Taket på Dora 2 huser visstnok Trondheims største koloni med fiskemåker. Folk som kommer for nær reirplassene, blir møtt av skrik og skiting. På denne tiden av året er det et himla leven på Nyhavna.
Trondheim Havn holder hus i et nytt kontorbygg som ligger vegg i vegg med tyskernes halvferdige ubåtbunker. Fra innsiden er det måke-trygt utsyn til det styggvakre murbygget og dets fjærkledde leietagere. De siste månedene og ukene er det ikke alle på innsiden som har brydd seg om utsikten til måker, havneområder, krigshistorie og tjukke og høye murer.
Samarbeidstrøbbel
To daglige ledere, det vil si nåværende og forrige havnedirektør, har sagt opp på grunn av at de ikke greide å samarbeide med styrelederen. Det gikk to uker fra saken ble kjent for allmennheten til det ble vedtatt utskiftinger i styret.
Styreleder Otto Frøseth ble byttet ut med ringreven Roar Arntzen. Aktører som Adresseavisen har snakket med peker på at Frøseth ønsket å fremstå som den sterke, og at det var en viktig del av problemet.
Startet rabalderet
Det som tidlig i juni startet rabalderet om havna, var begrunnelsen fra havnedirektør Einar M. Hjorthol (58) da han sa opp stillingen sin. «Jeg er skuffet over at jeg ikke har klart å etablere et bedre samarbeid med styreleder», sa Hjorthol. Først sa han det på et allmøte for de ansatte. Deretter bekreftet han utsagnet i Adresseavisen og la til at samarbeidsproblemene har bygd seg opp over tid. Hva som utløste hans oppsigelse, skal vi komme tilbake til. Det stoppet ikke der, bare som en konflikt mellom sittende havnedirektør og styrelederen.
Den forrige havnedirektøren, Wollert Krohn-Hansen (68), bekreftet at han valgte å pensjonere seg tidligere enn han opprinnelig hadde tenkt. Da han sa opp, ble det gitt en nøytral begrunnelse. Det har nå kommet frem at samarbeidsproblemene med Frøseth var den utløsende årsaken til at Krohn-Hansen valgte å slutte.
Dermed var ikke dette lenger en sak bare mellom en styreleder og en daglig leder med dårlig personkjemi. Dette var noe mer, fordi det berører styring og ledelse i en av Trøndelags viktigste samfunnsinstitusjoner.
Årsak 1: Personlige egenskaper
Også andre, tidligere ledere og styremedlemmer i havneselskapet, forteller til Adresseavisen om frustrasjoner som de mener skyldes styrelederen. Flere kilder forteller at han skal ha opptrådt egenrådig, ha fratatt administrasjonen arbeidsoppgaver og skapt uklar ansvarsfordeling mellom styre og administrasjon. Han beskrives videre som det motsatte av en lagspiller. Lederstil og rolleblanding er andre uttrykk som brukes for å karakterisere negative sider ved Frøseth som styreleder. Adresseavisen har snakket med en rekke aktører i saken. Utover det Hjorthol og Krohn-Hansen har uttalt, er det ingen andre som offentlig vil kritisere den avgåtte styrelederen.
Adresseavisen har lagt frem karakteristikkene for Otto Frøseth. Han gir følgende skriftlige svar:
- Når det gjelder spørsmål rundt mine styrelederegenskaper, så har vi gjennomført to styreevalueringer i den perioden jeg har vært leder. Den siste ble behandlet 4. mai i år. Ingen av disse evalueringene inneholder tilbakemeldinger på arbeidet i styret som støtter utsagnene fra Adresseavisens kilder; heller tvert imot, skriver den tidligere styrelederen i Trondheim Havn.
LES OGSÅ: Kaster hele styret unntatt ett medlem
«Bildet er blitt svekket»
Representantskapet representerer eierne og er det øverste organet i havneselskapet. I to korte utsagn på den åpne delen av representantskapsmøtet i Trondheim Havn 14. juni, sa Trondheims ordfører Rita Ottervik (Ap) indirekte noe om Frøseth og resten av det gamle styret. Ottervik sa følgende: «Valgkomiteens arbeid tok en ny vending da styremedlemmer, tillitsvalgte og ansatte tok kontakt med oss med bekymringer.» Hun sa videre: «Bildet av det sittende styret er blitt svekket i løpet av den siste uken.»
