For årets festival, som markerer 100 år siden Ukas oppstart, forventer Finansstyret ved Studentersamfundet at det leveres et overskudd på 6,8 millioner.

Det tror festivalsjef Martin Næss at de skal klare:

- Vi jobber ut fra det tallet. Det er høyt, men de siste årene viser at Uka alltid klarer å levere, sier Næss.

Får stor inntekt fra revyen

Næss forteller at festivalen er avhengig av næringsliv og samarbeidspartnere for å levere et godt overskudd. Festivalen merker at kronekursen er svak og at det ikke er like enkelt å booke store, utenlandske artister. Næss er likevel positiv.

- Uka er fortsatt veldig populært, og vi opplever et godt billettsalg på de arrangementene vi har lagt ut til nå.

Foreløpig kan kulturprogrammet vise til artister som  HighasakiteFutureLorde og  Astrid S. Næss informerer om at nye arrangement vil lanseres jevnlig fram mot 10. september. I tillegg vil billettene til den tradisjonsrike Ukerevyen legges ut for salg etter hvert.

- Revyen er det arrangementet som har levd lengst og den er fortsatt viktig for oss. Vi ser at revyen har bred appell, både for studenter, tilreisende, næringsliv og Trondheims innbyggere. Det gjør det mulig å fylle mange forestillinger, og revyen gir oss gode inntekter, sier Næss.

Hovedsatsning for Statoil

Statoil har vært en av Ukas samarbeidspartnere siden 2003.

- Vi har støttet Uka siden 2003, og har vært deres hovedsamarbeidspartner siden 2007. Vi bidrar med økonomisk støtte og kompetanse, for eksempel i form av kursing, forteller Erik Haaland, pressetalsperson i Statoil.

Han sier at Uka er en av Statoils hovedsatsninger.

- Uka er en viktig arena for oss å være til stede på. Trondheim og særlig NTNU-miljøet har vært en viktig rekrutteringsarena for Statoil, og vi har et veldig godt samarbeid, sier Haaland.

LES DEBATTINNLEGGET: Ja, grønne studenter kan feste under UKA selv om Statoil er hovedsponsor

Finansierer resten av Samfundet

At Uka går med så stort overskudd, er helt etter planen. Festivalen ble i sin tid nemlig startet opp for å sikre økonomisk drift av Studentersamfundet.

- Studentersamfundet ble stiftet i 1910, og gikk tom for penger etter knappe 4–5 år. I 1917 arrangerte man en revy for å prøve og få inn pengene som manglet. Det var en stor suksess for miljøet og økonomien på Samfundet, og man gjentok det to år etterpå, forteller leder av Finansstyret ved Studentersamfundet, Dag Herrem.

Leder av Finansstyret, Dag Herrem, sier at Uka er viktig for driften av Samfundet. Foto: Steinar Fuglesøy

Siden har Uka blitt arrangert annethvert år, med unntak av i 1941 og 1943, da nazistene overtok Huset. Herrem forklarer at Samfundet har vært avhengig av overskuddet som Uka gir.

- 2016 var så vidt jeg vet første året i historien der Samfundet ikke gikk i underskudd. Framover skal vi prøve å få driften av huset til å gå i pluss uavhengig av inntektene fra Uka, sier Herrem.

Trenger større areal for videre vekst

Finansstyret og Herrem har satt som krav at Uka skal levere et overskudd på 6,8 millioner.

- Uka har alltid levert et overskudd som overgår Samfundet sine forventninger, og jeg har god tro på at det skjer i år også, sier Herrem.

Overskuddet fra Uka skal i stor grad spares til finansiering av et nybygg, forteller Herrem.

- Vi ønsker å bygge ut Studentersamfundet på Fengselstomta, og setter av deler av overskuddet til dette. Utbyggingen er også nødvendig for at vi skal kunne jobbe med å utvide Uka. Vi har få muligheter for videre vekst uten større arealer, sier han.

I tillegg går mye av overskudd av vedlikehold av Studentersamfundet. Bare i 2017 er 3 millioner satt av til renovering av toalettområdene, og det brukes 5–7 millioner årlig på teknisk vedlikehold.