Sachs er professor i bærekraftig utvikling og helsepolitikk ved Columbia University i New York, og har i mange år vært en av verdens mest profilerte og omtalte økonomer.

Han har i det siste vært en av de skarpeste kritikerne av president Donald Trumps avgjørelse om å trekke USA ut av klimaavtalen fra Paris, som han mener setter fremtiden til kloden i spill.

Sachs har også vært kritisk til fortsatt olje- og gassutvinning i arktiske områder. Bare noen timer før professoren gikk på scenen under Starmus-festivalen i Trondheim onsdag, offentliggjorde Olje- og energidepartementet en storstilt utlysning av nye leteblokker i Barentshavet.

Nesten halvparten av de utlyste blokkene i Barentshavet ligger nord for Norges hittil nordligste oljefunn, ifølge NTB.

Tvilende professor

Sachs sier til Adresseavisen at han tviler på om lete- og utvinning i Barentshavet vil være en god investering, verken for landet eller for selskapene som søker på letelisensene.

- Det er mulig selskapene vil ønske å lete (i Barentshavet, journ.anm.), men jeg vil tvile på om de vil finne det lønnsomt i fremtiden. Hvis de derimot finner det lønnsomt, så vil det bety at vi har sviktet når det gjelder klimaendringene, og vil leve i en alt for farlig verden, sier Sachs.

Regjeringen lyser ut til sammen 102 leteblokker i den 24. konsesjonsrunden. 93 av blokkene ligger i Barentshavet, mens ni blokker ligger i Norskehavet utenfor Midt-Norge.

Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) sier at regjeringen vil føre en «aktiv tildelingspolitikk» overfor petroleumsindustrien.

- Nytt leteareal er avgjørende for langsiktig aktivitet, verdiskaping og lønnsom sysselsetting i petroleumsnæringen over hele landet. Det er fortsatt lønnsom aktivitet på sokkelen som gir arbeidsplasser og statlige inntekter, sier Søviknes på departements hjemmesider.

- Norsk paradoks

Jeffrey Sachs mener derimot at det allerede er funnet mer enn nok olje- og gassressurser enn det som kan forbrukes i en verden der klimamålene oppnås. Han sier at ressursene med de laveste utvinningskostnadene per fat ligger i Midtøsten, og tviler på at Barentshavet vil være konkurransedyktig.

- En må spørre seg om vi kan produsere olje til under 15 dollar per fat, når alle kostnadene tas med i regnestykket. Det er mer eller mindre den langsiktige marginalkostnaden når vi ser på de enorme ressursene som allerede fins i Midtøsten. Kanskje er den opp mot 25 dollar per fat. Kan Barentshavet virkelig konkurrere mot det? Jeg tviler på det, selv om jeg ikke er en energiingeniør, sier Sachs.

En artikkel i en amerikanske storavisen New York Times omtalte nylig det «norske paradokset», og spurte om Norge både kan være en ledende klimanasjon og en stor olje- og gasseksportør.

På spørsmål om hvordan han mener Norge håndterer dette paradokset, sier Sachs:

- I det store og hele gjør Norge en strålende jobb når det kommer til bærekraftig utvikling. De er blant de beste i verden. Men jeg har ved mange anledninger foreslått at Statoil, som er på vei inn offshore vindkraft, bør revurdere leting og utvikling i Arktis. Vi må fase ut denne industrien, og jeg tror i stedet Statoil kan bli verdensledende innen havvind som er en enorm fremtidig energiressurs, sier han.

Tviler: Jeffrey Sachs tviler på at oljeressursene i Barentshavet vil være konkurransedyktige i en verden der klimamålene nås. Foto: Mariann Dybdahl, Adresseavisen

Billigere fornybar

Ifølge en fersk rapport fra nyhetsbyrået Bloomberg faller kostnadene knyttet til fornybar energi raskt, særlig innen solenergi. Kull og andre fossile energikilder vil derfor utkonkurreres raskere enn antatt, ifølge rapporten.

Sachs sier at han ikke tror markedskreftene alene vil løse klimaspørsmålet.

- Jeg tviler på at markedet i seg selv vil løse dette problemet, fordi markedet tar ikke fullt hensyn til de sosiale kostnadene knyttet til kull og billig olje og gass. Og det er nok av det siste til å ødelegge verden. Markedet må få hjelp av karbonprising eller reguleringer som tar høyde for de sosiale kostnadene. Jeg tror ikke markedssignaler i seg selv vil være nok til å forhindre denne krisen, sier han.