Representantskapets leder, Bjørn Iversen, sier at han fra eierhold ikke en eneste gang har registrert kritiske merkander til styrets leder eller til styret som sådan.
Den erfarne næringslivslederen Otto Frøseth (60) ble styreleder i 2013. Han har en imponerende CV. Frøseth har hatt lederjobber i 25 år, særlig i Siemens-konsernet. Han er utdannet elektronikkingeniør og i økonomifag. I dag jobber han i Investinor. Frøseth ble formelt oppnevnt av representantskapet, som er det øverste organet i Trondheim Havn interkommunale selskap. Styreleder kan i realiteten ikke utnevnes uten støtte fra rådhuset i Trondheim. Trondheim kommune eier 77 prosent av selskapet, og det meste av havnevirksomheten skjer i Trondheim. Og minst like viktig: Det er i Trondheim havneselskapet eier store områder som er sentrale for byens utvikling.
Årsak 2: Byutvikling
Personlige egenskaper hos styrelederen er altså den ene årsaken som flere peker på for å forklare hvorfor det gikk på tverke i havna. Byutvikling er det andre stikkordet. Mange av de konkrete episodene som blir trukket frem, handler om havnas rolle som stor eiendomsbesitter. Havneselskapet eier praktisk talt hele sjøfronten i de sentrale delene av byen. Området utgjør mer enn 750000 kvadratmeter.
LES OGSÅ: Flertallet vil ha flere boliger på Nyhavna
Trondheim Havn forvalter milliardverdier og står sentralt i Trondheims utvikling. Sett isolert på inntekter og verdier, er Trondheim Havn mer et eiendomsselskap enn et havneselskap. Verdiene i eiendommer er enorme, og i form av festeavgifter og leieinntekter, kommer to av tre kroner fra eiendommene. Havnedrift er selskapets kjernevirksomhet, men står for kun en tredel av inntektene.
Fingrene av fatet
Men havnedrift og eiendomsvirksomhet henger sammen. Områder som ikke er nødvendig til havnevirksomhet, kan tas i bruk til andre formål. Men fra dette utgangspunktet, er det minst tre problemer: For det første må virksomheter som er der i dag, flyttes til andre steder. For det andre er det en økonomisk hake. Selskapet Trondheim Havn vil gå kraftig i minus hvis det mister leieinntekter fra Nyhavna, som står sentralt i tautrekkingen. I fjor var overskuddet i havneselskapet 14 millioner kroner av en omsetning på 142 millioner. Etter det Adresseavisen kjenner til, har havna inntekter på om lag 30 millioner fra leietagere og festere på Nyhavna.
For det tredje blir havnevirksomheten beskyttet av norsk lov. Det er ikke slik at Trondheim og de andre kommunene som eier Trondheim Havn uten videre kan flytte eiendommer fra havneformål til andre formål. Havne- og farvannsloven gir eierne et rapp over fingrene hvis de klår for mye på havnekapitalen. En lovendring er på trappene, men havnekapitalen vil trolig fortsatt bli beskyttet.
LES OGSÅ: Vil unngå skrekkeksempel på Nyhavna
Fikk Frøseth et mandat?
Selv personer som selv har vært sentrale i saken, er usikre på hva som har vært Otto Frøseths og styrets mandat når det gjelder havnevirkomhet versus byutvikling. Dette blir nevnt som fire muligheter: 1. At han og resten av styret fikk i mandat fra representantskapet eller fra rådhuset i Trondheim å øke farten i byutviklingen. 2. At styringssignalet var å sette farten ned. 3. At signalet var å si én ting, men gjøre noe annet. En fjerde mulighet som skisseres er at Frøseth og styret ikke fikk signaler om byutvikling.
Adresseavisen har stilt Otto Frøseth spørsmål om mandat og styringssignaler, men han ønsker ikke å svare på disse eller andre spørsmål som angår selskapet Trondheim Havn.
Dette svarer Bjørn Iversen, leder i representantskapet, på spørsmål om Frøseth og styret fikk mandat om byutvikling fra eierne:
- Byutvikling har vært en gjenganger som orienteringssak på representantskapets møter, senest i desember i fjor. Jeg kan ikke huske at det en eneste gang har vært kritikk til orienteringer eller til arbeidet som er gjort, sier Iversen.
