- Det er liten tvil om at vi står foran en ny industriell revolusjon som vil endre samfunnet vårt, og i en overgangsfase kan dette bli smertefullt, sier Odd Jostein Svendsli som er administrerende direktør i selskapet Aia Science som jobber med kunstig intelligens. De leverer software til bedrifter som vil ta i bruk sanntidsanalyse av data.

- I dag finnes det sensorer som samler data overalt. Problemet er å få brukt denne informasjonen til noe fornuftig. Det skal vi hjelpe til med, sier Svendsli.

Kunstig intelligens er teknologien som brukes for å gi datamaskiner og programmer mest mulig intelligente responser.

I dag er det kun Svendsli og en ansatt som har kontorplass hos fornyinkubatoren Watts Up i Trønderenergibygget, mens de har seks ansatte i Oslo. Men oppe i femte etasje på Lerkendal er ambisjonene gedigne.

Alle vil bli mer produktive

- Målet er å være tolv ansatte til sommeren, minst 20 i løpet av året og 40–50 i løpet av neste år, så en dobling året etter der igjen. Ja, ambisjonene er skyhøye. Vi vil bli blant de aller beste i verden på kunstig intelligens, sier Svendsli som selv er sivilingeniør og han var i sin tid med på oppstarten av suksessbedriften Atmel.

NTNU Accel og Investinor er inne som investorer i Aia Science, sammen med en rekke private investorer. Morsbedriften Numascale er største eier, og gjennom dem er også Statoil og Proventure store eiere.

- Utviklingen går raskt, med ny teknologi kommer mange muligheter som bare venter på å bli tatt i bruk. Det er mye snakk om roboter og kunstig intelligens om dagen. Mange frykter at ny teknologi gjør oss arbeidsledige, men det er ikke jeg redd for. Jeg tror heller at den nye teknologien vil gjøre oss alle flinkere i jobbene våre. Vi kan alle jobbe mer effektivt og dermed blir mer produktive, sier Svendsli som kommer med et eksempel:

- La oss si at det er mange mekaniker som jobber på en stor maskin. Vi kan sette sensorer på maskinen og finne ut hvordan den flinkeste mekanikeren jobber for å finne feil. Detter lager vi algoritmer som gjør at alle kan jobbe like effektivt som den beste. Alle blir dermed like god som den beste, og den beste kan fokusere på å bli enda bedre, sier Svendsli.

Skattelegg gjerne roboter

- Vi har vært gjennom flere industrielle revolusjoner tidligere også, og husk at hver gang har arbeiderne funnet seg nye oppgaver. Det er jeg sikker på at vi skje nå også. Mange av dagens arbeidsoppgaver vil forsvinne, men det vil komme nye oppgaven og jeg tror sluttsummen blir bedre. Og så er det selvsagt mye kunstig intelligens ikke kan gjøre, som å vise omsorg, ha varme hender og være kreativ, sier Svendsli som ikke legger skjul på at fremtiden kan bli smertefull.

- Mange vil måtte skifte jobb, det blir store endringer for de fleste. Alle kan bli utkonkurrert, banker er i faresonen, media er også det, samt blant annet energibransjen og kollektivtransporten. Det vil komme en overgangsperiode som mange vil merke på kroppen, men jeg føler meg sikker på at alle vil få spennende oppgaver til slutt. Det som er enklest å autonomisere er enkle rutinejobber, og om fem-ti år vil de som i dag har rutinejobber ha mer spennende oppgaver. Men ja, også jeg synes dette er krevende, jeg har hatt lange diskusjoner rundt dette med meg selv, medgir Svendsli som er for skattlegging av roboter.

- Det er en interessant tanke, ettersom markedet er fortsatt ikke klart for kunstig intelligens. Men det bør skje gjennom selskapsskatt, siden det er viktig at regjeringen tetter igjen hullene for internasjonale aktører.

Alle må ha meningsfulle jobber

Svendsli er likevel opptatt av at vi trenger kunstig intelligens.

- Samfunnsutviklingen både i Norge og resten av verden er slik at befolkningen bare blir eldre og eldre, vi blir stadig færre i arbeidsfør alder, og hvis vi skal være færre som jobber, men samtidig ha samme levestandard så må vi bruke teknologien. Idag er det også slik at oljebransjen har Norges desidert mest lønnsomme arbeidere. En ansatt i oljebransjen forsørger 16 andre, og når de pengene tar slutt så trengs det nye områder å satse på, sier Svendsli.

Svendsli er sikker på at de fleste selskaper vil tjene på å bruke roboter.

- Jeg er sikker på at vi lett kan bidra til å redusere kostnadene med 15–20 prosent til ethvert selskap, for noen hele 50–60 prosent, ser Svendsli.

- Dette er penger som går rett på bunnlinja, men jeg tror ikke på borgerlønn og at vi alle bare skal sitte hjemme, mens robotene jobber. Vi må alle ha meningsfulle jobber å gå til også i fremtiden. Men ja, roboter vil ta flere og flere jobber. Mulighetene er enorme, konsekvensene er store og samfunnet trenger utvikling, sier Svendsli.

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter.

SE OGSÅ: Denne roboten drikker sammen med deg