- LO er ute etter meg fordi jeg ble et problematisk talerør i media, sier Brøndbo, som flere ganger har kritisert fagbevegelsens sterke innflytelse i norsk arbeidsliv.

I mai ble det kjent at han hadde meldt overgang fra Arbeiderpartiet til Høyre, og av Ap-topp Ingvild Kjerkol ble han kalt en kapitalist som ikke ville bidra like mye til fellesskapet som Ap's politikk legger opp til (Ingvild Kjerkol understreker at hun aldri har uttalt seg om konflikten ved Brøndbos bedrift, journ.anm).

16. mai i år ble det så kjent at Namdal Bilopphuggeri, der D.D.E.-vokalisten er daglig leder, styreleder og medeier, har blitt saksøkt av en oppsagt ansatt.

Kvinnen mente at oppsigelsen var usaklig. I stevningen hevdet hun at den reelle bakgrunnen var et anstrengt forhold mellom henne og Brøndbo, og at han skal ha trakassert henne flere ganger.

LO-advokat Jan Arild Vikan avviser at søksmålet er en del av en kampanje (se hans svar lenger ned i saken).

- Sjokkskadde og slitne

Mandag ettermiddag møtte Adresseavisen Brøndbo og hans kone Lise Greftegreff, som også er ansatt og medeier i bilopphuggeriet. Hos advokat Endre Kolbjørnsen i Trondheim kom de med sitt syn på saken, som de tidligere ikke har ønsket å kommentere.

- Vi er sjokkskadde og vi er slitne. Vi er forbannet på prosessen vi har blitt dratt inn i, og vi er skuffet over at det går an å komme med slike beskyldninger, sier Brøndbo om søksmålet og medieoppslagene.

Kvinnen jobbet med å registrere deler ved bilopphuggeriet, men ble oppsagt fra stillingen i begynnelsen av mars i år. Opprinnelig krevde hun å få beholde jobben ved bilopphuggeriet, og i stevningen foreslo hennes advokat, Jan Arild Vikan ved LOs juridiske kontor i Midt-Norge, en oppreisning på til sammen rundt 200 000 kroner.

Etter å ha fått stevningen foreslo Brøndbos tidligere advokat et forlik der bilopphuggeriet tilbød å trekke tilbake oppsigelsen, samtidig som de ville betale henne 200 000 kroner i erstatning. Til gjengjeld måtte avtalen være hemmelig, og søksmålet trekkes tilbake.

Dette ble ikke godtatt av kvinnen, som nå i stedet ville slutte i jobben mot samme erstatning og ett års etterlønn. Dette kravet har senere steget til to års lønn og samme erstatning, ifølge Kolbjørnsen.

Medeiere: Bjarne Brøndbo og kona Lise Greftegreff eier bilopphuggeriet sammen. Til høyre: advokat Endre Kolbjørnsen. Foto: Espen Bakken, Adresseavisen

- For å få saken ut av veien

Kolbjørnsen avviser samtidig at forliksforslaget medførte en erkjennelse av at oppsigelsen var urettmessig:

- Det som skjedde var at denne saken eksploderte i pressen, og det er ikke til å stikke under stol at Bjarne har en jobb ved siden av. Det var sterkt belastende at dette kom i media, og det var derfor verdt å betale seg ut av det. Uten å erkjenne noe som helst ansvar, men for å få saken ut av veien, sier Kolbjørnsen, mens Brøndbo legger til:

- Det er veldig vanskelig for meg å vurdere de oppslagene som har vært, opp imot de jobbene jeg gjør som artisten Bjarne Brøndbo. Men vet aldri hva prisen blir i den andre enden. Jeg vil nesten gå som langt som å kalle det moderne utpressing, sier han.

Forslag: Advokat Endre Kolbjørnsen sier at forslaget til forlik ikke medførte noen innrømmelse av ansvar fra Brøndbos side. Foto: Espen Bakken, Adresseavisen

I stevningen ble det beskrevet flere konfrontasjoner mellom Brøndbo og kvinnen, men han avviser at det var noen konflikt mellom dem før hun mistet jobben.

- Vi har brukt advokat for å kjøre en ryddig prosess, som så førte til denne nedbemanningen. Vi er ikke jurister og best på arbeidsrett, og da bruker vi advokat for å være sikker på at vi gjør det riktige. Men på et eller annet tidspunkt tok dette en helt annen retning, sier Brøndbo.

I stevningen fra kvinnen ble det hevdet at bedriften ikke fulgte ansiennitetsprinsippet da hun ble oppsagt, og at det ikke var saklig grunnlag for å fravike dette. Det ble også påpekt at innsparinger ikke ble nevnt i et allmøte for ansatte i januar i år, og at oppsigelsen i realiteten var en forlengelse av Brøndbos behandling av henne.