Adresseavisen har spurt Rita Ottervik om Frøseth og styret har fått føringer eller signaler om byutvikling fra ordføreren, politiske organer eller fra administrasjonen i Trondheim kommune. Hun svarer dette:
- Trondheim kommune har diskutert organisering og framdrift av byutviklinga i Nyhavna både i bystyret, formannskapet og i møter med selskapet. Rådmannen er bedt om å følge opp dette i dialog med styret.
På spørsmål om hva slags føringer og signaler styret har fått, viser Ottervik til at formannskapet har vært opptatt av organisasjonsmodell, god fremdrift og at Trondheim kommune bør ha en sentral rolle. Hun viser særlig til et vedtak fra formannskapet 20. desember i fjor. Ordføreren svarer ikke på om hun personlig har gitt signaler om byutvikling til den avgåtte styrelederen i havneselskapet.
Havneplan ble starten
Eiendommer og byutvikling har vært et sentralt punkt i konfliktene som har ridd selskapet. Basert på en rekke samtaler, intervjuer og dokumenter, kan Adresseavisen beskrive noe av det som har skjedd på innsiden og som har ført til uro og problemer.
I desember 2014 presenterte Frøseth for ordfører Rita Ottervik en ny arealplan for havneområdene. Planen viste hvilke områder som skulle tjene havneformål og hvilke områder som kunne brukes til byutvikling. En sak i Adresseavisen 16. desember 2014 var illustrert med skisser og tegninger som Trondheim Havn selv hadde fått laget.
Ifølge oppslaget kunne Kullkrankaia, som er ytterst på Nyhavna, bli Trondheims svar på Tjuvholmen i Oslo. Det som ikke kom frem da ordfører og styreleder smilte til fotografen, var at med arealplanen var ansvaret for byutvikling internt i havneselskapet i realiteten plassert hos Frøseth og resten av styret. Flere av Adresseavisens kilder peker på at arbeidet med planen ble vanskelig fordi styrelederen grep inn i administrasjonens virksomhet. Arbeidet med arealplanen blir beskrevet som den første konfrontasjonen mellom administrasjonen og den fortsatt nokså ferske styrelederen.
Eiendomssjefen gikk av
Omtrent samtidig med at administrasjonen var i innspurten i arbeidet med arealplanen, tok styrelederen initiativ til at det skulle opprettes en ny stilling som byutviklingssjef i havna. Det har lenge vært kjent at Wollert Krohn-Hansen, som da var havnedirektør, skal ha frarådet dette. Han mente selskapet hadde den kompetanse som var nødvendig og at rammebetingelsene for byutviklingsarbeidet ikke var klare for en slik ny stilling. Den daværende eiendomssjefen Siri Rønning valgte å si opp våren 2015. Det ble trangt om plassen da ansvaret for utvikling av eiendom skulle deles på to funksjoner. Rønning sier dette om det som skjedde: «Det var ulik oppfatning mellom styrets leder og administrasjonen om strategiske veivalg innenfor området verdiutvikling av eiendom. Som en konsekvens av det ba jeg om å bli løst fra min stilling i selskapet.»
LES OGSÅ: Frøseth: - Nye Nyhavna kan ta 50 år
I august 2016, med ny havnedirektør på plass, fikk Trondheim Havn omsider en person i den nye rollen som byutviklingssjef, den jobben Frøseth insisterte på å opprette. 31. mai i år, ni måneder etter at hun startet, sa Ingrid Sætherø opp jobben som byutviklingssjef i Trondheim Havn. Sætherø sier at hun har fått et jobbtilbud som hun har takket ja til. Hun går tilbake til sin gamle arbeidsgiver Koteng Eiendom. Sætherø, som tidligere har jobbet ved Byplankontoret i Trondheim kommune, sier at det ikke er noen direkte sammenheng mellom hennes avgang og konflikten i havneselskapet.
Administrasjonsstyrt?
Da Otto Frøseth ble styreleder, hadde Wollert Krohn-Hansen vært havnedirektør i 18 år. Han leverte oppsigelse to år etter at han fikk Frøseth som sjef. Krohn-Hansen gikk av åtte måneder senere, i februar 2016, da Hjorthol tiltrådte.
