steder, sier privatøkonom Endre Jo Reite i Sparebank 1 SMN, om hyttekjøpere som låner i banken. Foto: THERESE ALICE SANNE