Effektivisering

I det formelle tilsvaret fra bilopphuggeriet legges det derimot ved e-postkorrespondanse med leverandøren for et nytt registreringssystem for bildeler, som viser at de undersøkte mulighetene for å skaffe et nytt system for deleregistrering allerede fra august i fjor.

Det nye systemet ville medføre en effektivisering tilsvarende ett årsverk i bedriften, og kvinnen var den siste som var ansatt med ansvar for deleregistrering, ifølge tilsvaret.

- Vi er opptatt av å skape noe, og av og til må vi gjøre valg. Noen ganger er valgene veldig populære, mens andre ganger må du ta valg som er ubehagelige for noen. Det er ikke artig å nedbemanne, men det var det riktige å gjøre. Jeg visste tidlig at effektiviseringsgevinsten var ett årsverk, men vi valgte likevel å snu hver stein og å ta med tillitsvalgte i prosessen, sier han.

Brøndbo sier at han hadde et «fantastisk forhold» til kvinnen, og erkjenner bare ett tilfelle der han hevet stemmen, ifølge seg selv. Ifølge stevningen fra kvinnen var han forbannet og truende, men det avviser han:

- Jeg hadde en forholdsvis klar tilbakemelding, men det må være lov å gi en beskjed. Jeg er følelsesmessig anlagt slik at jeg både kan ta til tårene og jeg kan bli engasjert, sier Brøndbo.

I søksmålet fra kvinnen står det at hun etter oppsigelsen ble satt til å rundvaske toalettet med en oppvaskbørste, men det avvises også. Brøndbo sier at det var hennes eget forslag å vaske, og at hun fikk utstyret hun trengte. Det legges også ved et bilde fra den aktuelle episoden.

- Hvis noen tror at jeg har bedt noen om å vaske et golv med en dobørste. Det er så absurd at jeg tror ikke det gikk an å skrive noe sånt, sier han.

Sammen: Lise Greftegreff og Brøndbo jobber begge ved bedriften. Foto: Espen Bakken, Adresseavisen

- Uthengt i media

Brøndbo sier også at det er uriktig at det har vært flere arbeidskonflikter med bilopphuggeriet, og mener det er en del av den samme kampanjen fra LO. Han sier at de ved ett tilfelle har betalt ut 25 000 kroner til en tidligere ansatt, for å få en sak ut av veien.

Brøndbo avviser også at hans kritikk av fagbevegelsen har bakgrunn i konflikter på bilopphuggeriet, og sier at de lenge har hatt et godt forhold til Fellesforbundet i Namdal. Han mener at saken eskalerte da den havnet hos LO i Trondheim.

- Jeg syns at vi skal ta vare på folk som ikke klarer seg selv, men vi må kunne stille krav også. Jeg synes derfor det er trist å bli uthengt i media. Jeg tror jeg med hånda med hjertet kan si at jeg ikke har gjort noe galt. Vi har gått fra underskudd til overskudd i denne bedriften, og jeg er kjempestolt over det vi har gjort. Det LO og Fellesforbundet gjør i denne saken, det viser at de ikke tar samfunnsansvar, sier han.

LO avviser kampanje

LO-advokat Jan Arild Vikan sier at påstanden om at Brøndbo er utsatt for en svertekampanje fra fagbevegelsen bare er tøys. På spørsmål om tidligere kritikk fra Brøndbo har falt LO tungt for brystet, svarer han:

- Det er helt ukjent for meg.

Vikan bekrefter at kvinnen ikke lenger ønsker å fortsette i jobben ved bilopphuggeriet, og at hun nå krever to års etterlønn i tillegg til erstatning.

- Det er fordi dette er et spørsmål om hvor lang tid det vil ta for henne å komme i arbeid igjen, noe som er svært usikkert. Hun mener det vil ta lang tid ettersom hun er bundet til hjemstedet og har lav utdanningskompetanse, sier han.

- Svært risikabelt

Han avviser også at søksmålet er en form for utpressing av Brøndbo.

- Det har ikke noen betydning for erstatningsbeløpet at han er en kjent artist. Det reflekterer belastningen arbeidstakeren har blitt utsatt for, og hvor vanskelig det er å finne nytt arbeid, sier han.

Vikan sier at opplysningene om bakgrunnen for effektiviseringen er nye for ham, og at partene har forskjellig syn på omfang og intensitet i det kvinnen har kalt for trakassering. Når det gjelder påstandene om toalettvasking, så sier han at han forholder seg til det partene forklarer.

Organisasjonsarbeider Knut Skåle i Fellesforbundet i Namdal sier at det får være Brøndbos påstand at de farer med løgn rundt antall arbeidskonflikter ved bedriften.

- Jeg ville sett på det som svært risikabelt å sette fram slike påstander hvis vi ikke hadde belegg for det, skriver Skåle i en tekstmelding til Adresseavisen.