Forholdet mellom styre og administrasjon i 2014 og første del av 2015 blir av aktører beskrevet som at styret skulle bestemme mer, administrasjonen mindre. Andre ledere enn havnedirektøren ble kastet ut fra styremøter. Til og med havnedirektøren, det vil si den øverste administrative lederen i havneselskapet, ble sendt på dør i den posten som på styremøter ble kalt «styrets egentid».
I offentlige dokumenter er det spor av at også andre har oppfattet det slik at styret i havneselskapet har overtatt oppgaver fra administrasjonen. I et notat til formannskapet i Trondheim datert 13.06. skriver rådmann Morten Wolden følgende: « ... Samtidig har styret selv tatt en tydeligere rolle inn mot byutviklingsutfordringen, mens havnedirektøren med sin administrasjon har hatt hovedansvar for å utvikle havnevirksomheten.»
Samarbeidet skurret mellom styreleder og administrasjon. Også mellom styreleder og resten av styret var det anstrengt. Adresseavisen er kjent med at styremedlemmer mener at Frøseth tråkket inn på administrasjonens enemerker.
Adresseavisen har stilt Otto Frøseth en rekke spørsmål om forholdet mellom administrasjonen og styret, men han vil ikke svare på dem. Vi har spurt om han mener havna har vært for administrasjonsstyrt, om han mener Wollert Krohn-Hansen var en for sterk havnedirektør, om Frøseths rolle i stillingen som ble opprettet med en byutviklingssjef, om han har detaljstyrt administrasjonen, om styret har diskutert rollene til styret og administrasjonen og om samarbeidet generelt mellom ham som styreleder og nåværende og forrige havnedirektør.
Da begeret rant over
Da striden på toppen i havneselskapet ble offentlig kjent 2. juni, sa Einar Hjorthol at samarbeidsproblemene har bygd seg opp over tid. Han har ikke ønsket å utdype dette nærmere, men Adresseavisen vet at Hjorthol sa opp umiddelbart etter et styremøte 23. mai i år. På møtet ble Hjorthol kritisert for at han hadde opprettet en stilling som maritim sjef. Å opprette og endre stillinger er en administrativ jobb, men denne stillingen innebar en organisasjonsendring, og det skal vedtas av styret. Hjorthol var imidlertid av den oppfatning at han i en samtale med styreleder Otto Frøseth i januar fikk tillatelse til å gjennomføre en slik organisasjonsendring. Frøseth skal i møtet ikke ha svart direkte på dette. Dermed var begeret fullt for Hjorthol.
I stillingsbeskrivelsen for havnedirektøren står det at han/hun har myndighet til å fastsette arbeids- og ansvarsområder for sine nærmeste medarbeidere.
Otto Frøseth vil heller ikke svare på spørsmål om styremøtet 23. mai.
- Det er presis det jeg mener
Da konflikten ble allment kjent tidlig i juni, sa Wollert-Krohn-Hansen blant annet følgende: «At relasjonen mellom styreleder og havnedirektør ikke var slik den bør være, gjorde beslutningen om å si opp stillingen lett.»
Under den åpne delen av møtet i representantskapet i havneselskapet 14. juni, ble det valgt nytt styre. Før han ble skiftet ut, refererte Otto Frøseth for representantskapet en samtale han hadde hatt med Wollert Krohn-Hansen. Ifølge Frøseth hadde den forrige havnedirektøren da sagt seg enig i at han var blitt feilsitert i Adresseavisen om grunnen til at han sa opp jobben sin. Adresseavisen har spurt Krohn-Hansen om dette:
- Sa du i telefonsamtalen med Frøseth at du var feilsitert?
-Nei, det sa jeg ikke. Det jeg sa i Adresseavisen, er presis det jeg mener om saken, sier Wollert Krohn-Hansen.
Er snart på vingene
Einar M. Hjorthol sier at han ikke ønsker å kommentere saken.
- Det er viktig nå at Trondheim Havn har fokus på fremtiden, sier den avtroppende havnedirektøren.
Måkeungene på Nyhavna er snart flyvedyktige. Vinnerne i dette naturens brutale spill er de som har fått nok mat, ikke har falt utfor høye tak og som har berget seg fra hauken.
Det nye styret i Trondheim Havn interkommunale selskap har sitt første møte tirsdag 27. juni.