Hva hvis Adressa hadde startet opp i dag?

- Hvis jeg skulle startet opp Adressa nå, og avisa skulle overlevd de neste 250 årene?

Det har Kristina Brend (27), prosjektleder i Nxtmedia og gründer av Girl Geek Dinner som er en møteplass for teknologinteresserte kvinner, tenkt mye på.

- Jeg ville krevd at alle ansatte har teknologikompetanse, alt fra journalistene til resepsjonisten. Teknologien utvikler seg så fort, for ti år siden hadde vi ikke smarttelefon og den har hatt stor innvirkning på medievanene våre. Ti år er ingenting i et 250-års perspektiv. Man må rigge seg for fremtiden, og da er teknologikompetanse et minimum. Jeg ville ikke kvittet meg med de gode historiefortellerne, men også de må være i stand til å bruke alle de teknologiske verktøyene som gjør journalistikkarbeidet lettere. Vi bor jo i teknologihovedstaden, så det er absolutt mulig, sier Brend.

Her kan du lese hele den første utgaven av Adresseavisen som kom ut i 1767

SI DIN MENING: Hva bør Adresseavisen skrive om fra det nye Trøndelag?

- Har du noen eksempler på dette?

- Jeg synes det er viktig med mangfold blant kilder. Journalistene kunne for eksempel jobbe etter en algoritme som sier fra: «Nå er dette den tiende hvite mannen i 50-årene du intervjuer. Her er forslag til andre kilder». Teknologien kan også passe på etikken. Journalister vil alltid være subjektive, mens teknologien kan hjelpe oss å bli mer objektiv, sier Brend som også ville automatisert mer av nyhetsjournalistikken. Dette for å frigjøre journalistene til å gå mer i dybden.

- Mediehusene bør bli bedre til samarbeide om de løpende nyhetene, slik ville alle fått mer tid til å finne de unike historiene. Det er viktigere for meg, enn hvem som er først med selve nyheten, sier Brend.

Brend ser også for seg at hennes Adressa vet hva nettopp hun vil ha.

- Mediene vil bli mer personaliserte, hvor de vet hva hver enkelt er interessert i, og også hvordan de ønsker å få innhold presentert, i hvilket format og til hvilken tid. Men det må selvsagt ikke gjøres slik at vi blir ignorante og ikke lærer noe nytt. Nyheter kan ikke bare filtrert etter interesse, men også etter viktighet. Samfunnsoppdraget til media må bestå. Jeg ville dessuten tatt opp kampen mot «fake news» – vært en verifiserer og sikker kilde.

- Ville du hatt papirutgave?

- Nei, å begynne med det nå ville vært å bedt om å gå konkurs.

- Hvordan ville du finansiert den moderne Adresseavisen?

- Først og fremst må betaling være sømløst. Enten det er mikrobetaling for en artikkel i Opdalingen, eller å logge inn på et abonnement hos Adresseavisen. Den trenden man ser med lengre artikler på nett bygd opp med spenningsnivå vil jeg se mer av. Skal abonnementsmodellen bestå bør den utvides til å omfatte mye mer innhold og tjenester fra flere leverandører. Får vi en slutt på fordummende klikkjournalistikk vil den beste journalistikken vinne!

KOMMENTAR: Sjefredaktør Kirsti Husby: Mye er forandret på 250 år, men journalistikken er viktigere enn noen gang

Ville arrangert Adressa-konferansen

- Hadde jeg startet opp Adressa i dag ville det så klart blitt uten papir. Jeg bruker selv mest telefonen min med øretelefoner, jeg vil ha tekst, stillbilder, videoklipp og lyd på samme sted.

Det sier Kristine Fredriksen (26) leder for teknologi og innovasjon i Kjeldsberg og styreleder i Studentmediene. Hun tror brukerperspektivet blir viktigere, for med ny teknologi vet vi hva alle vil ha.

- Skal media kun lage innhold basert på brukerens ønsker?

- Det er jo et vanskelig spørsmål, siden vi kan få såkalte ekkokammer hvor alle leser kun det de er enig i. Det er en utvikling vi må være obs på, vi må også være obs på å ikke bare lage billige nyheter som gir mange klikk. Det må fortsatt lages gravende journalistikk. Det er lett å se at Adressa har ulike målgrupper i tankene, og dermed dukker det opp annet stoff i spaltene enn det ville gjort i min feed på Facebook. Det har vi alle bare godt av.

- Hvordan skal fremtidens Adressa finansieres?

- Det må tenkes nytt, og det må ses mer utover, gjerne til det store teknologimiljøet her i byen. Avisa må være frempå, teste ut nye konsepter og tørre å prøve. Kanskje skal dere ikke bare ansatte journalister i redaksjonen, men også forretningsutviklere og teknologer. Det må være en forretningsmodell som kan finansiere kvalitetsjournalistikk på brukerne sine premisser. Vio Media er et godt eksempel på hva Adressa kan la seg inspirere av når det kommer til brukerfokus. Vio er et slags Netflix for magasinjournalistikk, der kundene får tilgang på alt slags innhold på ett sted, til én pris. Jeg synes også det er veldig bra at Adressa har begynt med debattmøter. En årlig Adressa-konferanse, det kunne det blitt penger av!

- Kvalitetsjournalistikk er viktig for demokratiet

Overflod av informasjon

- Hadde Adressa startet opp i dag ville mediehuset blitt rent digitalt og multimedialt, men med lokalt fokus, sier seriegründer Borgar Ljosland (40) som nå jobber med strømmetjenesten Parrotplay.

Ljosland mener den journalistiske kjernen vil bestå, men at kommunikasjonen med brukeren i fremtiden vil skje gjennom digitale flater hvor du får det nettopp du vil ha.

- Push-kommunikasjonen vil bli brukertilpasset. Adressa vil også bygge seg opp til å bli det naturlige stedet for annen mediebruk ved å bruke innhold fra andre kilder og slå dette sammen med egne lokale data, og slik for eksempel kunne si hva som er mest lest på Gløshaugen. Adressa vil også oftere være vertskap for begivenheter, for eksempel ved å ha livereportere på gateplan under festivaler, sier Ljosland som mener fremtiden forretningsmodellen vil være lik det den er i dag.

- Samtidig blir det slik at jeg som bruker kun ville betale for det jeg vil ha. Jeg tror Adressa vil drive fangst av alle typer data og investere enda mer i prosjekter som ville føre til økt datatrafikk, som værstasjoner per husstand, svevestøvsensorer i byen, trafikkdata inn og ut av tettstedene og antall mennesker som er på byen og så gi dette i visualisert form tilbake til brukerne. Disse dataene ville også bli brukt til å øke relevans av anbefalinger på alt av nyhetsartikler til filmer på Netflix. Fremtidens Adressa vil produsere mer informasjon daglig enn en enkelt innbyggere vil klare å fordøy, mener Ljosland.

Menneskekjenneren i Adresseavisens resepsjon

Godt innhold er viktigst

Ingeborg Volan (38) er utviklingsredaktør i Adresseavisen. Hvis hun skulle startet Adressa i dag ville noe vært som nå.

- Kjernen hadde vært det samme: Å ha flinke journalister, fotografer og andre fagfolk som kan finne og fortelle de historiene som er viktige for folk i Midt-Norge. Uten det gode innholdet har ingen avis livets rett. Men jeg hadde neppe startet en papiravis. Det er mye billigere å publisere innhold digitalt. Dessuten gir internett muligheter for å blande langt flere innholdstyper enn tekst og bilder. Derfor hadde en ny redaksjon hatt langt flere som kan designe, skrive kode, jobbe med store mengder data og bruke teknologi på andre måter til å lage journalistikk enn vi har i dag, sier Volan.

Volan ville investert kraftig i teknologi til å hjelpe seg med å gjøre opplevelsen av journalistikken best mulig for leserne.

- Personaliseringsteknologi som gjør det lettere for deg å finne de sakene du er interessert i, for eksempel. Teknologien hadde nok også kommet mer i bruk internt til å automatisere de oppgavene som strengt tatt ikke må løses av mennesker, sånn at de folkene som får lønn kunne konsentrere seg om å lage den gode journalistikken. Dessuten ville vi jobbet enda tettere med de gode teknologimiljøene i Trondheim for å få hjelp til å finne ut hva journalistikk kan og bør være i framtida. Jeg lurer for eksempel på om det finnes smartere måter å organisere informasjonen på enn vi gjør i dag, om den klassiske nyhetsartikkelen er den beste måten å fortelle på og en hel masse annet, sier Volan.

Dette er hva trønderne bryr seg om